Fra Rememberance Day på Whitehall i London, ved minnesmerket for de falne under 1. verdenskrig. Humanister i det britiske Forsvaret vil gjerne representere sitt livssyn sammen med den hvit- og rødkledde gjengen til venstre i bildet. Foto: Wikipedia, Sgt Dan Harmer, RLC

Gjett hvem som ikke får være med

Men i Belgia fikk den nest største livssynsgruppa i Storbritannia legge ned krans.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.06.2014 kl 13:32

Hvert år den 11. november markeres Remembrance Day i Storbritannia og andre deler av det tidligere britiske imperiet. Hensikten er å minnes de falne under 1. verdenskrig.

Ifølge tradisjonen skal representanter for alle de store trosretningene i Storbritannia være tilstede sammen med militær ledelse og det britiske kongehuset under seremonien, og legge ned hver sin krans.

I tre år på rad har Defence Humanists, som representerer humanister og ikke-troende i den britiske forsvaret, bedt om å bli representert sammen med de andre trosretningene under Remembrance Day. De har de ikke fått lov til.

Årsaken til avslagene er uklar. Defence Humanists sier de ikke blir trodd på at det er viktig for humanister og ikke-troende å bli tatt på alvor og inkludert i slike sammenhenger.

Kampanje for å få være med

Defence Humanists har siden 2010 drevet en kampanje for å bli inkludert i seremonien. De ber folk skrive brev til politikere, argumentere for saken i lokalaviser og spre kampanjen i sosiale medier.

Hovedargumentet, i tillegg til at det er rimelig at de blir inkludert, er at humanister og ikke-troende er den nest største livssynsgruppen i Storbritannia og i Forsvaret.

– Mer enn 26.000 i Forsvaret krysset av for at de ikke har noen religion ved siste telling. Vi er den nest største livssynsgruppen etter kristendommen, som har vært i jevn nedgang de siste seks årene. Vi er åtte ganger større enn alle de ikke-kristne religionene til sammen, inkludert hinduer, muslimer, jøder og sikher. Disse gruppene utgjør bare ca. 3000, heter det på kampanjenettsiden "For all who serve".

De viser også til andre undersøkelser der mindre enn 20 prosent av de ansatte i Forsvaret føler at de har en sterk tilknytning til noen religion.

På grunn av dette mener Defence Humanists at de har rett til å representere sitt livssyn sammen med de andre livssynsrepresentantene under Rememberance Day.

– Vi vil ha en inkluderende markering, der alle som har vært med og kjempet og dødd blir respektert og anerkjent, understreker Defence Humanists.

Inkludert i Belgia

I Belgia er politikken en annen. Der blir humanistorganisasjonene inkludert.

Den 21. juni ble det holdt en minneseremoni ved Tyne Cot Memorial i Zonnebeke, for å markere 100-årsdagen for starten på første verdenskrig.

Her ble Defence Humanists invitert til å legge ned en krans på minnesmerket sammen med representanter fra den belgiske humanistorganisasjonen De Mens, samt EHF og IHEU, melder British Humanist Association.

– Jeg er stolt over å kunne legge ned en krans for å hedre de som, til tross for at de ikke hadde noen religion, gjorde en like betydningsfull innsats i krigen som deres religiøse kolleger, sa David Cutrin fra Defence Humanists i en kommentar etter seremonien.

Informasjonssjef i British Humanist Association, Pavan Dhaliwal, sier at det er svært viktig for familiene til humanister som ofret livet, at deres slektninger blir anerkjent og hedret av de landene de kjempet for.

– Vi setter stor pris på at Defence Humanists ble invitert til den belgiske minneseremonien. Men dette minner oss også på den store avstanden mellom holdningene til ikke-religiøse i Storbritannia og resten av Europa, sier hun.

Dhaliwal oppfordrer britiske myndigheter til å vurdere saken på nytt og inkludere Defence Humanists i den britiske Rememberance Day.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...