Jan-Ole Hesselberg og Andreas Wahl fra Folkeopplysningen har hisset på seg mange tilhengere av alternativ behandling. Nå også Norsk homøopatisk pasientforening. Foto: NRK

Folkeopplysningen til Kringkastingsrådet

- «Latterliggjøringen» er et bedre navn

Norsk homøopatisk pasientforening krever en beklagelse og ønsker seg en kritisk dokumentar om Folkeopplysningens tilknytning til Human-Etisk Forbund og Skepsis.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.03.2014 kl 11:57

For noen uker siden fikk vi vite at Folkeopplysningen er klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU). Nå havner programmet også i Kringkastingsrådet. NRK har fått tre klager som alle skal behandles. Den lengste og mest omfattende klagen kommer fra Norsk homøopatisk pasientforening (NHPF).

De mener et mer beskrivende navn på Folkeopplysningen ville ha vært «Latterliggjøringen». Dette begrunner de med at programmet er svært ensidig sammensatt og at intensjonen helt klart er å gjøre narr av homøopati og andre alternative behandlingsformer.

– Programmene skiller ikke mellom komplette tradisjonelle helbredelsessystemer, og enkeltbehandlinger uten noen teoretisk forankring. Tradisjonell kinesisk medisin, ayurvedisk medisin, homøopati og antroposofisk medisin tilhører den første kategorien. Det å blande sammen så ulike tilnærminger gjør at det blir ingen forskjell mellom seriøs og ikke seriøs alternativ medisin, skriver styreleder i NHPF, Thore K. Aalberg, i klagen.

Han mener Human-Etisk Forbund, forlaget Humanist og Folkeopplysningen alle er en del av en hetskampanje mot alternativ behandling som har sitt utspring i Storbritannia.

– En professor i alternativ medisin, Edzard Ernst, fra nettopp Storbritannia ble brukt som ”sannhetsvitne” når det gjaldt akupunktur og homøopati. Han har sammen med Simon Singh gitt ut en bok, på Humanist forlag, som slakter alternativ medisin. To av ”eksperimentene” i ”Folkeopplysningen” er hentet direkte fra denne boken, skriver Aalberg.

Han mener NRK Brennpunkt burde lage en kritisk dokumentar om hvem som tok initiativet til programserien og programskapernes eventuelle direkte eller indirekte tilknytning til Human-Etisk Forbund og organisasjonen Skepsis.

"For oss hadde det vært interessant med et Brennpunktprogram som hadde sett på hvem som tok initiativet til programserien og deres og programskapernes eventuelle direkte eller indirekte tilknytning til Human Etisk Forbund og organisasjonen Skepsis."

Ikke et snev av ydmykhet

Aalberg mener det er mye programskaperne kunne ha gjort for å skape et mer balansert program. De kunne trukket fram andre psykologer enn Jan-Ole Hesselberg, de kunne ha brukt bedre og mer medietrente representanter fra den alternative siden, og de kunne ha snakket med representanter fra helsevesenet med en sympatisk innstilling til alternativ behandling.

Aalberg konstaterer at ingenting av dette har blitt gjort. Isteden slår Folkeopplysningen fast, uten tvil, at de selv har rett og alle andre tar feil.

– Det er ikke en snev av antydning til at noe som faller utenfor egen forståelseshorisont kanskje kan ha noe for seg. Ikke en antydning til ydmykhet, respekt eller toleranse for andre synspunkter enn sine egne, poengterer han.

Les hele klagen fra Norsk homøopatisk pasientforening

Frisk av Rosenmetoden

De neste to klagene er fra privatpersoner. De er mye kortere, og NRK har allerede svart på disse. Klagerne mener blant annet at Folkeopplysningen har tatt for lite hensyn til at mange alternative behandlere har lang utdanning. De klager også over at alle dras over en kam.

– Komplementær/alternativ behandling i form av Rosenmetoden gjorde meg helt smertefri, etter 8 år der jeg hadde "prøvd alt" skolemedisin kunne tilby, skriver den ene av klagerne.

Prosjektsjef i NRKs eksternredaksjon, Unni Ødegård, svarer at det generelle mediebildet, inkludert flere av NRKs programmer, svært ofte løfter fram positive historier om alternativ behandling. Hun framhever at Folkeopplysningen ser på alternativ behandling ut fra et vitenskapelig ståsted - et perspektiv som ikke er like tilgjengelig for folk flest. Hun mener NRK som allmennkringkaster har en viktig oppgave i å formidle også dette, og at dette premisset kommuniseres meget tydelig.

