Flere religiøse tar nå til orde mot den kritikken enkelte kristne retter mot HEF. Forbundet berømmes for sin innsats for religionsfriheten i Norge.

Religiøse forsvarer Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund blir kalt parasittiske, nyttige idioter og åndsforlatte. Men ikke alle religiøse vil være med på svartmalingen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2013 kl 15:37

I det siste nummeret av Kirke og Kultur tar professor i teologi, Oddbjørn Leirvik, et oppgjør med «hamringen på Human-Etisk Forbund». Innlegget er også lagt ut på nettstedet Verdidebatt.

Leirvik mener religiøse bør tale vel om Human-Etisk Forbund, og mener forbundet skal ha mye av æren for livssynsfriheten i Norge, samt det gode dialogklimaet som finnes mellom tros- og livssynsorganisasjonene.

Han reagerer på utspillet til religionshistoriker Torkel Brekke som i Vårt Land i juni gikk ut og kalte Human-Etisk Forbund en «parasittisk sekt» som lever av å kritisere kirken, og ikke bidrar konstruktivt i samfunnsdebatten.

Leirvik trekker også fram utspill fra dekanus på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, om at Human-Etisk Forbund er «nyttige idioter» for konservative kristne, og at forbundet lever på å kritisere kristendommen. Professoren nevner også Borg-biskop Atle Sommerfeldts utspill i samme gate om at frikirkene og Human-Etisk Forbund er i en «vanhellig allianse» fordi de står sammen om å bekjempe Den norske kirkes privilegerte rolle i samfunnet.

Til slutt trekker Leirvik fram rabalderet rundt overmalingen av et kors på et kapell i Skien i august fordi det skulle gjøres om til et livssynsnøytralt seremonirom. Selv om dette er helt i tråd med regjeringens ønsker om å få flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene, og at et samlet kirkelig fellesråd i Skien stod bak tiltaket, måtte Human-Etisk Forbund blant mangt annet tåle å bli anklaget for “angstbitersk hysteri” av teologiprofessor Øyvind Norderval.

På Verdidebatt.no slo Norderval i august fast at HEF «lever i skyggen av kirketårnet». Han spurte «hvor åndsforlatt går det an å bli», samt at han lurte på om «hvem som gidder å legge blomster på trappen til Humanismens hus». I tillegg konstaterete han at HEF "stadig er på alerten for et kultur og historieløst samfunn".

Tror de provoseres av at majoritetstenkningen utfordres

Oddbjørn Leirvik mener teologer og religionshistorikere trenger å øve seg i åpen og respektfull samtale med et Human-Etisk Forbund som har gitt avgjørende bidrag til livssynsfriheten i Norge.

Han viser til at Human-Etisk Forbund har vært en pådriver i å få på plass et dialogarbeid som har resultert i at det er vesentlig høyere tillit mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge enn i mange andre land.

Leirvik tror utspillene kan skyldes at den liberale delen av kirken, tross høy grad av verdimessig enighet ellers, blir provosert Human-Etisk Forbunds stadige hamring på den folkekirkelige majoritetstenkningen de ofte rammer inn hjertesakene sine i.

Leirvik avslutter med at også Human-Etisk Forbund må øve seg i mer lyttende samtale, ikke bare med de andre livssynsminoritetene, men også med majoritetsreligionen.

HEF kjempet på vegne av alle

Men det er ikke bare Oddbjørn Leirvik som har kommet Human-Etisk Forbund til unnsetning den siste uken. I Morgenbladet sist helg beskriver tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, samt redaktøren for boka «Dialog er svaret på alt», Jens Oscar Jenssen, Human-Etisk Forbund som en foregangsaktør for det fruktbare dialogarbeidet som finnes i Norge.

Sender og Jenssen poengterer at det konfliktforebyggende dialogarbeidet i Norge har en 21-årig historie, og at det har sin opprinnelse i en tid der religiøst motiverte konflikter i det store utland tvang norske religiøse ledere til å ta aktiv offentlig stilling til egen tro.

– Globaliseringen flettet lokale og internasjonale virkeligheter inn i hverandre, og økte både interessen og frykten for minoritetene. Hvordan skulle forholdet mellom integrering og tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse i det norske samfunnet være? Human-Etisk Forbund hadde på dette tidspunktet kjempet for endringer i skolen i femti år, skriver Sender og Jenssen.

De to anerkjenner også Human-Etisk Forbunds kamp for å få et mer livssynslikestilt religionsfag i skolen, og beklager den nye regjeringens vedtak om å gjenninnføre «K-en» i religionsfaget.

– Da planene for det nye KRL-faget ble lansert i 1995, reagerte alle minoritetene sterkt. Vi trodde denne historien endte med at Human-Etisk Forbund kjørte minoritetenes sak gjennom alle rettsinstanser her til lands, før de vant først i FN (2004) og deretter i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (2007). Resultatet ble at både faget og fritaksretten måtte endres. Den felles kampen har etablert strukturer av tillit og trygghet i landet vårt som fortjener en annen behandling enn den vi nå ser gjennom KrFs gjennomslag i regjeringssonderingene, skriver de to.

Kirkeleder støttet HEF

Kort tid etter Torkel Brekkes «parasitt»-utspill mot Human-Etisk Forbund, snakket Fritanke.no med en annen kirkeleder, nemlig generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy. Hun var sterkt uenige med Brekke.

– Vår erfaring med lederskapet i Human-Etisk Forbund, er at de opptrer ryddig og konstruktvt. Forbundet kjemper for religionsfrihet, også for Den norske kirke. At HEF er en parasittisk organisasjon som bare lever av å kritisere kirken, kjenner vi oss ikke igjen i, sa Agøy til Fritanke.no i juni.

I juni ble det også holdt et debattmøte på grunnlag av Brekkes utspill. Her trakk Brekke uttalelsen om at HEF er en "sekt" tilbake.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...