Anma Mahmood visste jeg ikke hva Human-Etisk Forbund var eller stod for da hun søkte jobb i fjor sommer. Hun var bare opptatt av den spennende jobben. Foto: Even Gran

Muslim takker for seg i Human-Etisk Forbund

– I møtet med Human-Etisk Forbund har jeg kommet mer i kontakt med min egen religion, sier Amna Mahmood.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Amna Mahmood (33) har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon og har jobbet med regnskap og lønnskjøring siden hun var ferdig utdannet i 2007. Da Human-Etisk Forbund utlyste en ledig stilling som lønns- og regnskapsmedarbeider i fjor sommer, syntes hun arbeidsoppgavene så interessante ut og søkte.

Men hvem hun søkte jobb hos, var hun ikke helt klar over.

– Helt ærlig så visste jeg ikke hva Human-Etisk Forbund var, eller stod for, da jeg søkte. Jeg hadde ikke hørt om organisasjonen. Jeg syntes bare arbeidsoppgavene så interessante ut. Lønnskjøring og regnskapsarbeid er jo stort sett det samme på alle arbeidsplasser, så det falt meg ikke inn å sjekke hva arbeidsgiveren stod for, sier hun.

Amna er andregenerasjons norsk-pakistaner. Foreldrene hennes kom til Norge som tenåringer på 1970-tallet. Hun forteller om en familie preget av tradisjonelle muslimske holdninger, selv om det kanskje har løsnet seg litt opp de siste årene. Likevel er hun selv fortsatt såpass tradisjonell at det for eksempel er uaktuelt for henne å gifte seg med en ikke-muslim.

– Det hadde foreldrene mine aldri akseptert, og jeg ønsker ikke å utfordre dem på det. For meg selv er det også uaktuelt å dele livet med en ikke-muslim. Religion er så viktig for meg at den jeg skal dele livet mitt med må kunne dele dette med meg på en ektefølt og troverdig måte, sier hun.

Opptatt av det faglige

Det var først på jobbintervjuet det gikk opp for Amna hva Human-Etisk Forbund står for. Det førte likevel ikke til at hun begynte å tvile på om forbundet var riktig sted å bli ansatt.

– Absolutt ikke! På intervjuet ble jeg grillet på hvordan jeg trodde det ville bli for meg som muslim å jobbe i Human-Etisk Forbund. Etterhvert ble jeg litt lei og sa tydelig ifra om at jeg virkelig ikke bryr meg om hva Human-Etisk Forbund står for. Jeg er opptatt av det faglige – regnskapsføring og lønnskjøring. Det er det som interesserer meg, og det var derfor jeg søkte jobben, sier hun.

Og det er jo ikke sikkert at avstanden er så stor heller, legger hun til.

– Humanismen handler om at man skal ha respekt for hverandre og ta vare på sine medmennesker. Det er det samme som islam sier. Så får folk får tro det de vil, for religion er en privatsak. Her er vi helt på linje, sier hun.

Et herlig sted å være

Amna sitter igjen med et svært positivt inntrykk etter å ha jobbet i Human-Etisk Forbund i 14 måneder.

– Jeg har blitt tatt veldig godt imot og inkludert i alt som skjer. Det har ikke vært noen negative reaksjoner, eller reaksjoner i det hele tatt egentlig, på at jeg som synlig muslim med hijab jobber i Human-Etisk Forbund. Jeg har blitt behandlet som alle andre. Det har vært et herlig sted å være! Faktisk er dere i Fri tanke de første som tar opp dette med meg, sier hun.

Hun forteller at tiden i Human-Etisk Forbund i tillegg har ført henne nærmere sin egen religion.

– Ved å jobbe i Human-Etisk Forbund, der livssyn og religion diskuteres så mye, har jeg kommet nærmere min egen religion. Du kan godt skrive at jeg på mange måter har funnet meg selv som norsk-pakistansk muslim i Human-Etisk Forbund. Forbundet har et veldig godt arbeidsmiljø der alle blir akseptert som de er. Arbeidsmiljøet er mye bedre enn mange andre steder jeg har jobbet, sier hun.

– Hvordan har familien og vennene dine reagert på at du jobber i Human-Etisk Forbund?

– Det var en venninne som utbrøt: «Herregud, vil du jobbe der? Vet du hva de står for, eller?!» Men som sagt, jeg bryr meg ikke så lenge Human-Etisk Forbund respekterer meg og min tro. Når det gjelder familien, har de jo skjønt hva Human-Etisk Forbund står for etterhvert, men heller ikke her har det kommet noen spesielle reaksjoner. Så lenge jeg har valgt å jobbe i HEF og sier at jeg trives med det, så respekterer de det, sier hun.

