Professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, Torkel Brekke, fyrer av en bredside mot Human-Etisk Forbund i dagens Vårt Land. Han mener Human-Etisk Forbund stort sett er i skyttergravskrig mot kirken, og at forbundet lever «parasittisk» på kristendommen og den kristne kulturtradisjonen.

– Mye av aktiviteten til HEF er regelrett reaktiv. De forsøker å lage et ideologisk grunnlag, men når de kommer på banen er det stort sett som rene reaksjoner mot kirken og kristen kultur generelt, sier han.

Ifølge Vårt Land mener Brekke at Human-Etisk Forbund fremstår som en religiøs sekt som etteraper kristne overgangsritualer.

– HEF har et overflatisk skille mellom religion og ikke-religion, og en parasittisk måte å drive livssyn på. De tar de kristne ritene, tømmer dem for det de mener er religiøst innhold, og fører dem videre som humanistiske overgangsritualer.

Han mener HEF prøver å fremstille seg som et nøytralt alternativ, i motsetning til religion.

– De har et naivt, gammeldags positivistisk verdensbilde, med veldig klare og ureflekterte oppfatninger av hva det er som er nøytralt, sier professoren ifølge den kristne avisa.

Passer dårlig i faglig definisjonen av sekt

Professor i religionsvitenskap Asbjørn Dyrendal ved NTNU, mener det ikke gir umiddelbar mening faglig sett å snakke om Human-Etisk Forbund som en sekt. Han forklarer at det innenfor religionsvitenskapen grovt sett er vanlig å opererere med to hovedtyper sektdefinisjoner. Den ene typen definisjoner knytter seg til kirkesosiologi, og dermed kristendommen og fraksjoneringer innen denne.

Den andre typen sektdefinisjonerer er delvis inspirert av den første, men tar ikke utgangspunkt i at en «sekt» er en avskalling fra en annen, kristen bevegelse. Man etablerer heller et sett kriterier, og undersøker i hvilken grad disse oppfylles. Slike kriterier kan for eksempel være spenning mot samfunnet rundt og dets normer, tydelig avgrensning mellom de som er innenfor og de som er utenfor, høy grad av forpliktelse og krav til samstemthet om tro og handling blant de innvidde.

Human-Etisk Forbund passer dårlig inn i slike kriterier, mener Dyrendal.

– HEF har lave sosiale og økonomiske kostnader ved å delta, det finnes ingen spesielle handlingskrav til medlemmene, det er svært løse sosiale nettverk, ingen obligatoriske aktiviteter, og heller ingen reelle krav mht. hva medlemmene skal mene. Alle kan melde seg inn, understreker han.

Dyrendal legger til at ordet sekt, mer folkelig sett, også brukes nedsettende om grupper og organisasjoner man ikke liker. Men da fungerer ordet mer som et negativt stempel, og har ingen klar avgrensning eller faglig, analytisk relevans.

– Det er med dette ordet som med alle ord, det spørs hvordan man definerer det, sier han.

Vil høre det fra Brekke selv

Dyrendal vil nødig gå konkret inn på uttalelsene til Torkel Brekke i Vårt Land, ettersom han ikke har hatt mulighet til å ta opp disse tingene med Brekke selv.

– Jeg vil heller høre fra Torkel selv hva han har ment. Dette er innviklede tema som gjerne har komplekse resonnement bak seg. Viktige nyanser kan fort gå tapt når det skal framstilles journalistisk. Så jeg vil helst ikke mene så mye om hva han skal ha sagt, sier Dyrendal.

– Kan det være noe hold i å påstå at Human-Etisk Forbund lever parasittisk på kirken og kristen kultur generelt?

– Det kommer at på hva han mener med «parasittisk». Det er klart at forbundet eksisterer innenfor en kultur og et samfunn der kristen kultur og kirken har vært med på å legge mye av de rammene andre aktører handler innenfor. Så kan ordvalget kanskje antyde noe verdiladet, uavhengig av hvem som er opphavet. Jeg antar det som står på trykk er en forenkling av en mye mer komplisert analyse fra Brekkes side, sier Dyrendal.

– Det kan synes som om Brekke mener Human-Etisk Forbund er lite reflekterte rundt sin plass innenfor en bred forståelse av religion, samtidig som forbundet er veldig kritisk til religion. Kan dette være et poeng?

