Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Det var stor glede på Humanismens hus da dommen ble kjent. Her ser vi to av de saksøkende foreldrene, Arne Nytræ og Gro Larsen, bli gratulert av HEFs generalsekretær Kristin Mile. I bakgrunnen sønnen Adrian Nytræ. Foto: Even Gran

Det var stor glede på Humanismens hus da dommen ble kjent. Her ser vi to av de saksøkende foreldrene, Arne Nytræ og Gro Larsen, bli gratulert av HEFs generalsekretær Kristin Mile. I bakgrunnen sønnen Adrian Nytræ. Foto: Even Gran

– Nå må KRL-faget endevendes

– Dette er en stor seier for oss, og dommen er tilsvarende knusende for staten. Nå håper jeg staten demper sin arroganse i forhold til menneskerettighetene, sier HEFs generalsekretær Kristin Mile.

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2019 kl 11:32

Det er spesielt dagens kristne formålsparagraf i kombinasjon med KRL-faget som gjorde at Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kom med en fellende dom mot Norge i dag.

Kristin Mile mener at det går en klar tråd fra FN-komiteens KRL-kritikk fra 2004, via Bostad-utvalgets innstilling om nye formålsparagrafer i skole og barnehage, til dagens dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

- Dette viser at den kristne formålsparagrafen, og kristendommens dominans i KRL-faget og i skoleverket generelt, er problematisk i forhold til Norges menneskerettighetsforpliktelser, sier hun.

Mile synes det nå er på tide at staten begynner å dempe den arrogante holdningen de har hatt i alle de ti årene denne saken har rullet og gått.

- Nå må staten endevende KRL-faget. Det holder ikke lenger å flikke på formuleringer, slik som det ble gjort etter FN-komiteens uttalelse i 2004. Vi må få et helt nytt, og reelt livssynsnøytralt fag, sier hun.

- Tror du staten vil sette i gang en slik prosess?

- Ja, det forventer jeg. De har ikke noe valg, slår Mile fast.

En dom er en dom

Dommen fra Strasbourg er ikke enstemmig. Det var et knapt flertall på ni mot åtte dommere som dømte Norge til å ha handlet i strid med menneskerettighetene da KRL-faget ble opprettet. Kristin Mile synes ikke det er noen grunn til å legge stor vekt på dette.

- En dom er en dom. Man kan ikke begynne å stille spørsmålstegn ved den, bare fordi det er et mindretall som er uenig, sier hun.

Mile registrerer også at den norske og den danske dommeren tilhørte mindretallet som ikke syntes Norge burde dømmes.

- Jeg vet selvsagt ikke noe om deres motiver, men det er fristende å tenke at dette har noe med den sterke folkekirke-tankegangen i de nordiske landene å gjøre, mener hun.

Norge må endre holdning til menneskerettigheter

Avtroppende styreleder Roar Johnsen var også tilstede da dommen ble kunngjort på Humanismens hus fredag. Han føler stor lettelse og glede over at saken nå endelig har fått en konklusjon.

- Nå må både norske politikere, og ikke minst rettsvesenet forstå at de er nødt til å endre sine holdninger til menneskerettigheter, sier Johnsen. Han tenker da spesielt på de tre rundene i det norske rettssystemet der foreldrene og HEF tapte.

- Nå har vi fått nok en bekreftelse på at det norske rettssystemet bygde på en feil forståelse av menneskerettighetene i disse sakene, sier han.

- Uten HEF hadde staten kommet seg unna med dette
- Dette er nesten helt uvirkelig. Jeg er så glad at jeg nesten sprekker, jubler en av de saksøkende foreldrene, Carolyn Midsem.

Hun understreker at det er et stort rettsikkerhetsproblem at man må kjøre en slik sak i ti år før man får medhold. Hun retter en stor takk til Human-Etisk Forbund som har støttet foreldrene konsekvent gjennom hele prosessen.

- Hvis det er noen som lurer på hvorfor HEF finnes, så er dette litt av grunnen. Uten en ressurssterk organisasjon som HEF som motstander, hadde staten kommet seg unna med dette menneskerettighetsbruddet, sier hun.

Midsem slår fast at staten nå må sette seg ned og revurdere sin posisjon kraftig.

- Gjennom ti år har de drevet med ordleker, bagatelliseringer, og omdefineringer for å sno seg unna sine menneskerettighetsforpliktelser. Nå må det en gang for alle bli en slutt på dette, slår Midsem fast.

- Det må straks innføres full fritaksrett

HEFs fagsjef Bente Sandvig har fulgt KRL-saken helt fra starten på vegne av forbundet, og var tilstede under opplesingen av dommen i dag.

På telefon fra Strasbourg slår hun fast at det er gledelig at både formålsparagrafen, KRL-fagets innhold og fritaksordningen får stryk av domstolen.

- Dett er en overveldende seier for oss. Flertallet gir oss full støtte på alle punkter. De har virkelig sett alle sidene ved saken, konstaterer hun fornøyd.

Sandvig sier at dette føles usigelig godt etter å ha jobbet med saken i så mange år.

- Nok en gang har vi fått slått fast at vi har hatt rett hele tiden. Vi har fått slått fast at menneskerettigheter er noe som ikke bare gjelder for Kina og Iran. De må også taes på alvor også her hjemme, sier hun.

Sandvig slutter seg til de andre som sier at KRL-faget nå må bygges opp helt på nytt. Men det tar tid, og som et strakstiltak mener hun at staten må innføre full fritaksrett fra høsten av.

- Jeg håper staten nå skjønner at dette må føre til store endringer i religions- og livssynsopplæringen. Og så må vi få en unntakstilstand en stund med fullt fritak, før det nye faget er på plass.

- Hvordan tror du dommen blir mottatt av HEFs meningsmotstandere?

- Mange vil sikkert trekke fram det store mindretallet, og prøve å undergrave dommen ved å vise til dette. Til dette vil jeg for det første svare at man også må legge FN-komiteens enstemmige uttalelse på vekta. Deretter vil jeg si at en dom er en dom, selv om en jury deler seg i et flertall og en mindretall. Samlet sett taler dette et svært tydelig språk om hva internasjonale menneskerettighetsautoriteter mener om det norske KRL-faget, sier hun.

Sandvig tror også mange KRL-tilhengere her hjemme vil vise til at domstolen strengt tatt kun har dømt KRL-faget i 1997-versjon, altså slik faget var før endringene som ble innført i 2001 og i 2005 etter FN-komiteens kritikk. Men dette holder ikke, mener Sandvig.

- Det er flere elementer i dommen som også rammer det oppdaterte faget. Slik jeg ser det støtter dommen HEF, Senter for menneskerettigheter og alle de andre som har ment at justeringene i 2001 og 2005 bare var kosmetiske, sier Bente Sandvig.