Stadig flere amerikanere mener religioner og livssyn må lære seg å eksistere sammen. Foto: Wikimedia commons @ Yanksox

Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Og det er ungdommen som leder an.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2017 kl 17:05

Det er to og et halvt år siden Pew Research Center gjorde undersøkelsen sist, i juni 2014. Denne uka publiserte de oppdaterte tall for januar 2017.

Tema er hvordan ulike livssynsgrupper i USA vurderer hverandre.

Over 4000 respondenter i et representativt utvalg ble både i 2014 og i januar 2017 spurt om å vurdere ulike livssynsgrupper på et «følelsestermometer» fra 1 til 100.

Det generelle funnet er at alle livssynsgrupper ser på hverandre med mildere øyne. Det er mindre mistro og negative holdninger enn det var i 2014. De to mest mistrodde gruppene samlet sett er fortsatt ateister og muslimer, men begge grupper sees mer positivt på nå, enn for to år siden.

Mest velansett, samlet sett, er jøder, katolikker og vanlige protestanter. Også de har økt i anseelse.

Den eneste gruppa som ikke har økt i anseelse er evangeliske kristne, men de beholder fjerdeplassen på lista samlet sett.

Sterke meninger om ulike livssynsgrupper ser ut til å øke med alderen. Og de unge i USA har et langt mer positivt syn på ateister og muslimer.

Eldre både «elsker» og «hater» mer

Selv om tendensen til mer toleranse finnes i alle grupper, er det stor variasjon mellom gruppene.

Spesielt tydelig er dette på alder. De to eldste aldersgruppene (over 50 år) er betydelig mer polarisert i sine svar enn yngre. Man kan si at de eldste både «elsker» og «hater» mer enn de yngre.

Vurderingen av ateister og muslimer skiller seg mest ut. De to eldste aldersgruppene plasserer disse to gruppene desidert nederst på rangstigen, mens den yngste aldersgruppen fra 18 til 29 år plasserer ateister og muslimer sånn midt på treet - dvs. langt mer positivt.

Hos de yngste får mormoner, som de eldste rangerer sånn midt på treet, dårligst score. Mormonenes score hos de yngste er imidlertid ikke i nærheten av den mistilliten de eldste føler overfor mot ateister og muslimer.

Yngre plasserer buddhister på topp, mens jøder og protestanter, som er på topp hos de eldste, plasseres midt på treet av de yngste.

Ateister og evangelisk kristne har minst sansen for hverandre. Og følelsen er gjensidig. Ellers liker de ulike gruppene stort sett seg selv best.

Ateister og evangelisk kristne misliker hverandre sterkest

Undersøkelsen avslører at de to gruppene som har mest mistro mot hverandre er ateister og evangelisk kristne. Mistilliten er gjensidig. De nye tallene viser likevel at evangelisk kristne har fått et litt bedre inntrykk av ateister enn de hadde for to år siden.

Det er også betydelige forskjeller på hvordan demokrater og republikanere vurderer de ulike gruppene. Grovt sett følger dette fordelingen på alder. Republikanere både «elsker» og «hater» mer, og føler f.eks. klart mer mistillit overfor ateister og muslimer enn demokratene.

Folk med høy utdannelse viser gjennomgående mer toleranse overfor alle grupper. Unntaket er vurderingen av hvite evangelisk kristne. De mislikes sterkere blant folk med høy utdannelse.

Hvis man blir kjent med noen fra gruppa, vurderer man gruppa mer positivt.

Å bli kjent med noen øker toleransen

Undersøkelsen viser også klart at det å kjenne noen som tilhører en livssynsgruppene, påvirker hvordan man vurderer gruppa.

De som kjenner en buddhist, for eksempel, vurderer buddhister mer positivt enn noen som ikke kjenner en buddhist. Samme mønster fant forskerne blant folk som kjenner en ateist eller muslim. Man vurderer disse gruppene mer positivt hvis man kjenner noen i gruppa.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

Samarbeidspartnere bør stålsette seg:

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

HEFs generalsekretær håper at potensielle samarbeidspartnere har ryggrad til å motstå forsøk på tilbakeskritt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...