Går over til drømmejobben

Nå har imidlertid Amna fått seg ny jobb i NAV. 14 måneder som lønnsmedarbeider i Human-Etisk Forbund er slutt, og på torsdag var det avskjed med tale og kake på Human-Etisk Forbunds hovedkontor i Oslo.

– Hvorfor slutter du egentlig, når du trives så godt?

– Det er i hvert fall ikke fordi jeg er misfornøyd med Human-Etisk Forbund og arbeidsmiljøet. Kort sagt skifter jeg jobb fordi drømmejobben banket på døra. Den nye jobben min i NAV er mer allsidig og ansvarsfull enn den jeg har hatt i Human-Etisk Forbund, sier Amna Mahmood.

Økonomisjefen: Var usikker på hvordan folk ville reagere

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, er ikke i tvil om at Amna Mahmood var den rette for jobben da hun ble ansatt i fjor.

– Vi fikk rundt 40 søkere til stillingen, og Amna skilte seg ut. Hun framstod ganske enkelt som den klart beste søkeren, både faglig samt at hun som person er tydelig og utstråler en positiv energi, noe som bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø. Det er synd når så dyktige medarbeidere slutter, sier han.

– I hvilken grad spilte livssynet hennes en rolle da hun ble tilsatt?

– Ikke i det hele tatt. Jeg er utagerende fargeblind når det gjelder slikt. Det viktigste var at vi fikk noen som kunne håndverket, sier han.

– Likevel ble hun spurt ut om livssyn på intervjuet?

– Hun ble ikke spurt ut om livssynet. Vi ville bare forsikre oss om at hun forstod at det kunne komme negative reaksjoner fra ansatte eller tillitsvalgte på grunn av livssynet hennes og den synlige hijaben. Sånn sett kan du si at jeg kanskje stolte mer på Amna enn på noen av de som er rundt meg i Human-Etisk Forbund. Vi var usikre på hvordan folk ville reagere, og ville vite hvordan hun eventuelt ville forholde seg til det. Dette var første gang vi ansatte en synlig muslim i Human-Etisk Forbund, men heldigvis har det jo gått veldig bra, sier Masst.

Ville ha satt jobben sin inn på ansettelsen

Økonomisjefen understreker at han ville ha vært villig til å sette jobben sin inn på at Amna skulle få jobben.

– Hvis denne ansettelsen hadde blitt stoppet på grunn av Amnas livssyn, ville jeg ha begynt å se meg rundt etter noe annet å gjøre. Det ville ha vært et kraftig signal om at Human-Etisk Forbund er en annen og mer sneversynt organisasjon enn jeg trodde, sier han.

Men slik gikk det altså ikke. Det har vært tommel opp hele veien.

Masst legger til at Human-Etisk Forbund faktisk ikke kunne la være å ansette Amna, så lenge hun ble vurdert til å være den best kvalifiserte.

– Det er naturligvis ikke lov til å diskriminere etter livssyn når det gjelder rene støttefunksjoner som regnskap og lønn. Det er usaklig diskrimineringsgrunn. Hvis Human-Etisk Forbund hadde sagt nei til å ansette Amna på grunn av hennes livssyn, ville hun med andre ord hatt en meget god sak i retten, sier han.

Livssyn irrelevant i økonomi og IT

I avdelingen Harald Masst leder, «Økonomi og IT», er det bare Masst selv som på lovlig vis kan avkreves en tilslutning til det humanistiske livssynet.

– I HEFs lederstillinger og utadrettede stillinger er det rimelig og logisk å kreve at den som ansettes tilslutter seg det humanistiske livssynet. Men i min avdeling er jeg den eneste Human-Etisk Forbund kan kreve dette av, sier han.

Masst vet ganske enkelt ikke hvilket livssyn alle ansatte i avdelingen hans har.

– De kan være kristne, buddhister eller muslimer for det jeg vet. Det viktigste er at det er flinke og trivelige folk! Jeg har ikke noe med hva de tror og tviler på, for det er ikke relevant for jobben de skal gjøre. Man kan drifte IT-systemer, føre regnskap og kjøre lønn uavhengig av hvilket livssyn man har. Slik sett er ikke Amna spesiell i forhold til de andre. Forskjellen er bare at hennes livssyn vises så godt på utsiden, sier Masst.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...