Kongsberg kan bli Norges første kommune med en egen kommuneprest. Foto: Wikimedia commons@Mahlum

Kongsberg vil ansette kommuneprest

Kommune-Norge er i ferd med å få en ny stillingstype. Den ser trolig dagens lys i Kongsberg den 12. desember.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2018 kl 12:06

Flertallet i Kongsberg kommunestyre ble i forrige uke enig om hvordan pengene bør brukes i 2019. Ett av tiltakene de har blitt enig om, er å opprette en ny stilling som kommuneprest.

Flertallet i Kongsberg består av Sp, MDG, Frp, Rødt, KrF og Kongsberglista, skriver Laagendalsposten.

Flertallspartiene vil at den nye kommunepresten skal samarbeide med helsestasjonene og omsorgsinstitusjonene i kommunen. En spesiell oppgave vil bli samtaler ved pasienter ved palliativ avdeling. I tillegg skal kommunepresten drive med etisk, kulturell og religiøs veiledning og kanskje inngå i kommunens klinisk-etiske komite.

Ifølge vedtaket skal presten arbeide på tvers av de normale ansvarsgrensene i kommunen og være et tilskudd til arbeidet innen psykisk helse, ikke minst overfor utsatt ungdom.

Politiker og prest

Det er Krf-politikeren Just Salvesen, som selv er prest, som har foreslått den nye stillingen overfor samarbeidspartiene i Kongsberg, og sikret seg flertall for det. Saken behandles i kommunestyremøtet den 12. desember. Hvis partiene holder seg til budsjettforliket de har blitt enig om, blir stillingen opprettet.

Salvesen understreker overfor Laagendalsposten at forslaget er alvorlig ment.

– Det bunner i et dypt ønske om å gjøre det kommunale tilbudet enda mer helhetlig, sier han til avisa.

Salvesen trekker fram at kommunen både har både leger, psykologer og helsesøstre, i tillegg til andre profesjoner. Problemet er bare at når man oppsøker noen av dem, får man automatisk stempelet som pasient, mener Salvesen.

Å ta en samtale med presten, derimot, skal ha lav terskel.

– Hvis vi skal være der for hele mennesket, trenger vi en kommuneprest, sier han.

Mener kommunepresten bør være mann

I løpet av sin yrkeskarriere som prest i 32 år, anslår Salvesen at han har hatt godt over 30.000 samtaler med mennesker.

– Av disse er det ikke mange som har vært typiske åndelige samtaler. Det handler om relasjoner. Mange har behov for å lette hjertet sitt. Folk er lei seg og har livsspørsmål, sier han til Laagendalsposten.

Salvesen framhever videre at det er viktig at kommunen tar hensyn til alle menneskers behov.

Det er en viktig forutsetning at den nye kommunepresten ikke skal komme som erstatning for de prestene Den norske kirke allerede har ansatt i kommunen. Kommunepresten skal komme i tillegg.

Salvesen mener det ville ha vært en fordel om den nye kommunepresten ble en mann. Dette fordi det er alt for mange kvinner ansatt i helsevesenet, noe han mener er problematisk for unge gutter.

– Gutter har vanskelig for å forholde seg til helsevesenet, og det er ganske mange kvinner i helsevesenet. Det hadde vært kjempeflott med gode mannlige søkere, sier Salvesen til Laagendalsposten.

Vurderer lovlighetskontroll

Anne-Jenny Archer er gruppeleder for Kongsberg Ap, det største opposisjonspartiet. Opposisjonen består ellers består av Venstre, Høyre og SV.

Archer rister på hodet over flertallets ønske om å opprette en kommuneprest.

– Vi synes det er helt feil å ansette en prest i kommunen. Vi er sterkt imot dette. Det utelukker veldig mange som enten har en annen tro eller ikke har noen religiøs tro i det hele tatt, sier Archer til Fri tanke.

Hun understreker at Kongsberg er en internasjonal kommune og må være et inkluderende samfunn.

– En prest kan ikke gå inn og løse fellesoppgaver. Tjenestene våre må være for alle, sier Archer.

Hennes analyse er at dette er noe Krf har fått gjennomslag for, i og med at de er på vippen. Det er bare én stemme som skiller de to blokkene i Kongsberg-politikken.

– Er det aktuelt for dere å sende saken på lovlighetskontroll?

– Det må vi vurdere, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...