I juni 2012 ble Alexander Aan dømt til to år i fengsel for å ha skrevet på nettet at han er ateist, samt at han publiserte tegninger av Muhammed. Han ble løslatt i januar 2014, og lever fortsatt i frykt for hevn fra ytterliggående islamistiske grupper.

Indonesia: Ikke så bra som Solberg tror

Nylig var vår statsminister Erna Solberg på besøk i Indonesia og priset landets religiøse toleranse. Tar man en nærmere titt, er toleransen er på tilbakegang i det sammensatte landet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.05.2015 kl 06:59

Indonesia er med sine tusenvis av øyer og hundrevis av etniske grupper et svært sammensatt land, rikt på ulike kulturer og religiøse praksiser. Det langstrakte øyriket har i hundrevis av år hatt omfattende kontakt med andre folkeslag – fra kinesere, indere, arabere til europeere. Skikker og trosformer fra disse kulturmøtene har blandet seg lokal praksis og fått sine egne uttrykksformer.

Indonesia, som har verdens største muslimske befolkning, omtales ofte som en bastion for moderat islam. Religiøse minoriteter utgjør rett i overkant av ti prosent, og folk med ulik tro lever stort sett fredelig side om side. «Enhet i ulikhet» ble gjort til nasjonalt motto da staten erklærte seg som uavhengig nasjon i 1945. Grunnloven garanterer religionsfrihet. Staten er sekulær og religiøse partier har aldri vunnet noe flertall i parlamentsvalg.

Menneskerettighetsgrupper er bekymret

– Norge har noe å lære av Indonesias religiøse grupper, som tross enkelte uroligheter, lever i fred med hverandre, sa Solberg da hun besøkte Indonesia i midten av april.

De enkelte urolighetene statsministeren nevner vekker derimot stor bekymring hos menneskerettighetsorganisasjoner, som mener den religiøse toleransen er under økende trussel fra konservative krefter. Både internasjonale og indonesiske organisasjoner har de siste årene meldt om stadig økning i tilfeller av diskriminering, forfølgelse og vold mot religiøse minoriteter.

Blant annet har det vært flere episoder med lynsjing av medlemmer av minoriteter. Hundrevis av familier har blitt fordrevet fra hjemmene sine.

Sjia-muslimer utpekt som fiende

Ofrene er blant annet minoriteten med sjia-muslimer, som i løpet av få år har blitt utpekt som fiende nummer en av konservative sunnimuslimer. I 2012 ble et sjia-nabolag på øya Madura angrepet av en rasende mobb som drepte en og skadet flere. Hundrevis måtte flykte fra hjemmenes sine, og mange lever fremdeles som internt fordrevne.

Den strenge blasfemiloven blir brukt til å undertrykke og fengsle «religiøse avvikere», også ateister, i det stadig mer puritanske og Midtøsten-orienterte landet.

Myndighetene en del av problemet

Problemet er ikke at den jevne indonesier har lyst til å terrorisere og banke opp annerledestroende, men at de som gjør det slipper unna med det.

Myndighetene har i liten grad vist evne eller vilje til å beskytte minoriteter fra forfølgelse. Når militante islamister har gått til angrep på fiendene sine har politiet ofte stått passive på sidelinjen, under påskuddet om å ville unngå ytterlige vold og sosial uro. Det har også forekommet at politiet har samarbeidet med bøllene av religiøse, økonomiske eller politiske årsaker, melder Human Rights Watch. Ekstremistene blir bare sjelden dømt for udådene sine, og de som gjør det kan forlate rettsalen smilende med latterlig korte dommer. Myndighetenes mangel på reaksjon har omtrent gitt frisignal til ekstremister til å gjøre som de vil siden de vet at handlingene deres ikke får alvorlige konsekvenser.

I blant har myndighetene også vært medskyldige. De som skal opprettholde loven og beskytte innbyggerne har ofte vært med på å legge til rette for forfølgelse av religiøse minoriteter, og i blant gitt ofrene selv skylden for angrepene. De har også stått for diskriminerende uttalelser og presset minoriteter til å flytte på seg eller konvertere.

Det har sjiaene fra Madura fått merke. De militante sunniene som sto bak angrepet på Madura i 2012 krevde at sjiaene måtte flytte, og myndighetene hjalp dem aktivt med det, rapporterer Human Rights Watch.

En toppolitiker avviste kritikken som fulgte med en urovekkende uttalelse: ”Jeg bryr meg ikke om menneskerettigheter så lenge jeg beskytter de som valgte meg som deres leder”.

Konservative benytter seg av demokratiet

Indonesia er et ferskt demokrati. Etter at det autoritære Suharto-regimet falt i 1998 har samfunnet blitt mer åpent, spesielt med tanke på ytringsfrihet.

Så hvorfor øker intoleransen? Statsviteren Kikue Hamayotsu mener at det, i tillegg til en økende pietistisk trend, kan forklares med at konservative krefter har vært flinke til å benytte seg av de nye mulighetene som åpenhet byr på, både i media og når det gjelder institusjoner for religiøs og politisk mobilisering.

