Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, er fornøyd med forliket om ny tros- og livssynslov som ble lagt fram i dag.

– En seier for likebehandling av livssyn

Staten vil fremdeles sørge for omtrent lik finansiering av medlemmer i Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.03.2020 kl 14:29

I dag ble det kjent at regjeringspartiene har forhandlet frem en avtale med Frp om ny lov for tros- og livssynssamfunn, etter det Aftenposten beskriver som intense forhandlinger.

Hovedtrekkene i avtalen er videreføring av dagens finansieringsordninger – i tråd med Stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor – som både skal ivareta Den norske kirke og likebehandle tros- og livssynssamfunn.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, er enig i at det er mye i den nye loven som avtalen sikrer som er bra.

– HEF har vunnet frem med mange av sine standpunkt. Det viktigste er prinsippet om at når staten først bruker 1200 kroner på hvert medlem i Den norske kirke, så har andre tros- og livssynssamfunn rett på en tilsvarende økonomisk støtte.

Enger kaller dette en sier for likebehandling av livssyn, og forteller at Human-Etisk Forbund har brukt mye tid og krefter på å sikre dette resultatet de siste årene.

– Dette resultatet har blitt mye bedre enn det regjeringen foreslo i 2017. Stortingsflertallet sørger nå for å gå mange viktige skritt i retning av det endelige skillet mellom stat og kirke, og det skal regjeringspartiene og FrP ha ros for, sier Enger.

Enger er spesielt fornøyd med at kirken ikke lenger pålegges å avholde sitt interne kirkevalg på samme tid og lokaler som det offentlige kommunevalget. Han trekker også frem at kommuner heretter kan overta ansvaret for gravplassene fra den lokale kirken, hvis kommunen ønsker det. Begge deler er saker HEF har jobbet lenge for.

Hestehandel

Trospolitisk talsperson for Frp, Himanshu Gulati, beklager overfor Aftenposten at partiet ikke får medhold i sitt primærsyn som er å avvikle trosstøtten i sin helhet, og kun bidra til gamle kirkebygg i Den norske kirke, men er fornøyd med de gjennomslagene de da tross alt har forhandlet frem.

– Vi er stolte over å ha fått gjennomslag for forbud mot overnattings-SFO-er, såkalte koranskoler. I tillegg vil vi kutte offentlig støtte til trossamfunn som tar imot pengestøtte fra autoritære land som ikke respekterer religionsfriheten, sier han.

Enger er fornøyd med at avtalen mellom regjeringen og Frp innebærer at tros- og livssynssamfunnene blir pålagt en årlig rapportering om likestilling.

– Flere trossamfunn, både muslimske og kristne, har utfordringer når det gjelder parallellsamfunn og religiøst basert sosial kontroll, men det arbeidet trenger nok flere tiltak enn forbud mot overnatting. Men at trossamfunn som tar imot penger fra stater som ikke har tros- og livssynsfrihet skal nektes offentlige tilskudd, er det lett å være enig i.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...