- Utsagnene til Arne Nicolaisen er ukontroversielle, noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. Men en slik bruk av ordet "bevis" er meningsløs, mener Øystein Elgarøy.

Publisert: 10.6.2010

"I virkeligheten finnes det ikke noe bevis for atomteorien. Moderne fysikk er fullt forenlig med begreper om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert eller elektrifisert. Atomfysikken kan forklares ved at bestemte prosesser atomiserer materien".

Denne påstanden i en læreplan fra 2004 har fått Steinerpedagoger til å ta årene fatt på Fritanke.nos debattsider den siste uken. Der andre ror, velger mannen bak disse setningene, Arne Nicolaisen, å stå for det han har sagt, og det synes jeg han fortjener en smule respekt for. Jeg tillater meg allikevel å stille meg undrende til påstanden.

Nicolaisen påpeker at naturvitenskapelige teorier ikke kan bevises slik matematiske teoremer kan. Aksepterer man aksiomene i euklidsk geometri, følger blant annet Pytagoras setning med logisk nødvendighet. En slik grad av sikkerhet er aldri oppnåelig i empirisk basert vitenskap. Det er i denne betydningen Nicolaisen mener at atomteorien ikke er bevist.

Dette er ukontroversielt, og noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. I denne betydningen av ordet er verken eksistensen av tyngdekraften eller evolusjonsteorien bevist. Allikevel sier vi ofte at de er det, men da tolker vi "bevist" mer i retning av betydningen det har i rettsalen: vist hinsides enhver rimelig tvil. Når jeg leser setningen "Det finnes ikke noe bevis for atomteorien", er min første innskytelse å tolke påstanden i denne betydningen. Det innebærer blant annet at jeg tolker den som en påstand om at atomteorien er uten empirisk støtte. At Nicolaisen ikke kunne forestille seg at noen ville lese setningen på denne måten tar jeg til etterretning.

Med fare for å kjede Nicolaisen med ting han allerede vet vil jeg påpeke at atomenes eksistens er en konsekvens av den såkalte Standardmodellen i partikkelfysikken, en modell for materiens fundamentale byggesteiner og kreftene som virker mellom dem. Modellen er basert på kvantemekanikken og den spesielle relativitetsteorien og har overlevd en rekke presise eksperimenter. Blant de mange tingene som følger av Standardmodellen er at det skal finnes atomer. Atomene er igjen grunnlaget for å forklare alt vi vet om kjemi. Vi kan også starte med atomene og regne oss fram til egenskapene til gasser, væsker og faste stoffer. Det er ikke alltid dette er den mest hensiktsmessige måten å gå fram på, men i prinsippet er det alltid mulig å gjøre dette. Basert på noen få enkle byggesteiner og kreftene som virker mellom dem er vi altså i stand til å forutsi og forklare materiens egenskaper. Hypotesen om at materien er bygget opp av atomer synes derfor å ha stor forklaringskraft og å stemme overens med eksperimenter. Atomenes eksistens er påvist hinsides enhver rimelig tvil.

Av grunner som jeg ikke er godt nok bevandret i Steiners tankeverden til å forstå, ser det for meg ut til at Nicolaisen ønsker å gå den andre veien: fra kontinuerlig, elektrisk nøytral materie til atomer: "Bestemte prosesser atomiserer materien". Dersom han kan legge fram en presist formulert teori som kan reprodusere alle atomteoriens suksesser kan det være verdt å diskutere saken. Men inntil videre holder jeg en knapp på atomene.

Øystein Elgarøy
Professor i astrofysikk, Universitetet i Oslo