I en artikkel fra 2013 viser hun at konservative politikere har lyktes i å bruke statsapparatet for å spre fiendtlighet og dogmatisk tolkning av islam. Blant annet Suryadharma Ali, den tidligere religionsministeren og leder av det nest største religiøse partiet i landet, er kjent for å nøre opp under intoleranse. Ali oppfordret folk til å fungere som vaktbikkjer for religiøse avvik. Til sjiaene fra Madura foreslo han konvertering som løsning på problemet.

Også på lokalplan har konservative krefter fått økt spillerom, i blant med groteske konsekvenser. I provinsen Aceh, som har utvidet selvråderett, er det innført sharia-lovgivning. Det virker som om politikerne der konkurrerer med hverandre om å komme opp med de mest konservative og skrudde tolkningene av islam.

For eksempel har det blitt forbudt for kvinner å kle seg i bukse. Distriktsoverhodet Ramli Mansur i uttalte i 2010 at kvinner som ikke kler seg i tråd med de muslimske kleskodeksene ber om å bli voldtatt. Fire år senere ble en 25 år gammel enke anklaget for utroskap og straffet med gjengvoldtekt. Etter at mobben var ferdig å voldta henne ble hun overlevert til sharia-politiet og dømt til stokkeslag.

Liberale på sidelinjen

En del av problemet er at sivilsamfunnet og liberale muslimer ikke har vært like flinke til å benytte seg av de nye mulighetene som demokratiet tilbyr, mener Hamayotsu. Liberale muslimske grupperinger har ikke lyktes i inspirere og mobilisere det brede muslimske befolkningsgrunnlaget til reise seg opp mot intoleranse.

Indonesisk islamsk råd, den nasjonale paraplyorganisasjon for muslimske organisasjoner, blir stadig anklaget for å vende seg bort fra ”indonesiske islam” til fordel for en mer dogmatisk Midtøsten-inspirert islam. Allerede for ti år siden kunngjorde den mektige organisasjonen forbud mot pluralisme, liberalisme og sekularisme. Siden har de fortsatt å komme med uttalelser.

Bare noen få uker før Solberg dro til Indonesia lanserte rådet en ny fatwa som foreslår stokkeslag og til og med dødsstraff for homoseksuell aktivitet.

Blant kritikerne av Islamsk råd, er Maarif- instituttet – et indonesisk basert muslimsk senter som jobber for interreligiøs dialog. Senteret har lenge advart mot radikalisering. Direktøren Farjar Riza Ul Haqsier sier til The Jakarta Globe at indonesiske muslimer må slutte å se på Saudi Arabia som senter i den islamske verden siden landet bare er ute etter å spre ekstrem Wahabi-ideologi og sikre kongemakten.

ISIS

Indonesia ofte blitt rost for å være handlekraftige i bekjempelse av terrorisme, og det har ikke vært noen alvorlige tilfeller siden ekstremister drepte over 200 mennesker i bombeattentater på turistøya Bali i 2002 og 2005. Myndighetene har forbudt ISIS, men de blir kritisert for å ikke være konsistente i forebygging av voldelig ekstremisme.

Med sin store fattige befolkning og de konservative strømningene er Indonesia fruktbar grunn for å rekruttere tilhenger til ekstreme organisasjoner. Avisene melder om fattige som fristes til å krige i Syria mot høy lønn og sletting av gjeld. Minst åtte muslimske organisasjoner skal ha erklært sin støtte til ISIS, og en undersøkelse av ungdommers holdninger til organisasjonen er urovekkende.

Undersøkelsen som ble gjort i mars i år av Setara, et indonesisk institutt for fred og demokrati, viser at én av fjorten videregåendeelever støtter ISIS. Setara understreker at dette ikke er ensbetydende med at disse ungdommene nødvendigvis har noe ønske bli med på aktivitetene til ISIS, men at det er et alvorlig varsel til indonesiske myndigheter.

Ikke bare et muslimsk fenomen
Det må understrekes at økt intoleranse ikke utelukkende er et muslimsk fenomen, men at fiendtlighet også finnes blant minoritetsreligionene, for eksempel på det hinduistiske Bali.

Der har spenningen mellom lokale hinduer og muslimske migranter fra andre deler av landet økt de siste årene. En balinesisk hinduprest forteller fornøyd at hans nabolag er helt fritt for muslimer. «Vi vil ikke ha dem her. Hvis vi tillater én, så kommer plutselig mange, og så tar de over. Men de vil ikke bo her. De tør ikke. De vet at vi er fanatiske hinduer.»

Nytt håp for pluralisme?

Kampen for å beholde Indonesia som en bastion for toleranse er viktig. Ting ser heldigvis ikke bare mørkt ut. I fjor fikk Indonesia en ny religionsminister, Lukman Saifuddin, som har lovet å beskytte minoriteter og verne om de pluralistiske tradisjonene i landet. Han har blant annet lovet en ny lov som skal sikre minoriteters rettigheter.

Til nå har han fått mye ros som religiøs brobygger, blant annet da han brøt fasten sammen med sjiamuslimer under Ramadan – en sterk symbolsk handling. Men de konservative religiøse lederne og politikerne ligger ikke på latsiden, så det gjenstår å se om han og andre liberale vil lykkes i beskytte minoriteter, og samtidig mobilisere indonesere til å stoppe de farlige kreftene fra å få ytterligere fotfeste i samfunnet.

Kilde:
Kikue Hamayotsu: The limits of civil society in democratic Indonesia: media freedom and religious intolerance

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...