I det siste nummeret av Kirke og Kultur tar professor i teologi, Oddbjørn Leirvik, et oppgjør med «hamringen på Human-Etisk Forbund». Innlegget er også lagt ut på nettstedet Verdidebatt.

Leirvik mener religiøse bør tale vel om Human-Etisk Forbund, og mener forbundet skal ha mye av æren for livssynsfriheten i Norge, samt det gode dialogklimaet som finnes mellom tros- og livssynsorganisasjonene.

Han reagerer på utspillet til religionshistoriker Torkel Brekke som i Vårt Land i juni gikk ut og kalte Human-Etisk Forbund en «parasittisk sekt» som lever av å kritisere kirken, og ikke bidrar konstruktivt i samfunnsdebatten.

Leirvik trekker også fram utspill fra dekanus på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, om at Human-Etisk Forbund er «nyttige idioter» for konservative kristne, og at forbundet lever på å kritisere kristendommen. Professoren nevner også Borg-biskop Atle Sommerfeldts utspill i samme gate om at frikirkene og Human-Etisk Forbund er i en «vanhellig allianse» fordi de står sammen om å bekjempe Den norske kirkes privilegerte rolle i samfunnet.

Til slutt trekker Leirvik fram rabalderet rundt overmalingen av et kors på et kapell i Skien i august fordi det skulle gjøres om til et livssynsnøytralt seremonirom. Selv om dette er helt i tråd med regjeringens ønsker om å få flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene, og at et samlet kirkelig fellesråd i Skien stod bak tiltaket, måtte Human-Etisk Forbund blant mangt annet tåle å bli anklaget for “angstbitersk hysteri” av teologiprofessor Øyvind Norderval.

På Verdidebatt.no slo Norderval i august fast at HEF «lever i skyggen av kirketårnet». Han spurte «hvor åndsforlatt går det an å bli», samt at han lurte på om «hvem som gidder å legge blomster på trappen til Humanismens hus». I tillegg konstaterete han at HEF "stadig er på alerten for et kultur og historieløst samfunn".

Tror de provoseres av at majoritetstenkningen utfordres

Oddbjørn Leirvik mener teologer og religionshistorikere trenger å øve seg i åpen og respektfull samtale med et Human-Etisk Forbund som har gitt avgjørende bidrag til livssynsfriheten i Norge.

Han viser til at Human-Etisk Forbund har vært en pådriver i å få på plass et dialogarbeid som har resultert i at det er vesentlig høyere tillit mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge enn i mange andre land.

Leirvik tror utspillene kan skyldes at den liberale delen av kirken, tross høy grad av verdimessig enighet ellers, blir provosert Human-Etisk Forbunds stadige hamring på den folkekirkelige majoritetstenkningen de ofte rammer inn hjertesakene sine i.

Leirvik avslutter med at også Human-Etisk Forbund må øve seg i mer lyttende samtale, ikke bare med de andre livssynsminoritetene, men også med majoritetsreligionen.

HEF kjempet på vegne av alle

Men det er ikke bare Oddbjørn Leirvik som har kommet Human-Etisk Forbund til unnsetning den siste uken. I Morgenbladet sist helg beskriver tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, samt redaktøren for boka «Dialog er svaret på alt», Jens Oscar Jenssen, Human-Etisk Forbund som en foregangsaktør for det fruktbare dialogarbeidet som finnes i Norge.

Sender og Jenssen poengterer at det konfliktforebyggende dialogarbeidet i Norge har en 21-årig historie, og at det har sin opprinnelse i en tid der religiøst motiverte konflikter i det store utland tvang norske religiøse ledere til å ta aktiv offentlig stilling til egen tro.

– Globaliseringen flettet lokale og internasjonale virkeligheter inn i hverandre, og økte både interessen og frykten for minoritetene. Hvordan skulle forholdet mellom integrering og tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse i det norske samfunnet være? Human-Etisk Forbund hadde på dette tidspunktet kjempet for endringer i skolen i femti år, skriver Sender og Jenssen.

De to anerkjenner også Human-Etisk Forbunds kamp for å få et mer livssynslikestilt religionsfag i skolen, og beklager den nye regjeringens vedtak om å gjenninnføre «K-en» i religionsfaget.

– Da planene for det nye KRL-faget ble lansert i 1995, reagerte alle minoritetene sterkt. Vi trodde denne historien endte med at Human-Etisk Forbund kjørte minoritetenes sak gjennom alle rettsinstanser her til lands, før de vant først i FN (2004) og deretter i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (2007). Resultatet ble at både faget og fritaksretten måtte endres. Den felles kampen har etablert strukturer av tillit og trygghet i landet vårt som fortjener en annen behandling enn den vi nå ser gjennom KrFs gjennomslag i regjeringssonderingene, skriver de to.

Kirkeleder støttet HEF

Kort tid etter Torkel Brekkes «parasitt»-utspill mot Human-Etisk Forbund, snakket Fritanke.no med en annen kirkeleder, nemlig generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy. Hun var sterkt uenige med Brekke.

– Vår erfaring med lederskapet i Human-Etisk Forbund, er at de opptrer ryddig og konstruktvt. Forbundet kjemper for religionsfrihet, også for Den norske kirke. At HEF er en parasittisk organisasjon som bare lever av å kritisere kirken, kjenner vi oss ikke igjen i, sa Agøy til Fritanke.no i juni.

I juni ble det også holdt et debattmøte på grunnlag av Brekkes utspill. Her trakk Brekke uttalelsen om at HEF er en "sekt" tilbake.

Les også:

– Ikke riktig å kalle HEF en sekt

En parasittisk sekt?

Kirkeleder forsvarer Human-Etisk Forbund

Torkel Brekke møter HEF neste mandag

– HEF bør lære av Derrida og Focault