Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er spent på om regjeringen planlegger å legge læreplanendringen om "KRLE" ut på høring. Og om de eventuelt kommer til å lytte i en sak der konklusjonen allerede er vedtatt i en hestehandel. Foto: Merete Haseth/HEF

Ikke bare tut og kjør for KRLE

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, stiller seg tvilende til om regjeringen greier å stable et nytt KRLE-fag på beina til neste høst. Hun tror også det kan bli et økt press for fritak.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.10.2013 kl 16:08

Det er dagens RLE-fag som virker i skolen i dag, og slik vil det være fram til regjeringen vedtar å endre læreplanen for faget. Det kan ikke skje uten en omstendelig prosess i departementet. For å sikre en demokratisk forankring, er det også vanlig å ha en høringsrunde før man endrer noe.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, mener derfor det er rimelig optimistisk hvis noen i Krf tror det nye «KRLE-faget» kan begynne å virke fra og med neste høst.

– Dette er prosesser som tar lang tid. Først må departementet komme opp med nye formuleringer som så må prøves mot gjeldende lovverk og ikke minst mot internasjonale føringer som menneskerettighetsdommen mot KRL-faget i 2007. Og så er det vanlig med en høringsrunde, sier hun.

Nettopp den høringsrunden er hun ekstra spent på.

– Her har jo noen sittet i et lukket møte og bare bestemt hva konklusjonen skal bli. Hva skal regjeringen gjøre hvis dette sendes på høring, og det store flertallet vender tommelen ned? Det er høyst sannsynlig. Skal de da bare kjøre på, i strid med faglige råd? undrer hun.

Ubetenksomt

Sandvig er bekymret over hvor lite omtenksomt Krf og den nye regjeringen forholder seg til det skjøre kompromisset som RLE-faget tross alt er.

– Det er ganske provoserende at noe slikt blir vedtatt i de lukkede rom, uten anledning til å diskutere konsekvensene og signalene det gir i den brede offentlighet. Dagens RLE-fag er et skjørt kompromiss der mange har trukket i trådene i ulike retninger. Når Krf trumfer gjennom sitt kristensjåvinistiske syn på denne måten, i strid med minoritetenes behov og rettigheter, er det ubetenksomt, sier hun.

Sandvig råder den nye regjeringen til å gjøre det FNs komite for barnekonvensjonen har oppfordret Norge til, nemlig å evaluere det eksisterende RLE-faget.

– Jeg har et håp om at Høyre, som er et kunnskapsbasert parti, vil ønske å evaluere dagens fag før de kompromisser bort minoritetenes rettigheter, slår hun fast.

Sandvig understreker videre at Stålsett-utvalget, et bredt sammensatt utvalg som har utredet forslag til livssynspolitikk for Norge, rådet Norge til å følge opp FN-anbefalingen om en evaluering, og ikke var i nærheten av å foreslå de endringene i RLE-faget som Krf nå har hestehandlet seg til.

I 2007 ble det norske religions- og livssynsfaget i skolen, KRL-faget, dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen til å være i strid med menneskerettighetene. Faget ble deretter endret til «RLE-faget» (Religion, livssyn og etikk). I det nye faget ble kristendommens dominans dempet noe, men har fortsatt den største plassen i faget.

Bente Sandvig mener den nye «KRLE-faget» som ble kjent på mandag, er vanskelig å skille fra det gamle KRL-faget. Kravet om minst 55 prosent kristendom lå til grunn også for KRL-faget.

Det man bruker mest tid på, vil også oppfattes som viktigere og riktigere enn alt annet.

Kvantitativ = kvalitativ

Et av Krfs hovedargumenter siden planene om det nye «KRLE-faget» ble kjent mandag kveld, har vært at menneskerettighetsdommen fra 2007 ikke sa noe om hva navnet på faget bør være, og at det «ikke er noe problem med en kvantitativ overvekt av kristendom, så lenge faget ikke framhever kristendommen som noe kvalitativt riktigere eller sannere enn de andre religionene og livssynene».

Krf ser derfor for seg at det nye KRLE-faget skal gå klar av menneskerettighetenes krav om en likeverdig og pluralistisk livssynsundervisning.

Bente Sandvig avviser Krfs forsøk på å skille kvantitativ fra kvalitativ. Problemet er at kristendommen allerede tar langt større plass enn de andre temaene, og at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg var opptatt av at man må lære nok om "de andre" for å kunne utvikle forståelse og dialog.

I tillegg er det slik at dersom man bruker langt mer tid på noe, sier man også indirekte at det er viktigere enn andre temaer.

– Det er ikke mulig å skille slik Krf gjør. Det man bruker mest tid på, vil også oppfattes som viktigere og riktigere enn alt annet. I tillegg kommer de forkynnende skolegudstjenestene som formelt sett «ikke er en del av RLE-faget», men som likevel foregår i skoletida. Alt dette henger sammen, konstaterer Sandvig.

Hun understreker at regjeringen beveger seg på veldig tynn is hvis de endrer på noe av dette.

– Flertallet skal være veldig forsiktig med å overkjøre mindretallet i slike saker. Det skal lite til før det blir menneskerettslig problematisk, sier hun.

Sandvig understreker at Den norske kirke får inntil 250 millioner årlig over statsbudsjettet, øremerket til trosopplæring.

– Dette er en kompensasjon for at de ikke lenger har lov til å forkynne kristendom i fellesskolen, sier hun.

Biskop advarer også mot KRLE

Det har vært store protester mot KRLE-faget siden det ble kjent på mandag. Human-Etisk Forbund har ikke overraskende vært høyt på banen og protestert mot forslaget. Men forbundet står ikke alene. Elevorganisasjonen har blant annet gått hardt ut, sammen med en rekke profilerte enkeltpersoner som er intervjuet i mediene de siste dagene. Se blant annet her og her.

Også biskop i Den norske kirke, Erling Pettersen, advarer mot å endre på RLE-faget.

– Jeg synes ikke regjeringen skal blåse liv i noen ny livssynskamp. Jeg tror det kan bli mye unødvendig bråk i en situasjon hvor det er ro rundt faget, sier biskopen til NRK.

Han mener RLE-faget i dag fungerer etter intensjonen: At alle elever skal kunne delta.

– Dette har kommet for å bli. Det samler alle elever rundt en undervisning som ikke skal være forkynnende. Det skal kirken, tros- eller livssynssamfunnene ta seg av, sier han.

Tidligere i dag skrev Fritanke.no om en protestgruppe på Facebook som i skrivende stund er oppe i god over 13.000 likes på to dager. Snart 10.000 har skrevet under på oppropet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...