Intensjonen med disse prosjektmidlene fra Kulturdepartemenentet er å få frem livssynsnøytrale seremonirom alle kan bruke. Dermed er det uforståelig at midlene gis til kirkehus for å inkludere et livssynsnøytralt rom, mener HEF-rådgiver Foto: Bjørn Molstad/HEF

– Ikke kors på et felles hus

Fem prosjekt har fått 3,5 millioner kroner i støtte til livssynsnøytrale seremonirom fra Kulturdepartementet. HEF-rådgiver er kritisk til såkalte kulturkirker mottar av disse midlene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I 2012 startet den rødgrønne regjeringen en forsøksordning med offentlige midler til livssynsnøytrale seremonirom, for å stimulere til etablering av flere seremonirom som alle, uavhengig av livssyn, kan bruke. Forsøksordningen omfattet tre, etter hvert fem, forsøksfylker. For 2014 var budsjettet 10,8 millioner, men i september utlyste Kulturdepartementet to millioner av potten som fylker utenom forsøksordningen kunne søke direkte på.

Nå er det klart hvilke prosjekter Kulturdepartementet gir tilskudd utenom forsøksordningen:

  • 500 000 kroner til Skien kirkelige fellesråd til utsmykning og oppgradering av Gjerpen kapell og Nordre kapell, som allerede brukes som livssynsnøytrale seremonirom.
  • 500 000 kroner til Vestfold krematorium som planlegger et interkommunalt livssynsuavhengig seremonirom i Sandefjord i forbindelse med bygging av nytt krematorium.
  • 1 million kroner til Helgeland krematorium som planlegger et livssynsnøytralt seremonirom i tilknytning til et nytt krematorium for regionen som etter planen skal ligge i Mosjøen.
  • 1 million kroner Røyken kommune som skal bygge nytt kirke- og kulturhus og etablere et livssynsnøytralt seremonirom med inntil 400 sitteplasser i bygget.
  • 500 000 kroner til Arendal kommune som skal istandsette Barbu kapell som et nytt livssynsnøytralt seremonirom i Arendal.

Det er tildelt 1,5 millioner mer enn de to millionene som ble utlyst tidligere i høst.

Ukjent søkermasse

Da oppsplittingen i en mindre pott for andre fylker ble utlyst, ga rådgiver Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund uttrykk for at han trodde at det kunne ha sammenheng med et lavt antall søkere i de fem forsøksfylkene.

Kulturdepartementet har imidlertid ikke fullstendig oversikt over hvilke prosjekter i de fem fylkeskommunene som er med i prøveordningen. Det vil de få når departementet mottar fylkeskommunenes rapporter for 2014.

Til Fritanke.no skriver departementet at responsen har vært innenfor forventede rammer, men gir ikke svar på hvorfor potten for resterende fylker er økt.

Rom i kulturkirke

Røyken kommune er en av to søkere som har fått tildelt en million. Ifølge kommunalsjef Jan Erik Lindøe i Røyken søkte kommunen om to millioner, men er fornøyd med mottatt tildeling.

– Når vi ser på byggingen som helhet er en million en liten sum, men som bidrag til inventarkjøp i det livsynsåpne seremonirommet blir dette et flott bidrag, sier Lindøe til Fritanke.no.

Det livssynsnøytrale rommet i Røyken inngår i et tredelt bygg med en kirke- og en kulturdel i tillegg. Rommene har like stor flate, med kirken og det livssynsnøytrale bygget i hver sin ende. (Se bildet.) Kirkesiden har et innfelt stort kors i bygningsmassen.

– Det er en del av det arkitektoniske uttrykket. Det er kirken som har det integrert i fasaden, de andre sidene har det ikke, slik at det er underordnet i helheten. Og jeg tenker at det er en del av toleransen vi skal ha, sier Lindøe.

Se presentasjonen av vinnerbygget etter arkitektkonkurranse her.

Skulle hatt eget bygg

Gravferdstaler Hanne Morberg i Hurum og Røyken lokallag av Human-Etisk Forbund er fornøyd med at kommunen har fått midler til livssynsnøytralt seremonirom, selv om hun helst skulle sett det var i eget bygg.

