KrF-leder Knut Arild Hareide får ingen støtte for sitt forslag om gudstjenestetvang for skoler fra biskopene i Den norske kirke. Foto: Trondheim Havn

Ingen biskoper støtter KrFs forslag om gudstjenestetvang for skoler

Sju av tolv biskoper sier nei til KrFs forslag om gudstjenestetvang for skoler. Resten kommenterer ikke saken eller har en uavklart holdning. Ingen støtter KrF-forslaget.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.02.2018 kl 08:33

I november i fjor la KrF fram et forslag om å pålegge rektorer på alle norske skoler å arrangere skolegudstjenester hvis den lokale menigheten inviterer.

I forslaget heter det at hvis man vil forstå det norske samfunnet, er det helt nødvendig å forstå «landets kristne røtter». Videre konstateres det at julen en viktig norsk tradisjon, og at man ikke vil forstå stort av julen hvis man ikke også forstår «hvorfor vi feirer jul».

Forslaget kommer trolig opp til behandling i Stortinget den 20. mars.

Tommel ned fra sju biskoper

Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, gikk i oktober i fjor ut og sa til NRK at det er unødvendig å gjøre skolegudstjeneste obligatorisk. Han viste til at de aller fleste skolene har julegudstjeneste og løser dette fint uten pålegg.

Vi har tatt kontakt med de øvrige biskopene i Den norske kirke for å høre hva de synes. Vi har fått svar fra ti av dem. Seks av disse slutter seg til sin bispekollega i Borg, Atle Sommerfeldt, og vender tommelen ned for KrFs forslag.

– Jeg tviler på at tvang og pålegg er gunstig når det gjelder skolegudstjenester, skriver biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard.

Biskop i nabobispedømmet Sør-Hålogaland, Ann Helen F. Jusnes, har samme holdning.

– Jeg mener at det ikke er nødvendig med noen påbud fra myndighetene om dette samarbeidet, og derfor heller ikke når det gjelder julegudstjenester for skolene. Jeg deler min kollega biskop Atle Sommerfeldts syn på dette, skriver hun i en epost til Fritanke.no.

Går lenger sør kommer vi til Nidaros bispedømme. Heller ikke der finner KrF noen støtte.

– Den norske kirke har i sitt arbeid med skolegudstjenestene forholdt seg til hovedprinsippene i Strasbourg-dommen om god informasjon i god tid, valgfrihet og fullverdige alternativ. Selv om den flerreligiøse konteksten kanskje ikke alltid er så veldig synlig i små trønderske bygder, er det viktig å holde fast på denne måten å arbeide på. Jeg synes ikke det er noen god idé å gjøre skolegudstjenestene obligatorisk, skriver biskop i Nidaros, Herborg Finnset.

Fungerende biskop i Hamar, Leif Jørn Hvidsten, slutter seg til. Han synes «våre røtter og våre tradisjoner» er godt ivaretatt med dagens ordning.

– Som fungerende biskop ser jeg ingen grunn til å endre dette, og tror ikke noe element av tvang overfor skolene vil fungere godt, skriver han.

Fungerende Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy synes heller ikke det er noen god ide å frata skolene valgmuligheten.

– Vi er usikre på om «obligatorisk» skolegudstjeneste for alle skoler er veien å gå. Det er likevel en svakhet med dagens ordning at det blir opp til de enkelte skolelederne å avgjøre hva skolene skal gjøre. Det gir noen utslag som av og til virker tilfeldige. Samtidig er frivillighet et bedre utgangspunkt enn tvang, mener hun.

Den siste som er negativ til forslaget, er biskopenes preses, Helga Haugland Byfuglien.

– Kirken ønsker et godt samarbeid med skolen, også om skolegudstjenester. Der skolen tar initiativ til dette, vil kirken gjerne medvirke og legge til rette. Å gjøre dette obligatorisk vil imidlertid ikke være en riktig vei å gå slik jeg ser det, skriver hun i en epost til Fritanke.no.

Reinertsen: – Også problematisk at rektorene sier nei

Biskopene i Møre samt Agder og Telemark har sendt oss omfattende svar, men uten å svare konkret på spørsmålet om KrFs forslag.

Biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, er kanskje den som kommer nærmest en støtte til KrFs forslag.

– At politikere skal bestemme at det skal arrangeres skolegudstjenester, er ikke mer problematisk enn at en rektor kan hindre slike gudstjenester. Samtidig er det etter min mening best når slike gudstjenester bygger på samarbeid og ikke at noen overstyrer gode lokale prosesser, skriver han.

Reinertsen legger til at dette fungerer godt i hans bispedømme og at de fleste skoler ønsker at det blir arrangert skolegudstjenester.

Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, mener at det er naturlig at skolen selv tar initiativ til skolegudstjenester.

– Dette for å gi elevene den beste pedagogiske tilnærming til denne delen av vårt samfunn hvor det overordnede målet er å gi elevene en historisk og kulturell innsikt og forankring, skriver hun.

Midttømme presiserer at Kirken alltid er åpen for samarbeid med skolen, men svarer ikke konkret på hva hun synes om KrFs forslag.

Ingen kommentar fra de to største byene

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, er den første som svarer på henvendelsen vår.

– Dette ønsker jeg ikke å kommentere, skriver han.

Samme tilbakemelding får vi litt senere fra nyvalgt biskop i Oslo, Kari Veiteberg.

– Biskop Kari Veiteberg takker for forespørselen, men hun har dessverre ikke anledning til å svare på dette nå, får vi beskjed om fra Oslo-biskopens sekretær.

Tunsberg bispedømme er det eneste som ikke har svart på våre henvendelser.

Vil ikke at enkeltrektorer skal kunne si nei

Vi har bedt KrF kommentere hva de tenker om den manglende støtten fra bispekollegiet, og om det kan få dem til å revurdere holdningen sin.

Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsmann for partiet, svarer ikke på spørsmålet, men presiserer isteden hvorfor KrF har gått inn for forslaget.

– Slik ordningen er i dag kan en enkelt rektor eller noen få foreldre i et foreldreutvalg ta avgjørelsen om å tilby eller ikke tilby skolegudstjenester på vegne av alle elevene på skolen. Dette fører til forskjeller mellom hva elever på ulike skoler får, skriver han i en epost til Fritanke.no.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...