Dag Hareide svarer ikke spesielt bra på hva humanisme er, mener Arnfinn Pettersen.

Dag Hareide og den uskikkelige humanismen

– Humanismen er ganske enkelt ikke et vedheng ved livssynet mitt, det er kjernen i livssynet. Enten Dag Hareide liker det eller ikke, skriver Arnfinn Pettersen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.11.2011 kl 11:04

Stortinget er i ferd med å vedta en ny paragraf 2 i Grunnloven. Den omtales gjerne som «verdiparagrafen» og lyder «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv». Denne paragrafen danner utgangspunktet for Dag Hareides bok Humanisme, utgitt i Universitetsforlagets Hva er-serie.

Den nye paragrafen er, som resten av utkastet til ny grunnlov (det er ikke endelig vedtatt ennå, det må først godkjennes for annen gang av inneværende storting), resultat av en langvarig politisk dragkamp. For Hareide derimot, kan det virke som om paragrafen er en slags naturkatastrofe som har ramlet i hodet på oss og som vi må finne en eller annen måte å forholde oss til.

Praktisk nok er Dag Hareide rektor ved Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi – som i årevis har kjempet for at dens egen forståelse av humanismebegrepet skal få forrang – så han trengte ikke å gå så langt for å finne et svar på hvordan. Men hvor godt er egentlig svaret?

Hareide ser humanismen som et slags mellomlag mellom livssyn og politikk. Det er prinsipper som alle kan ha, men som kan begrunnes på ulike måter av ulike livssyn.

I Hareides verden er kjernen i ens livssyn ens forhold til det guddommelige. Livssyn besvarer det han kaller «hvorfor- og hvordan-spørsmål». Og fordi humanismen mangler svar på disse spørsmålene, kan den i henhold til hans definisjon ikke være et livssyn.

Slik Hareide forstår humanismebegrepet, er det jevne medlem av Human-Etisk Forbund en tilhenger av livssynet ateisme, som tilfeldigvis også er humanist. For å vri på den gamle vitsen om at hvis ateisme er en religion, er det ikke å samle på frimerker en hobby: Hareides tilnærming til livssynsbegrepet er som om man lar frimerkesamlerne definere hva som er en normal tilnærming til verden. Rett nok samler jeg ikke på frimerker, men jeg går ikke rundt og definerer meg som afilatelist av den grunn.

Verden er rett og slett ikke så enkel som Hareide vil ha det til. Humanisme er ikke noe entydig begrep. Det kan bety ulike ting i ulike situasjoner og for ulike mennesker. Slik sosialisme, kultur, folk, tradisjon eller for den saks skyld kristendom kan. Slike begreper må defineres i hvert enkelt tilfelle, hvis man ønsker å klargjøre hva man egentlig mener.

Hareide etablerer én definisjon av humanisme, det er hans selvfølgelige rett, men får det så for seg at dette er den eneste mulige forståelsen. Han forveksler kart og terreng, glemmer at hans definisjon er en definisjon – én av flere mulige – og argumenterer som om det var den enste mulige forståelse av begrepet.

Jeg forstår behovet for å gjøre verden enkel og håndterbar, men når man av Universitetsforlaget er gitt retten til å besvare hva humanisme er, besitter man en betydelig definisjonsmakt. Hareide skyver Stortingets verdiparagraf foran seg. Mens han er klar på at han synes det er uheldig at kristendommen får spille den rolle den gjør i paragrafen, problematiserer han overhodet ikke humanismebegrepets plass der.

– Når man av Universitetsforlaget er gitt retten til å besvare hva humanisme er, besitter man en betydelig definisjonsmakt.

Hareide har definert én humanisme, men å fastslå at det er dette som er humanismen kan knapt sies å være å leve opp til de idealer for livssynsdialog som Hareide selv tar til orde for. At humanisme ikke kan være et livssyn ut fra hans definisjoner av livssyn og humanisme, betyr ganske enkelt ikke at humanisme ikke kan være et livssyn ut fra andres definisjoner.

For selv om det ikke passer med Hareides definisjon, så er det nå altså slik at det er noen av oss her ute som omtaler vårt livssyn som humanisme. Så hva er da denne livssynshumanismen som i henhold til Hareides skjema ikke kan finnes?

Hvis man med et livssyn, slik humanister gjerne gjør, mener et trehodet troll hvor hodene heter verdensbilde, menneskesyn og etikk, er ikke det å være ateist i seg selv et livssyn. Å være ateist er et standpunkt angående guds eksistens – eller rettere sagt fraværet av sådan. Det er et utgangspunkt for å velge livssyn, men ikke et livssyn i seg selv.

Humanismen er et av flere livssyn man som ateist kan velge blant. Og denne livssynshumanismen minner mye om humanismens kjerneverdier slik Hareide utlegger dem: Den legger vekt på menneskerettighetene, synes den gylne regel er et godt (om enn ikke tilstrekkelig) utgangspunkt for en etikk, verdsetter dannelse for dens egen og vår alles skyld, anser demokratiet som fundamentalt, anser den frie, kritiske tanke som grunnleggende for å forstå verden og mener (i det minste på en god dag) at dialog, forstått som evnen til å lytte til meningsmotstandere, er en god ting.

– Å være ateist er et standpunkt angående guds eksistens. Det er et utgangspunkt for å velge livssyn, men ikke et livssyn i seg selv.

Humanismen gir ganske riktig ikke svar på Hareides hvorfor- og hvordan-spørsmål. Men, og dette er avgjørende: den gir, gjennom sin vekt på dannelse og en fri, kritisk tanke, metoder for å besvare disse spørsmålene så godt det lar seg gjøre i fravær av en åpenbaring.

Fraværet av en gudstro virker ikke, i det minste ikke i vårt sekulære hjørne av verden, definerende på ens holdning til verden på samme måte eller i samme grad som en gudstro gjør. Dette fraværet er helt enkelt ikke det sentrale aspektet ved humanismen som livssyn. Det sentrale er menneskesynet, som er humanistisk. Det er tilnærmingen til etikken, som er humanistisk. Og det er verdensbildet, som er grunnet på humanismens tilnærming til verden.

Det som skiller livssynet humanisme fra for eksempel kristendom eller buddhisme, er at for humanismen er humanismens kjerneverdier en nødvendig del av livssynet. Man kan utmerket godt være kristen uten å være humanist. Man kan godt være buddhist uten å være humanist. Man kan derimot ikke ha et humanistisk livssyn uten å være, vel, humanist.

For humanister får hvorfor- og hvordan-spørsmålene først svar gjennom å praktisere humanismens verdier. Uten humanismen har jeg, ifølge Hareides egen definisjon av livssyn, ikke noe livssyn. Humanismen er ganske enkelt ikke et vedheng ved livssynet mitt, det er kjernen i livssynet. Enten Dag Hareide liker det eller ikke.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...