Bengt-Ove Andreassen er førsteamanuensis ved lærerutdanningen til Universitetet i Tromsø.

- Dyp kristen tradisjon dominerer RLE

RLE-faget er gjennomsyret av innenforkristent tankegods. Det er uforenelig med et nøytralt fag, sier forsker Bengt-Ove Andreassen. Han har skrevet doktorgrad om temaet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2009 kl 14:51

I fjor la Bengt-Ove Andreassen fram doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingens tittel er "Et ordinært fag i særklasse: en analyse av fagdidaktiske perspektiver i innføringsbøker i religionsdidaktikk" (fulltekst pdf).

I avhandlingen analyserer Andreassen alle de bøkene som pr. 2008 ble brukt i høyskolesystemet blant de som underviser skolenes KRL/RLE-lærere (fagdidaktikkbøker). Han fant han en klar tendens til at innenfor-kristen tankegang gjennomsyrer faget.

- Det nye KRL-faget skulle jo være noe "helt nytt" da det kom i 1997, men en del grunnleggende perspektiver ble videreført fra kristendomsfaget over i KRL-faget som gjør at det i realiteten er vanskelig å se noen særlig forskjell på det KRL-faget som kom i 1997 og det gamle kristendomsfaget, sier han.

- På hvilken måte kommer denne dominansen til syne?

- Det er en gjennomgående antagelse i fagdidaktikkbøkene at religion spiller en viktig rolle i menneskers streben etter å få grep om sin egen "livstolkning". Religionslæreren blir sett på som en person som skal prøve å hjelpe elevene i denne prosessen, uten at dette problematiseres på noen måte. Det tas bare for gitt.

Andreassen mener dette bereder grunnen for en intimiserende religionsundervisning.

- Fagdidaktikkbøkene legger stor vekt på opplevelse, erfaring og følelser knyttet til det religiøse. Det er et underforstått mål å trekke elevene inn et religiøst univers, slik at de som sagt bedre kan finne ut av sin egen "livstolkning". Bøkene forutsetter også at det bare er gjennom en åpen holdning til religion og det overnaturlige, at mennesker kan lære noe om livet dypeste mening, forteller han.

Andreassen understreker at dette er kontroversielle antagelser, og slett ingen nøytral måte å undervise om religion på.

Andel teologer må ned

For å gjøre faget mer nøytralt mener Andreassen det er nødvendig å få et større antall RLE-undervisere med religionsvitenskapelig bakgrunn inn i høyskolesystemet.

- Dette må nødvendigvis gå på bekostning av antallet teologer. RLE-faget skal være nøytralt, og da kan man ikke fortsette med over 80 prosent som er sosialisert i et innenfor-kristent univers, konstaterer han.

Andreassen tror det ville ha vært langt enklere å få faget nøytralt hvis det var religionsvitere og religionshistorikerne som utgjorde 80 prosent av underviserne.

- RLE-faget må konsekvent betrakte religioner utenfra hvis man skal ta Strasbourg-dommen og kritikken i FN på alvor. Dette er disse to utdanningsgruppene opplært til. Hvis man skal unngå et fag som er innsauset i en bestemt religion, må man også unngå at flertallet blant de som former faget er det, poengterer han.

Andreassen forteller at mange av de som underviser i RLE/KRL i høyskolemiljøene er provosert over påstandene han kommer med.

- Teologene og kristendomsviterne mener at de har endret eget syn og undervisning ganske drastisk, og dermed oppleves min kritikk som urimelig. Det har de nok sikkert, men sett utenfra så kommer man ikke bort fra at mange av de samme kristne grunnforståelsene og perspektivene fortsatt er rådende. Dette sitter dypt, og det hadde vært bedre om miljøene anerkjente dette istedenfor å benekte og bortforklare det, sier han.

Andreassen trekker fram det at da KRL-faget skulle innføres i 1997, var det Menighetsfakultetet (MF) som fikk ansvaret for etter- og videreutdanningen av de gamle kristendomslærerne.

- Det er ikke rart at gamle strukturer og tankebaner videreføres med et slikt opplegg. Poenget er at ingen stilte spørsmål ved dette. Det illustrerer noe av den selvsagtheten som omgir hele faget. I avhandlingen min argumenterer jeg for at MF i realiteten har styrt det meste av KRL/RLE-prosessen hele veien, sier han.

Andreassen er også selvkritisk på religionsvitenskapens vegne.

- Religionsviterne har ikke vært spesielt interessert i faget, og dermed har kristendomsmiljøene bare kunnet fortsette som før. Så det er behov for en holdningsendring her også, sier han.

Trenger vi et eget religionsfag?

Andreassen synes spesielt konfliktperspektivet mangler i dagens RLE-fag.

- Når elevene ifølge fagdidaktikken skal stimuleres til å finne sin egen "livstolkning", sier det seg selv at man ikke kan snakke for mye om konflikter. Men da er det viktige deler av religionsfaget som ikke tematiseres. De mer konfliktorienterte delene av religionen er også noe som engasjerer elevene. Det opplevde i hvert fall jeg da jeg arbeidet som lærer i ungdoms- og videregående skole, sier han.

- Trenger man egentlig et eget religionsfag? Kan ikke kunnskap om religion og livssyn heller integreres i den generelle historie- eller samfunnsfagundervisningen?

- Det er ihvertfall viktig å tenke rundt legitimiteten til et eget religionsfag. Teologene har jo begrunnelsen klar, nemlig at religion er viktig for mennesker. Men dette er ikke religionsvitere nødvendigvis enig i. De vil i større grad argumentere for at religion bør inngå i den generelle historie/samfunnsutdanningen, forutsatt at religion blir behandlet skikkelig, sier Andreassen.

Han blir ikke overrasket når Fritanke.no forteller om opptellingen vi gjorde i forrige uke som viser at over 80 prosent av deltagerne i RLE-nettverket fortsatt er teologer eller kristendomsutdannede, mens andelen religionsvitere og religionshistorikere står på stedet hvil.

- Det er jo et uttrykk for nettopp den dominansen jeg peker på i doktorgradsavhandlingen min, sier Andreassen.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...