Kristendommen skal igjen utgjøre mesteparten av faget og definere navnet, slik Human-Etisk Forbunds tre små kortfilmer om endringene viser. Foto: Human-Etisk Forbund

I morgen går endringene av RLE-faget gjennom statsråd

KrF glad for å ha sikret en K til RLE

Kampen er over. I morgen passerer de foreslåtte endringene i religionsfaget statsråd, til tross for at flertallet av høringsinstansene var massivt i mot.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2015 kl 15:49

Kristelig Folkeparti (KrF) er svært fornøyd med at regjeringen står ved løftet om å gjøre om RLE-faget til KRLE til tross for stor motstand i høringsrunden.

Fredag passerer de foreslåtte endringene statsråd, bekrefter Kunnskapsdepartementet overfor NTB.

Utdanningspolitisk talsmann i KrF, Anders Tyvand, er meget fornøyd med at endringsforslagene består, tross for at forslagene ble kritisert sønder og sammen i høringsrunden fra en rekke instanser, inkludert mange kristne utdanningsinstitusjoner.

– I sin tid sto Høyre, Frp, KrF sammen mot forslaget om å fjerne K-en fra fagets navn; nå står vi sammen om å gjeninnføre den, sier han til NTB.

Inn i lærerutdanningen

Endringene innebærer at faget skifter navn fra RLE (religion, livssyn og etikk) til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Det innføres samtidig et krav om at om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes på kristendom.

– Dette er helt i tråd med det som har vært intensjonene for faget hele veien, men vi ser at det har utviklet seg veldig store forskjeller fra kommune til kommune og fra skole til skole. Noen steder har kristendommen blitt helt nedprioritert, andre steder har den opptatt mesteparten av faget. Nå får vi et likere fag, sier Tyvand.

KrF har også fått KRLE-emner inn igjen som en obligatorisk del av lærerutdanningen etter at det har vært et valgfag siden 2010.

– Det skal sikre at alle lærere har en grunnleggende kompetanse i faget, noe vi mener er viktig for at de skal kunne fungere godt blant en elevmasse som blir stadig mer flerkulturell og flerreligiøs, sier Tyvand.

– Uklokt

I høringsrunden var et flertall av instansene kritiske til endringene.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kalte forslaget en uheldig reversering, og Utdanningsforbundet mente de foreslåtte endringene var ukloke og et utslag av symbolpolitikk. Menighetsfakultetet uttalte at navnebyttet var uklokt og at de ønsket ro rundt faget. «Vi finner det også problematisk at faglige endringsforslag kommer i forbindelse med nye regjeringserklæringer uten at lærere, elever, foresatte eller fagmiljø er blitt forespurt. Dette virker mer som symbolpolitikk enn kunnskapsbasert forslag», skriver fakultetet.

Også Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Kristent Pedagogisk Forum, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og lærerutdanningene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø vendte tommelen ned for forslagene.

– Hvorfor har dere ikke lyttet til kritikken som kom i høringsrunden?

– Kritikken var ikke ensidig, det var også høringsinstanser som peker på at dette er positivt, blant annet flere kommuner og også Lektorlaget, som sier det er fornuftig å få et navn som i større grad gjenspeiler innholdet i faget, sier Tyvand.

– Å få faget inn igjen i lærerutdanningen har også blitt veldig positivt mottatt, sier han.

Ønsker alternativ

Human-Etisk Forbund (HEF) er svært skuffet over at innspillene i høringsrunden ikke er lyttet til.

En ny undersøkelse Norstat har gjennomført for HEF, viser at flere enn hver fjerde forelder (27 prosent) med barn i skolen ønsker en mulighet til alternativ undervisning dersom KRLE-faget blir innført.

– Det er drastisk at så mange vurderer å ta barna ut av ordinær religionsundervisning på grunn av det økte fokuset på kristendom, sier generalsekretær i HEF, Kristin Mile, til NTB.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...