Er det noen sjanse for å plassere Kongen her på Ila fengsel og forvaringsanstalt, uten å begå et statskupp, hvis han skulle gjøre noe virkelig kriminelt? Ja, tror jus-ekspert Anine Kierulf. Foto: Kjetil Ree, Wikipedia

Grunnloven 200 år:

Kongen - kanskje ikke så hellig likevel?

Grunnloven sier at Kongens person er hellig, at han ikke kan lastes eller anklages. Men hva skjer hvis Kongen virkelig skulle gjøre noe kriminelt?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.03.2014 kl 17:14

«Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages» heter det i Grunnlovens paragraf 5. Den gjeldende tolkningen er at Kongen ikke kan straffeforfølges, uansett hva han måtte finne på. Han er hevet over loven og kan ikke tiltales for noe.

Det går jo helt fint så lenge han oppfører seg skikkelig. Men hva skjer hvis Kongen skulle gjøre noe virkelig kriminelt – noe som vekker unison avsky i hele befolkningen. Hva skjer hvis Kongen for eksempel skulle spasere ned fra boligen sin på Slottet og skyte vilt rundt seg på Karl Johan en lørdag formiddag?

Det er klart at det ville ha blitt et hardt slag for monarkiet. Kanskje Stortinget ville ønske å fjerne Kongen som statsoverhode og innføre republikk. Men det krever som kjent grunnlovsendringer og må behandles i to påfølgende storting. Det er altså ikke gjort på rappen. Og imens ville altså en ustraffet skytedesperado – en massemorder – være statsoverhode og ha Regjeringen på besøk i statsråd hver fredag.

En slik situasjon ville selvsagt ha vært fullstendig uakseptabel. Men finnes det noen måte å avsette Kongen på og fengsle ham med umiddelbar virkning, uten samtidig å begå et lite statskupp? Alle lover er jo knyttet opp til Grunnloven, der Kongen står på toppen som enerådende.

Norges beredskapslover (om unntakstilstand under krig osv.) kunne ha vært en mulighet, men de handler om det motsatte av å frata Kongen makt. De handler om at Kongen, Regjeringen og Forsvaret skal overta makt, dersom Stortinget og domstolene settes ut av funksjon.

Men igjen: Hva skjer hvis Kongen selv skulle svikte?

Konstitusjonell nødrett

Anine Kierulf er stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun har konstitusjonell rett som spesialitet.

Kierulf forklarer at det i hovedsak er to måter å vurdere dette på. Formelt sett er det ingenting som kan gjøres. Kongen kan ikke lastes, heller ikke hvis han skulle drepe noen. Han er ulastelig. Formelt sett måtte vi altså faktisk ha levd med en massemorder (for eksempel) som statsoverhode, fram til Stortinget endret Grunnloven for å avskaffe ham.

Men reelt sett er det ikke dette som hadde skjedd, tror Kierulf. I virkeligheten ville vi ha funnet en måte å avsette ham på.

Kierulf forklarer at det er mange måter å komme rundt Grunnloven på. Norge har heller ingen tradisjon for å følge alle bestemmelsene i Grunnloven bokstavelig.

Kierulf tror den situasjonen Fritanke.no beskriver ville påkalle noe som heter konstitusjonell nødrett. Dette er en sedvanerett som statsorganer i en nødssituasjon har til å overskride de grenser som normalt gjelder. I norsk historie har konstitusjonell nødrett blitt brukt to ganger; en gang i 1814 og den andre gangen under andre verdenskrig, da Kongen og regjeringen styrte alene uten å ta hensyn til Grunnlovens formuleringer om Stortingets medvirkning.

Store Norske Leksikon skriver at det er en viktig forskjell på konstitusjonell nødrett og revolusjonære handlinger, ettersom førstnevnte må kunne sies å være i forfatningens ånd og mening.

Det ville ha løst seg

Hvis Kongen hadde drept noen, tror altså Kierulf at Kongen i realiteten ville ha blitt fengslet og straffet for det han hadde gjort. Situasjonen ville ha påkalt konstitusjonell nødrett.

En annen eventualitet som er mindre dramatisk enn drap, er hvis Kongen for eksempel skulle nekte å kontrasignere regjeringens beslutninger, noe som ifølge Grunnloven er nødvendig for at de skal være gyldige. Også i dette tilfellet tror Kierulf det kunne ha blitt aktuelt med konstitusjonell nødrett.

Hun forteller at dette nødrettsprinsippet er foreslått tatt inn i en ny paragraf 116 i Grunnloven (forslag 31). Forslaget er ett av de mange endringsforslagene til Grunnloven som skal behandles nå i jubileumsåret. Nødretten er i dag en uformell ordning - en sedvaneordning ned uklar status.

Den foreslåtte grunnlovsformuleringen, framsatt av representanter fra Høyre, Ap, Sp, SV, Krf og Venstre, er som følger: «Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes med mindre det treffes beslutning om midlertidige unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, rettsstaten eller rikets eksistens».

Anine Kierulf tror en situasjon der kongen personlig har begått alvorlig kriminalitet, eller nekter å signere regjeringsbestemmelser, må kunne betegnes som en «krisetilstand» som vil rettferdiggjøre bruk av en slik bestemmelse, om den nå blir nedskrevet eller bare blir stående som en sedvane.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...