Denne gangen skal Folkeopplysningen utforske påstander og oppfatninger på helseområdet med utgangspunkt i dagliglivets utfordringer. Serien sendes i løpet av inneværende år.

Folkeopplysningen, sesong 2:

Ikke bare om alternativbransjen denne gangen

Sesong 2 av Folkeopplysningen går bredere ut. Programmet skal utforske påstander, myter og vedtatte sannheter om helsa vår. Serien sendes i løpet av 2014, melder NRK.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2014 kl 15:28

Første sesong av Folkeopplysningen tok for seg ulike deler av alternativbransjen. Det var egne programmer om homøopati, akupunktur og healing med mer.

I går ble det kjent at NRK jobber med en ny sesong av seersuksessen. Prosjektredaktør Unni Ødegård forteller til Fritanke.no at programmet går bredere ut denne gangen.

– Forrige gang tok vi bare for oss alternativbevegelsen. Denne gangen er det helsespørsmål i bred forstand som er tema. Fellesnevneren er fortsatt kritisk, vitenskapelig undersøkelse, men i denne sesongen handler det ikke bare om påstander. Det handler også om vedtatte sannheter om helse – ting alle går rundt og tror, men som kanskje ikke er sant, sier Ødegård.

Tar utgangspunkt i hverdagen

Hun vil ikke røpe detaljer om hva programmene skal handle om, men nevner kosthold og mediespredte helsemyter som eksempler.

Den nye sesongen ikke vil ta utgangspunkt i ulike tema, som den første gjorde. Episodene vil i større grad bygges rundt problemstillinger vi alle møter i hverdagen, og utforsker løsninger på disse.

– Et viktig mål for serien er å balansere det ensidige bildet mange har av hva god og dårlig helse er, sier hun.

Ødegård forteller at produksjonsteamet i Teddy TV nå midt i arbeidet med serien. Det er ikke bestemt akkurat når den vil sendes, men hun lover at det vil bli en gang i løpet av 2014.

Påvirkes ikke av boikott

Den 13. mars meldte Stavanger Aftenblad at Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon har anbefalt sine medlemmer å boikotte serien.

Prosjektredaktør Ødegård forsikrer at boikottaksjoner av denne typen ikke påvirker innholdet.

– Ettersom den første serien møtte en del kritikk, er det naturlig at vi møter en del mer motstand nå i sesong 2 enn i første runde. Folk kjenner til serien. Vi lever fint med det, men jeg synes det er synd at folk og organisasjoner ikke oppfordrer til åpenhet, uansett om de er alternative eller ikke, sier hun.

Ødegård avviser at boikottaksjoner av denne typen påvirker produksjonen. Hun er heller ikke skuffet over motstanden.

– Nei, det vil jeg ikke si. Serien blir slik vi i redaksjonen har ønsket at den skal bli. Dette skaper ingen problemer. Men generelt sett er det jo synd med folk som motsetter seg åpenhet, sier hun.

– Har dere justert kursen som følge av klagene til PFU og Kringkastingsrådet i forrige runde?

– Vi har selvsagt tatt med oss innspillene, men jeg kan ikke nevne noe konkret vi har tatt til følge. Nå ble jo ingen av disse klagene tatt til følge heller. Den bredere innfallsvinkelen vi har valgt denne gangen er en rent redaksjonell vurdering, og ikke et resultat av kritikk. Vi ønsket ikke å lage de samme programmene en gang til, sier hun.

Ødegård presiserer at Folkeopplysningen lages for publikum, og ikke for noen bransje eller bevegelse.

– Hensikten er å få fram ting som er viktig for publikum, slik navnet på serien også sier. Publikum var godt fornøyd med første sesong. Serien var en suksess. Det er derfor vi ønsker å videreføre den, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...