Utviklingen fra 2012 til 2013 sprenger rammene. Medlemsnedgangen i kirken, og økningen til de andre, samt politikeres uvilje til å kutte i kirken, fører til utgiftsvekst for staten og landets kommuner.
Rekordøkning i millioner til tro og livssyn
Det offentliges totale utgifter til tro og livssyn utenfor statskirken økte med rundt 45 millioner fra 2012 til 2013. Så mye har det aldri økt mellom to år siden man begynte å måle i 1995.
Publisert: 20.02.2014 kl 09:11
Sist oppdatert: 20.02.2014 kl 10:08
I 2013 betalte Fylkesmannen i Oslo og Akershus ut 422 kroner pr. medlem til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Det er 18 kroner mer pr. medlem enn året før. Kombinert med at det ble 26.150 flere medlemmer totalt sett i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken i Oslo og Akershus, fører dette til en lovpålagt utgiftsøkning for staten på 18 millioner kroner.
Hvis vi gjør samme øvelse som i fjor, og plusser på 25 prosent for å få effekten for hele landet, og ganger med to for å ta med bevilgningene fra kommunene, ender vi opp med en total utgiftsøkning for det offentlige totalt, til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken, på rundt 45 millioner kroner.
Ifølge SSB ble det 38.716 flere medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken på nasjonalt plan mellom 2012 og 2013. Totaltallet for 2013 er 549.400. Den norske kirke mistet 2850 medlemmer mellom 2011 og 2012 (nyeste tilgjengelige tall). Dette er en veldig liten nedgang i absolutte tall, men den relative nedgangen blir større ettersom totalbefolkningen øker.
Blir veldig dyrt etterhvert
Det er bevilgningen til statskirken delt på antall statskirkemedlemmer som styrer hvor mye tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal få pr. medlem. Slik er loven. Prinsippet er at alle de andree skal få om lag like mye som statskirken.
Utgiftsveksten til stat og kommuner kommer fordi kirken stadig får færre medlemmer å dele bevilgningen på, noe som gjør at prisen pr. hode stiger, samtidig som tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken får stadig flere medlemmer å gange opp med. Og når politikerne i tillegg vegrer seg fra å kutte i bevilgningene til Den norske kirke, og heller øker disse, blant annet for å sikre "folkekirken", sier det seg selv at det blir dyrt.
Så lenge vi har denne tildelingsmodellen, og den medlemsutviklingen vi ser, er den eneste måten å få ned utgiftene på for det offentlige, å kutte bevilgningene til statskirken.
Rådmann i iDrammen prøvde, men ble stoppet
Rådmannen i Drammen, en av kommunene som rammes hardest av dette, har forsøkt å løse problemet, men forslaget ble stoppet av politikerne i budsjettbehandlingen rett før jul.
Drammen har en unormalt lav andel statskirkemedlemmer og en unormalt høy andel innbyggere som er medlemmer andre steder. Dermed merker de også effekten av den kompensatoriske tildelingsmodellen sterkere enn staten og de fleste andre kommuner.
Kommunalsjef Kari Høyer varsler at dette kommer til å gå ut over det øvrige kulturtilbudet i kommunen.
– Hvis dette fortsetter, og vi ikke reduserer bevilgningene til kirken, risikerer vi at tros- og livssynsområdet, med dagens kompensatoriske tildelingsmodell, spiser opp hele kulturbudsjettet, sa hun til Fritanke.no i oktober i fjor.
Overmoden for revisjon
Selv om Human-Etisk Forbund er en av de organisasjonene som har økonomisk fordel av dagens situasjon, mener generalsekretær Kristin Mile at modellen er overmoden for revisjon.
– Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende, sa Mile da vi snakket med henne om dette i fjor.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
