Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

KrFs omkamp om et utvidet kristendomsfag

Her kommenterer fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, nyheten om at skolens RLE-fag skal døpes om til "KRLE-faget".

Publisert:

Sist oppdatert: 01.10.2013 kl 10:38

”RLE-faget endrer navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 % kristendom gjeninnføres.”

Så står det å lese i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene som sammen vant flertallet på Stortinget. Det er nærmest ordrett avskrift av KrFs program. Og dermed ser ut til at KrF har fått godt betalt for sin støtte. Så godt at de øvrige partiene må ha lukket øynene for bakgrunnen for at navn og prosentfordeling i faget i sin tid ble endret: Norge ble dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å innføre et i praksis obligatorisk KRL-fag som krenket ikke-kristnes rett.

Både vekting av de enkelte elementer i faget, den sterkt begrensede fritaksordningen og den manglende muligheten til å oppfylle fagets ene intensjon om økt forståelse og dialog, førte til domfellelsen. Kristendommen, ambisjonen om å styrke majoritetsbarnas religiøse identitet og metodikken som ble valgt, førte til at Norge strøk i den menneskerettslige testen. Både i FNs menneskerettighetskomite og i EMD.

Derfor ble det foretatt visse endringer, for å unngå kritikk i neste omgang. Faget endret navn til RLE og kravet om at kristendommen skulle utgjøre minst 50 % av faget, ble droppet. Nå gjeninnføres begge hovedgrepene gjennom politisk inngripen. Dermed signaliseres det tydelig hvilken type fag og hvilken fagtradisjon faget står i. Og at Norge vet best og ikke lytter til kritikk utenfra. Sikkert til jubel fra noen som i sin tid sørget over at det "ekte" kristendomsfaget ble endret. Men også til ster bekymring fra de som opplevde å få sin rett til fritak fra majoritetens religionsopplæring kompromisset bort i de politiske basketak faget medførte. Kan vi regne med at konsekvensen av dette tilbakeskrittet blir økt adgang til fritak for de som allerede i dag oppfatter faget som en opplæring i kristendom med noget attåt?

Siden dommen i EMD er også skolens formål endret. Men nettopp ikke til et åpent og inkluderende formål slik Bostad-utvalget foreslo. I tråd med formuleringen ”Verdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv” som ble tatt inn i Grunnloven gjennom kirkeforliket, ble dette i neste omgang brukt realpolitisk til å forankre skolens verdier i samme tradisjon.

Og det er tatt inn i opplæringsloven at undervisningen i faget skal være objektiv og nøytral. Det oppsiktsvekkende er at landets lærerutdannere protesterte mot et slikt krav.

Etter dette har vi hatt den pussige situasjon at man kan få begrenset fritak fra å delta i, men ikke fra å kjenne innholdet i, religiøse aktiviteter. I ett fag som skal være objektivt og nøytralt formidlet.

I skolens øvrige virksomhet er det derimot ikke krav til religionsnøytralitet, og derfor har vi fortsatt et utbredt samarbeid mellom skole og kirke mange steder. Og den som ikke skal delta i skolegudstjeneste, må fortsatt reservere seg ved å melde fritak. Ikke rart at vi er blitt anbefalt å evaluere undervisningen og lærernes mulighet til å gjennomføre fagets intensjoner av FN.

Den norske kirke har også fått store ressurser til egen trosopplæring, så tiden burde snart være inne til å la skolen være skole, og kirken være kirke. Men fortsatt er det altså kirkeloven som trumfer opplæringsloven, og gir adgang til å holde konfirmasjonsforberedelser i skoletiden gitt visse forutsetninger.

Et stort flertall i Stålsett-utvalget, som har fremmet forslag til en ny samordnet religions- og livssynspolitikk, anbefaler å endre skolens formål så det blir reelt inkluderende og også å speilvende dagens fritaksordning når det gjelder skolegudstjenester: Ved å be om aktiv påmelding, blir det også tydeliggjort at en gudstjeneste er noe man blir invitert til av kirken og ikke noe som skolen arrangerer.

Det burde være gode råd å følge opp for en ny regjering for å tydeliggjøre skolens rolle, og for å balansere ut konsekvensene av å styrke kristendomsundervisningen.

Om ikke annet får vi regne med at det vekker oppsikt internasjonalt og menneskerettslig at Norges nye regjering synes å gi blaffen i den kritikk de europeiske og internasjonale menneskerettsinstitusjonene kommer med.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.

#KommentarVis flere

HEF har fått støtte fra departementet i personvernsaken mot Den norske kirke
Kan veganisme være et livssyn?

Kan veganisme være et livssyn?

Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?

Bioteknologisk bakrus

Bioteknologisk bakrus

HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.