Flertallet i Kongsberg kommune oppretter trolig en ny stilling som kommuneprest den 12. desember. Foto: Google earth + Shutterstock

Kongsberg vil ansette kommuneprest:

– Dette tåler ikke dagens lys

– En kommune skal være for alle. Jeg tror ikke de har lov til å utlyse en slik stilling, sier generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2018 kl 14:03

Flertallskoalisjonen i Kongsberg kommune har blitt enig om å opprette en ny stilling som kommuneprest.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, synes forslaget er oppsiktsvekkende og spør seg hvordan Kongsberg kan finne på å opprette en stilling bare for de kristne i kommunen.

– Dette blir som å skru klokka tilbake. De dagene er over der man kunne legge til grunn at en prest «jobber for alle». En prest er ikke bare en hyggelig samtalepartner. En prest er knyttet til en spesiell religiøs tro og har en viktig oppgave i å forkynne denne. Det er ikke en tjeneste «alle kan bruke», sier Enger.

Han legger til at når det jobber prester på sykehus, i militæret eller i fengsel, så er det fordi folk i disse institusjonene har et legitimt krav på livssynstjenester.

– Men en kommune er jo ikke en institusjon. Her kan folk velge fritt blant tros- og livssynssamfunnene. Derfor gir det ingen mening å ansette noen som «kommuneprest». Det blir helt meningsløst, sier han.

Enger mener at hvis Kongsberg kommune vil at Den norske kirke skal yte bedre tjenester overfor sine medlemmer, så får de heller bevilge mer penger til kirken.

– Da blir det jo utbetalt kompensasjon til oss andre også, og det hele går riktig for seg, sier han.

Ikke flere kristne i Kongsberg

Enger synes det er spesielt kritikkverdig å opprette en slik stilling i en tid der stadig færre innbyggere bekjenner seg til kristendommen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har andelen kirkemedlemmer i Kongsberg har gått ned fra rundt 83 prosent i 2007 til ca. 72 prosent i dag. Vi kan også lese at i løpet av de siste tre årene har det totale oppmøtet på gudstjenester i Kongsberg gått ned med rundt seks prosent. Det er med andre ord lite som tyder på at behovet for slik særlig tjeneste overfor kristne i Kongsberg har økt, sier han.

Lite gjennomtenkt hestehandel

Enger tviler på om vedtaket er lovlig. Hvis Kongsberg kommune skal ansette en prest, er de nemlig nødt til å diskriminere etter søkerens livssyn når de skal tilsette. Det er strenge regler rundt dette.

Tros- og livssynssamfunn kan for eksempel gjøre dette når det gjelder stillinger direkte knyttet til selve livssynet, men det er ikke tillatt når det gjelder støttefunksjoner som økonomi eller it-tjenester.

Forskjellen på et tros- og livssynssamfunn og en kommune, er at sistnevnte ikke har noe «livssyn» som skal formidles.

– En kommune skal være for alle. Jeg er derfor i sterk tvil om de har lov til å utlyse en slik stilling. Generelt virker dette som en lite gjennomtenkt hestehandel i en sen nattetime. Vi får håpe Kongsberg greier å rydde opp i dette. Dette tåler ikke dagens lys, sier Enger.

Han oppfordrer Rådmannen i kommunen til å sende dette til lovlighetskontroll dersom det skulle bli vedtatt.

Krf: – Du må ikke være kristen for å snakke med en prest

Krfs representant i Kongsberg kommunestyre, Just Salvesen, er fornøyd med å ha fått gjennomslag for den nye stillingen som kommuneprest i flertallskonstellasjonen han er en del av.

Salvesen er ikke enig i at den nye kommunepresten «bare blir for de kristne», og ikke for alle.

– Du trenger selvsagt ikke være kristen eller medlem i Den norske kirke for å snakke med en prest. Det er en feilslutning i logikken her. Alle som vil kan snakke med en prest, sier han til Fri tanke.

Han er ikke enig i at Kongsberg med dette oppretter en tjeneste som en del av innbyggerne i praksis vil føle seg utestengt fra, på grunn av deres livssyn.

– Vi har jo også en kommunepsykolog. Det er jo ikke alle som bruker det tilbudet heller. Skal jeg bli provosert over at det finnes en psykolog som jeg ikke har behov for? Det er jo ikke slik det fungerer. Det er urimelig å protestere mot at det finnes et tilbud man selv ikke trenger, så lenge det finnes folk som har et slikt behov, sier han.

Salvesen legger til at det slett ikke er første gang en norsk kommune ansetter en prest.

– Oslo kommune har for eksempel ansatt prester til å jobbe i eldreomsorgen. Det blir det samme som hos oss. Vi ønsker også at kommunepresten skal jobbe inn mot vår omsorgstjeneste, sier han.

– Kunne dere ikke heller ha økt bevilgningen til Den norske kirke, så de fikk råd til å ansette en ny prest?

– Jo, det kunne vi selvsagt, men samtidig er det en fordel at presten er ansatt i kommunen når vedkommende blant annet skal jobbe inn mot helse- og omsorgstjenesten.

Salvesen tviler sterkt på om det vil være ulovlig å ansette en kommuneprest.

– Hvis man søker etter en lege, er jo stillingen forbeholdt bare leger. Det blir det samme med en prest. Når man søker etter en person med en spesiell utdannelse, er det rimelig at folk som ikke har denne utdannelsen er utelukket fra jobben. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være helt greit, men dette har selvsagt juristene mer greie på enn meg, sier han.

Kommunen må argumentere for lovunntak

Fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet Margrethe Søbstad, sier til Fri tanke at forslaget om å tilsette en kommuneprest i Kongsberg kan være problematisk i forhold til Likestillings- og diskrimineringsloven.

– Det er i utgangspunktet forbudt å diskriminere etter livssyn ved tilsetninger i det offentlige, så dette reiser et spørsmål om diskriminering. Hvis dette skal kunne aksepteres, må kommunen godtgjøre at vilkårene for å gjøre unntak fra loven er oppfylt. Det er vanskelig å si noe mer før vi vet mer om hva Kongsberg kommune ser for seg, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...