Les de to private klagene med svar fra NRK

Behandles i desember

Sekretær i Kringkastingsrådet, Erik Berg Hansen, sier til Fritanke.no at det ikke er bestemt om de to korte klagene skal behandles på Kringkastingsrådet i morgen, torsdag, eller om alle tre sakene skal utsettes til rådets møte i desember.

– De to korte, private klagene kunne vi godt ha tatt på torsdag, men den lange klagen fra Norsk homøopatisk pasientforening er så omfattende, og kom inn så sent, at vi ikke har greid å bli ferdig med saksbehandlingen. Den er for eksempel ikke sendt ut til rådets medlemmer. Derfor må den utsettes til desember. På grunn av dette utsettes kanskje også de to kortere klagene, slik at vi kan behandle de tre sakene samlet. Rådet tar stilling til dette på torsdag, sier Berg Hansen.

---------------------------

OPPDATERT:

Klagen til Kringkastingsrådet nådde ikke fram. Her er utdraget fra NRKs møtereferat som omhandler klagene på Folkeopplysningen:

Klager på «Folkeopplysningen

- Publikumsservice har fått 354 reaksjoner på serien, og det er ikke spesielt mye. Halvparten er positive, halvparten negative. Det er uvanlig at halvparten er positive, orienterte Sylfest Lomheim.

- Er programmet i strid med oppsummert forskning og/eller allment aksepterte virkningsmekanismer? Nei. Er programmet feilaktig om de behandlingsmetoder som presenteres? Nei. Tillegger programmet de medvirkende utøverne åpenbart uredelige hensikter? Tja. Bruker programskaperne relevante individer som ekspertkommentatorer? Nei.

Slik kommenterte Vinjar Fønnebø klagen i sin innledning om temaet.

- Det er mye bra i serien, og det er prisverdig at NRK sender den. Men min hovedkritikk er at programmene bommer på hele feltet alternativ behandling. Alternativ behandling dreier seg i all hovedsak om noe annet enn virkningen av de enkelte midlene. Alt behandlere er derimot flinkere til å ta vare på folk, gi dem råd osv., og dette er ikke i fokus i serien, sa han. Se for øvrig vedlagte Power Point-presentasjon.

- NRKs rolle er å speile det samfunnet vi er en del av. Dette er noe som opptar våre brukere. Vi er vel vitende om at vi her pirker borti en bransje som ikke er vant til kritisk søkelys, sa Petter Wallace, sjef for eksterne produksjoner i NRK. – Serien har hatt sjelden stor popularitet, og det er et unikt positivt engasjement fra publikum. Jeg kan ikke huske å ha fått så mange varierte og positive henvendelser fra publikum, sa Wallace, og fortsatte: - Formålet er ikke å hisse opp bransjen eller gjøre skeptikerne lykkelige, men avmystifisere, sa han.

Både Frank Rossavik, Sylfest Lomheim, May Hansen og Stein Gauslaa roste programserien, selv om Lomheim hadde kritiske bemerkninger til ordbruken i deler av serien.

- Serien satte i gang en debatt vi kanskje ikke har hatt før. Det er mulig vår måte å lage programmene på framprovoserte debatt. Men debatt er av det gode. Det er mange veier å gå til dette temaet, vi valgte glimt i øyet, humor, og å gjøre det så tilgjengelig som mulig for folk. Men grensen mellom harselas og glimt i øyet er ikke lett å trekke. Øyet som ser avgjør om det er harselas eller bare en morsom vinkling.

Fungerende leder for rådet oppsummerte debatten slik:

Rådet meinte det var viktig at serien om alternativ medisin vart produsert – dvs. her var det behov for både informasjon og debatt. Under diskusjonen har det kommet kritikk mot NRK for tilløp til unødig harselering, og ikkje god nok bruk av dei verkelege spesialistane på alternativ medisin. Rådet konkluderte likevel med å ta klagene til orientering. Det tyder at rådet aksepterte dei tilsvara som blei gjeve av NRK og meinte at serien totalt sett ikkje ga grunnlag for kritikk frå rådet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...