– Det spørs igjen hvordan man definerer begrepene. Utvider man religionsbegrepet tilstrekkelig, kommer selvsagt også Human-Etisk Forbund innenfor. Jeg synes sjelden dette er en spesielt nyttig definisjon faglig sett, men det kan kanskje være et poeng at mange, også i Human-Etisk Forbund, ikke er klar over denne problematikken. De definerer religion på en hverdagslig måte som deler verden litt for enkelt inn i «religion vs. «ikke-religion», og ser ikke at man også kan forstå de menneskelige aktivitetene «religion» er en del av på en måte som gjør at de selv er del av det samme landskapet. Men at enkeltmedlemmer eventuelt har forenklede og nær dualistiske holdninger til religion, må jo ikke forveksles med at forbundet nødvendigvis er ureflektert på dette, sier Dyrendal.

– Hva tenker du om påstanden om at forbundet bare reagerer på ting som kommer utenfra og ikke går foran og markerer seg på egne premisser?

– Når man observerer en organisasjon utenfra, er det nok generelt sett lettere å få øye på det reaktive og ikke det aktive. Det er for eksempel naturlig at Human-Etisk Forbunds livssynspolitiske arbeid blir mer lagt merke til enn andre ting forbundet driver med, ettersom dette er på medienes agenda. Men en organisasjon kan jo godt drive med mer enn bare det mediene er opptatt av, sier Dyrendal.

Repstad: – HEF scorer ikke høyt på sektkriteriene

Heller ikke professor i religionshistorie ved Universitetet i Agder, Pål Repstad, deler Brekkes syn på Human-Etisk Forbund som en «sekt».

– Jeg synes ikke det er riktig å kalle Human-Etisk Forbund en sekt, og jeg la merke til at akkurat den karakteristikken ikke ble utdypet av Torkel Brekke i intervjuet. Ofte brukes jo begrepet sekt om bevegelser man ikke liker, men jeg går ut fra Torkel Brekke bruker det religionsfaglig, sier Repstad.

Han forklarer at begrepet «sekt» gjerne står for en organisasjon eller bevegelse som har en sterk indre justis og styrer medlemmenes liv og meninger ganske sterkt, samtidig som det er et gjensidig anstrengt forhold til samfunnet omkring.

– En sekt er overbevist om at den har rett og alle andre tar feil, kan man si. Jeg synes ikke HEF skårer så høyt på noen av disse dimensjonene. Det er mye offentlig debatt blant medlemmene, svært mange medlemmer nøyer seg med å betale medlemskontingenten, og forholdet til samfunnet generelt er ikke entydig negativt. Slik sett minner Human-Etisk Forbund faktisk på noen punkter mer på folkekirken enn på en sekt, sier Repstad.

– Slik sett minner Human-Etisk Forbund faktisk på noen punkter mer på folkekirken enn på en sekt.

– Hva med påstanden om at Human-Etisk Forbund ikke kommer med selvstendige etiske utspill, og nærmest er parasittisk på kristendommen?

– Her er jeg nok delvis enig, men her er det ulike strømninger i HEF. Historisk er det jo forståelig at HEF har rettet seg ganske barskt mot det de har oppfattet som statskirkelige privilegier, og at organisasjonen derfor har fått en kirkekritisk profil. Noen ganger kan utspill fra HEF virke overfølsomme mot spor av religion i den offentlige sfære, sier Repstad.

Han tror veien å gå i et livssynspluralistisk samfunn mer er å gi plass for mangfoldet i offentligheten enn å fjerne all religion fra det offentlige liv.

– Her er det mange utfordringer for både HEF og andre, for å få til en konstruktiv dialog, sier han.

– Noen ganger kan utspill fra HEF virke overfølsomme mot spor av religion i den offentlige sfære.

Repstad understreker at det er mange nyanser i bildet.

– I en del spørsmål, særlig når det gjelder religionsundervisningen, har HEF gått i allianse med både frikirker og ikke-kristne religiøse minoriteter, og jeg synes mange i HEF, for eksempel Lars Gule, har vært forbilledlig klar når det gjelder religionsfrihet, også for religiøse retninger han ikke liker, sier religionshistorikeren.

Han legger til at det også finnes eksempler på et praktisk etisk samarbeid mellom Den norske kirke og Human-Etisk Forbund. For om lag tjue år siden ble det faktisk utarbeidet et felles konfirmasjonsopplegg om etikk.

– Jeg kan absolutt være med på en oppfordring til HEF om å ta opp igjen den tråden, og være mer proaktiv i etiske spørsmål, gjerne i samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn, sier professor Pål Repstad.

Fritanke.no har ikke fått kontakt med Torkel Brekke i dag.