Høyre, Frp og Venstre ble i helgen enige om en ny regjeringserklæring. Blant de mange tingene regjeringskameratene har forhandlet seg fram til, finner vi også et kapittel om tro og livssyn.

Mange av punktene endrer ikke eksisterende politikk, som for eksempel at regjeringen ønsker en «bred gjennomgang av offentlig tros- og livssynspolitikk og vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn».

Dette arbeidet er allerede i gang. Et forslag til ny lov for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene som ble lagt fram i september i fjor.

Et annet punkt i regjeringserklæringen, som også Human-Etisk Forbund har vært opptatt av i lang tid, er å oppheve tilhørighetsordningen. Men også dette ligger som et punkt i det nye lovforslaget. Det samme gjelder regjeringserklæringens punkt om «å gi kommunene anledning til å overta gravferdsforvaltningen der kommunene ønsker det og der det ligger til rette for dette».

Fornøyd med at «folkekirke»-referansene er borte

Det finnes imidlertid også signaler som peker ut en ny retning. For det første har den ferske regjeringserklæringens en langt sterkere betoning av behovet for likebehandling mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.

Regjeringen slår fast at de vil «sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn gjennom lovgivning og finansiering». Så konstateres det at Den norske Kirke har en historisk og størrelsesmessig særstilling. Denne særstillingen skal imidlertid anerkjennes «uten at prinsippet om likebehandling skal rokkes ved» slås det fast.

HEF: – En klar kursendring i riktig retning

Den nye Høyre-, Frp- og Venstre-regjeringen skriver også at de vil «fullføre skillet mellom stat og kirke».

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, mener regjeringen med dette forplikter seg på en ny og mer likebehandlende kurs.

– Vektleggingen deres av likebehandling er klar tale! I tillegg har de droppet alle «folkekirke»-referansene som vi så i Solberg-regjeringens første regjeringserklæring. Dette tolker jeg samlet sett som en klar kursendring og et tegn på at regjeringen nå vil prioritere likebehandling framfor den særbehandlingen av Den norske kirke som lovforslaget deres i alt for stor grad legger opp til, sier hun.

Sjekk Human-Etisk Forbunds høringssvar til regjeringens lovforslag.

– Hvilken rolle tror du Venstre har spilt for kursendringen?

– Jeg vil tro de har bidratt i positiv retning. Venstres partiprogram er tydelig på dette området, og er i stor grad sammenfallende med våre holdninger. Samtidig er det også sterke krefter i Høyre og Frp som er opptatt av at det skal være et tydelig skille mellom stat og kirke som Venstre kan spille på lag med, sier hun.

Positivt at de ikke har trengt å ta hensyn til KrF

Sandvig tror imidlertid den største forskjellen kan være at det ikke har vært nødvendig å ta hensyn til KrF denne gangen.

– Vi vet jo at KrF er pådrivere for denne folkekirke-tankegangen. Når de er ute av bildet, blir det lettere for de andre partiene å bli enige om en mer sekulær linje. Høyre, Frp og Venstre har jo ikke flertall på Stortinget alene, men de trenger jo ikke nødvendigvis søke flertall med KrF. De kan også gå til andre partier for å flertall for en mer sekulær politikk, sier Sandvig.

KrF-leder Knut Arild Hareide uttaler forøvrig til NTB i dag at regjeringserklæringen er "for vag og sekulær".

Bente Sandvig mener videre at formuleringen om at regjeringen vil «fullføre skillet mellom stat og kirke» er lovende.

– I dette ligger det en anerkjennelse av at skillet ikke er fullført ennå, noe vi i Human-Etisk Forbund har påpekt i lang tid, sier hun.

Sandvig mener et fullt skille mellom stat og kirke vil kreve ytterligere grunnlovsendringer. Hun mener det er lovende at Venstre har en hånd på rattet i så måte. I forrige periode fremmet nemlig Venstre et grunnlovsendringsforslag sammen med SV om å få Den norske kirke ut av Grunnlovens paragraf 16, samt at Kongens bekjennelsesplikt i paragraf 4 bør fjernes.

– Hvis regjeringspartiene mener alvor med å fullføre skillet mellom stat og kirke, bør de stemme for grunnlovsendringsforslaget når det kommer opp senere i denne stortingsperioden, sier hun.

Sandvig blir litt forvirret over det siste punktet der det står at regjeringen ønsker å legge til rette for «mer livssynsnøytrale gravferdsseremonier».

– Jeg tror dette kan tolkes som et positivt signal, men begrepet «livssynsnøytrale gravferdsseremonier» er nytt for meg. Vi i Human-Etisk Forbund har vært pådrivere for livssynsnøytrale seremonilokaler som kan tilpasses alle, men selve gravferdsseremoniene har vi aldri tatt til orde for å gjøre livssynsnøytrale, sier hun.

OPPDATERT:

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er enig med Human-Etisk Forbund i virkelighetsbeskrivelsen, men uenig i hva de skal mene om den. KA er bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk».

Les også:

Foreslår å fjerne kirkens medlemstall i beregningsmodellen

HEFs høringsuttalelse om ny tro og livssynslov: Som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer med bare menn

KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»