Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– Vi ser at det mange steder i verden er en betydelig folkelig motstand mot autokratiske styresett, sier Kenneth Roth, administrerende direktør i HRW. Som denne demonstrasjonen mot Viktor Orbáns nye medielov i Budapest i fjor vår.
 Foto: NTB-Scanpix/AP

– Vi ser at det mange steder i verden er en betydelig folkelig motstand mot autokratiske styresett, sier Kenneth Roth, administrerende direktør i HRW. Som denne demonstrasjonen mot Viktor Orbáns nye medielov i Budapest i fjor vår. Foto: NTB-Scanpix/AP

Human Right Watch har håp for menneskerettighetene

Stadig flere aktører tar til motmæle mot autokrater og andre som bryter menneskerettighetene, ifølge en fersk rapport fra Human Rights Watch.

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2019 kl 12:18

Menneskerettsorganisasjonen la torsdag fram sin World Report 2019. I den 674 sider store rapporten tar HRW for seg situasjonen for menneskerettighetene i verden. Og det er ikke riktig så ille som mange kanskje tror.

For mens mektige aktører som USA og Storbritannia virker mindre interessert i å aktivt jobbe for menneskerettighetsspørsmål, trapper små land og grupper som Organisasjonen for islamsk samarbeid, opp arbeidet med å beskytte menneskerettighetene, sier Kenneth Roth, administrerende direktør i HRW.

– Når vi ser tilbake på fjoråret, er det ikke de dårlige nyhetene som slår oss, men reaksjonene på dem, sier han.

– Det er slående hvor mektig forsvaret av menneskeretter, demokrati og respekt for lovene har vært. Vi ser at det mange steder i verden er en betydelig folkelig motstand mot autokratiske styresett, påpeker Roth.

Benytter stemmeretten

Blant eksemplene som trekkes fram i rapporten, er protestmarsjer i Ungarn mot den høyrepopulistiske regjeringen til Viktor Orbán, og velgere som benytter stemmeretten til å kaste ledere som er involvert i korrupsjon, som i blant annet Malaysia.

På regjeringsnivå har land som Tyskland, Danmark og Finland lagt sterkt press på Saudi-Arabia og stanset våpensalg til landet etter drapet på regimekritikeren Jamal Khashoggi.

Uventet kritikk

– Men den mest overraskende «nye allierte» i kampen mot menneskerettsbrudd, er Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), sier Roth.

Organisasjonen, som består av 57 muslimskdominerte land, har aldri villet rette fingeren mot andre land enn Israel. Men i fjor støttet organisasjonen opp om kritikk av Myanmars behandling av den muslimske rohingya-minoriteten.

– Jo visst forsvarte OIC muslimer. Men det har aldri skjedd før at OIC har kritisert et annet land enn Israel. Dette er for meg det mest overraskende av alle nye funn, sier Roth.

Latin-Amerika

I Latin-Amerika har den såkalte Lima-gruppen for første gang fremmet et resolusjonsforslag i FNs menneskerettsråd som kritiserer Venezuela. Roth viser til at latinamerikanske land tidligere har vært svært nølende med å kritisere menneskerettsbrudd i naboland, ettersom det tidligere var USA som dominerte menneskerettsdiskusjonen i regionen.

– Men en ironisk effekt av at USA har trukket seg fra FNs menneskerettsråd, er at ingen lenger kan beskyldes for å jobbe imot Washingtons ideologi, sier Roth.

– Uigurene neglisjert

HRW-sjefen håper at nye aktører framover vil engasjere seg i det han mener er det mest neglisjerte menneskerettsproblemet i verden akkurat nå, nemlig Kinas behandling av den muslimske uigur-minoriteten.

Ifølge anslag fra FN sitte opp mot 1 million uigurer og andre muslimske minoriteter internert i leirer i den kinesiske provinsen Xinjiang. Kinesiske myndigheter omtaler interneringsleirene som «yrkesfaglige sentrer» for mennesker som ellers står i fare for å slutte seg til islamske ekstremistgrupper eller separatistorganisasjoner.

– Hvis noen andre lands myndigheter hadde gjort noe slikt, ville det ha vakt internasjonal fordømmelse og kritikk fra hele verden. Men fordi det er Kina, med sin enorme økonomiske makt, så virker det som om landet slipper unna kritikk, understreker Roth.

(©NTB)