Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Det er bare i geometri og matematikk at det er mulig å bevise på en sann og eviggyldig måte. Empirisk vitenskap, som fysikken, må nøye seg med godt underbygde teorier. - Dette er elementært, mener Øystein Elgarøy.

Det er bare i geometri og matematikk at det er mulig å bevise på en sann og eviggyldig måte. Empirisk vitenskap, som fysikken, må nøye seg med godt underbygde teorier. - Dette er elementært, mener Øystein Elgarøy.

- Som å si at tyngdekraften ikke er bevist

- Jeg er ikke godt nok bevandret ut i Steiners tankeverden til å forstå hvor Arne Nicolaisen vil med alt dette, sier fysikkprofessor Øystein Elgarøy.

Publisert:

Sist oppdatert: 10.06.2010 kl 12:07

I går stod forfatteren bak den omdiskuterte formuleringen om at "det ikke finnes noe bevis for atomteorien" i Steinerskolens 2004-læreplan fram.

Arne Nicolaisen forklarer formuleringene seg ved å peke på at det egentlig bare er i matematikken og geometrien at noe kan "bevises" til evig tid. Det beste de empiriske vitenskapene kan håpe på er svært godt dokumenterte teorier.

Det var i en slik forstand han mente at "atomteorien ikke er bevist".

- Noe alle vet

Fysikkprofessor Øystein Elgarøy stusser litt over at Nicolaisen gjør et så stort nummer ut av dette.

- Dette er ukontroversielt, og noe alle vet. I denne betydningen av ordet er verken eksistensen av tyngdekraften eller evolusjonsteorien bevist. Derfor gir det liten mening å bruke begrepet på denne måten, sier Elgarøy. Han har også svart Nicolaisen i et eget leserinnlegg på Fritanke.no.

Elgarøy slår fast at den eneste brukbare tolkningen av bevis i fysikken, er at et fenomen er påvist hinsides enhver rimelig tvil, noe som for eksempel gjelder for tyngdekraften, atomteorien og evolusjonslæren.

- Jeg tolket derfor Nicolaisens setning om "manglende bevis" som at det ikke finnes noen empirisk støtte for atomteorien. Og det er et hårreisende utsagn, sier Elgarøy.

Bare fantasi

Fysikkprofessoren har inntrykk av at Nicolaisen prøver å skape rom for en slags forestilling om at "selv om det ser ut som det finnes atomer, så trenger det ikke å være slik."

Elgarøy drar kjensel på retorikken til kreasjonister som stadig bruker kjensgjerningen om at empiriske teorier ike kan bevises i streng forstand, til å stadig poengtere at "evolusjonslæren bare er en teori".

- Jeg er ikke godt nok bevandret ut i Steiners tankeverden til å forstå hvor Arne Nicolaisen vil med alt dette, men jeg vil gjerne påpeke at nyvinninger innen vitenskapen ikke nødvendigvis innebærer en fullstendig omrokkering av alt vi vet. Det er jo ikke slik at Newtons gravitasjonslære ble komplett motbevist av Einstein. Den ble nyansert og videreutviklet, sier han.

- Hva tenker du om Nicolaisens ideer om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert, men at den blir atomisert fordi visse betingelser er tilstede?

- Det synes jeg blir bare fantasi. Han vil legge til noe mer, en ekstra dimensjon, noe vi ikke kjenner. Påstanden hans kan ikke motbevises, men det er ingenting i observasjonene som blir bedre forklart med en slik ide. Dermed er den unødvendig, og kan skjæres vekk i tråd med prinsippet Occams barberblad, sier Elgarøy.

- Burde ikke ha stått i læreplanen

Godi Keller fra Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo holder fast på utsagnet fra leserinnlegget på Fritanke.no om at det var dumt å inkludere de aktuelle setningene om atomlæren i Steinerskolens læreplan.

- Det Arne Nicolaisen skriver i innlegget sitt er helt greit, men slikt har ingenting i en læreplan å gjøre. Når man lar slike utsagn stå alene uten en utdypende forklaring, blir det misforstått. Det er unødvendig, sier Keller.

- Dette er filosofisk

Steinerpedagog Svein Bøhn, som også har skrevet leserinnlegg på Fritanke.no, er i likhet med Keller skeptisk til å ta med utsagnene om at "atomteorien ikke er bevist" i læreplanen.

- Dette er filosofiske ting. Populærversjonen er selvsagt at atomteorien er bevist, men går man nærmere inn på filosofien bak er det ikke fullt så enkelt. Det er nettopp dette vi vil formidle til elevene, at det er forskjell på modell og virkelighet. Men når det er formulert slik det er gjort i læreplanen, og klippes ut av sammenhengen, så er det ikke så rart at det misforstås. Slike utsagn må forklares mye bedre, noe Arne Nicolaisen nå har gjort på en god måte i innlegget sitt, sier Bøhn.

Han benytter også anledningen til å si noe om Arne Maus' utsagn om at Steinerskolen burde lære elevene de elementære trekkene i atommodellen mye tidligere.

- Det er ikke slik vi i Steinerskolen jobber. Vi starter ikke med en modell. Vi begynner med å sanse virkeligheten og naturen. Så kan man utlede modeller etterpå, sier Bøhn.

- Men er det så ubegripelig for et barn at verden er bygd opp av bittesmå byggeklosser?

- Ikke på et elementært nivå. Det får de høre om uansett. Men for steinerpedagogikken blir dette å starte i feil ende, sier Bøhn.

OPPDATERT 11.6.2010:

Postdoktor i fysikk Bjørn Samset ved Universitetet i Oslo skriver om denne saken på Forskning.no. Han berømmer Steinerskolen for å gjøre elevene tidlig oppmerksom på den viktige prinsipielle forskjellen på modell og virkelighet.

Samset advarer imidlertid mot å misbruke denne innsikten til å så tvil om ting vi i realiteten vet, som for eksempel at tyngdekraften virker, atomer finnes, eller at evolusjon har funnet sted.

- Jeg håper at gamle tullete sitater som at "moderne fysikk er fullt forenlig med begreper om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert eller elektrifisert" ikke blir liggende til hinder for at elevene får kunnskap om all den fantastiske forståelsen vi har fått om den vidunderlige naturen vi lever i, skriver Samset.