– Selvfølgelig er ikke dette ideelt. Men man må også være realistisk og se på hvordan kommuneøkonomien er og hva vi kan ha mulighet til å få. Jeg har ingen tro på at vi ville fått eget bygg med det første.

Hun mener for øvrig at det har vært en god dialog med kommunen under hele prosessen fra planene ble lagt, under arkitektkonkurransen og frem til det siste byggutkastet som ligger ute nå.

– Vi ble hørt på at vi skulle ha en egen inngang, som ikke er en bakdør, men praktisk beregnet for et gravfølge. De har også tatt kontakt etter at midlene ble tildelt før helgen og bedt oss komme med innspill til hvordan disse best kan bli brukt.

– Vi ønsker oss selvfølgelig noe annet. Men vi trenger en seremonisal. Og samarbeidet nå gjør at vi opplever å komme godt ut av det.

– Uforståelig at midler gis kirkehus

Etter å ha sett hvilke prosjekter som har fått tilskudd er Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbunds seremoniavdeling kritisk til Kulturdepartementet vurderinger.

– Intensjonen med disse prosjektmidlene er å få frem livssynsnøytrale seremonirom alle kan bruke. Dermed er det uforståelig at midlene gis til kirkehus for å inkludere et livssynsnøytralt rom. Mange ikke-kristne kan oppleve det påtrengende å måtte gå inn i et religiøst symbolisert/merket hus hvor det nøytrale rommet er lagt.

Tufte lurer også på hvorfor er det så viktig for kirken/menigheten å presse gjennom bygging av eget kirkebygg, eller som vesentlig egen del av et samlet felles bygg, når de vet at kommunene har dårlig råd – og sannsynlig ikke har råd til bygging av et nøytralt seremonibygg i tillegg senere. Han stiller seg også undrende til at kirkefolket tilsynelatende ikke kan dele bruken av et felles hus med bruk av mobile symboler.

I fylkene som er innenfor prøveordningen har tildelinger av de relativt beskjedne midlene ifølge Tufte gått til i hovedsak denne type prosjekt, samt oppgradering og nybygg av små kapeller.

– Vi bør etterlyse bevisst holdning fra kommunene til forbedring og bruk av for eksempel idrettshaller og rådhushaller for store gravferder og offentlige minnemarkeringer. Prosjektmidlene kan også gis til dette. Men er kommuner og idrettslag og lignende bevisste på dette og sender søknad?, spør Tufte.

Ikke nøytralt med kors

Tufte er etter å ha sett kommunenes egenpresentasjon på nettsidene skeptisk til hvordan det endelige bygget i Røyken vil bli. Her er det omtalt som en ny kirke, med livssynsnøytralt rom.

– Det bør vel forutsettes at det er det felles allrommet som prioriteres med best utsikt og lysforhold, og at ved åpning av skillevegger kan de religiøse symbolene i kirkerommet enkelt fjernes slik at det store rommet fremstår helt nøytralt og med kunst for alle. Samt at det ikke er religiøse symboler utenpå et felles hus.

Til modernisering og utsmykking

Kulturdepartementet svarer slik på hvilke kriterier som har ligget til grunn for tildelingene:

«Formålet var at tilskuddet skal bidra til at det blir opprettet flere livssynsnøytrale seremonirom og at tilskuddet kan benyttes til bl.a. modernisering og utsmykning av seremonirom, men ikke til vedlikehold og drift. Videre går det fram av utlysningen at seremonirommet skal ligge praktisk til i bygningen slik at det på en verdig og enkel måte skal kunne fraktes kiste inn i og ut av rommet, seremonirommet skal være skjermet for innsyn fra ev. besøkende/brukere i den øvrige delen av bygningen, det skal være skjermet for støy, innredningen og utsmykningen skal være nøytral og fleksibel slik at rommet kan brukes uavhengig av livssynsmessig eller religiøs tilknytning. Arealet på seremonirommet skal være hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov.

Videreføring av prøveprosjektet er ennå usikkert. Ordningen skal evalueres i 2015. Først etter at evalueringen er gjennomført, vil departementet bli tatt stilling til om ordningen skal videreføres.»

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...