Miljøpartiet De Grønne vil ha «FRED» i skolen, isteden for KRLE. Foto: Even Gran

Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 5:

De Grønne vil ha nytt livssynsfag med et veldig søtt navn

– De har har forelsket seg litt for mye i fagnavnet, sier Lars-Petter. Men ellers synes han det er veldig mye bra i MDGs partiprogram.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.02.2017 kl 08:18

Fritanke.no har en serie der Lars-Petter Helgestad, livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, vurderer partienes forslag til partiprogram når det gjelder tros- og livssyn.

Dette er del 5, og nå har turen kommet til:

MILJØPARTIET DE GRØNNE

«Her er det mye bra», er det første Lars-Petter sier når vi setter oss ned.

Det første han tar for seg, er noe ingen av de andre partiene har, nemlig et forslag til et nytt tros- og livssynsfag i skolen. MDG vil erstatte KRLE-faget med faget «FRED».

«FRED» skal ifølge partiet bli et inkluderende og mangfoldig religions- og livssynsfag i norsk skole. Navnet er en forkortelse for «filosofi, religion, etikk, demokrati».

– Det er jo kjempebra at de vil gjøre grunnleggende endringer med KRLE-faget, for det trengs. Dette skal MDG ha ros for, sier Lars-Petter.

Samtidig er det noe han stusser over.

– Jeg synes det er merkelig å ha med demokrati i fagnavnet. Det hører jo strengt tatt til samfunnsfagundervisningen, men det var kanskje noe de måtte ha med for å få til dette søte «Fred»-navnet. Og så må man spørre seg hvor «livssyn» har blitt av i fagnavnet. Det burde jo definitivt være der.

– Kanskje de ble litt for glade i navnet?

– Ja, det tror jeg. Det er et veldig søtt forslag, men det er litt dumt å la begeistringen for et slikt navn styre hva faget skal handle om. Debatten om skolen i dag handler om hva som skal ut, og ikke hva man skal ha dobbelt opp av, som MDG innfører her, ved å vektlegge demokrati i religions- og livssynsfaget. Ellers kan det jo bli en morsom skolehverdag når lærerne annonserer at «i dag skal vi ha Fred» eller når elevene klager over at de «bare fikk en treer i Fred».

Men, dette tilside, er Lars-Petter svært fornøyd.

– Jeg tolker ut av dette at MDG ønsker et mer likestilt og inkluderende fag. Den politiske retningen er klar. De vil ikke bare ha det samme KRLE-faget med et nytt navn. Forslaget henger ellers tett sammen med at de vil ha «livssynsnøytral formålsparagraf for skolen og barnehagen». Alt dette er selvsagt vakker musikk i Human-Etisk Forbunds ører. Det er flott at MDG ikke vil at KRLE-faget skal få «fred», sier han med et smil.

Skryt for å ha med livssynsnøytrale seremonirom

MDG skriver videre at de vil «gi kommunene ansvaret for organisering av gravplasser og arbeide for flere gravplasser tilpasset alle livssyn».

– Dette er selvsagt veldig bra. Folk som tilhører livssynsminoritetene har jo også en lei tendens til å dø, så gravplasser bør absolutt være et kommunalt, livssynsnøytralt ansvar. Her er MDG helt på linje med Human-Etisk Forbund, sier Lars-Petter.

MDG følger opp med en annen hjertesak for Human-Etisk Forbund. De vil nemlig «legge til rette for etablering av flere livssynsfleksible seremonirom».

– Igjen, kjempebra. Det er faktisk bare MDG og KrF som har med dette. Mange av de andre har hatt det med før, men har av en eller annen grunn fjernet det nå. Det er sterkt beklagelig. Ifølge en undersøkelse fra 2015 svarte bare 52 prosent at de ønsker seg gravferd i regi av Den norske kirke. Hvis vi ikke sørger for å bygge flere livssynsnøytrale seremonirom nå, vil kommunene få et stort problem når 68-generasjonen begynner å falle fra, sier Lars-Petter.

Han understreker det enstemmige statskirkeforliket fra 2008 som slo fast at det burde utredes et kommunalt ansvar for å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom.

Uklart om de vil ha et fullstendig brudd med statskirken

Videre skriver MDG i programutkastet at de vil «arbeide for en livssynsnøytral ekteskapslov».

Lars-Petter blir veldig i stuss over hva de mener med det.

– Her er vi igjen over på gjetteleken: Hva betyr dette? Betyr det at alle tros- og livssynssamfunn skal få vigselsrett? Det ville jo ha vært livssynsnøytralt. Eller mener de at ingen, heller ikke Den norske kirke, skal ha det, og at alle må gifte seg borgerlig? Det er et fint signal at de ønsker at ekteskapsloven skal være livssynsnøytral, men dagens lov er jo egentlig ganske livssynsnøytral. Det jeg tror de prøver å si, er at de vil ha borgerlig vigsel for alle som generell ordning, som Venstre går inn for, men da synes jeg de burde være tydelig på det, sier han.

MDG vil videre «likebehandle alle tros- og livssynssamfunn», heter det i programutkastet.

– Dette er selvsagt helt supert. Men igjen kan man fundere på hva det vil si i praksis. Når de formulerer det slik antar jeg de mener det skal gjelde alle forhold. Det vil si at de ikke ønsker en egen kirkelov, og at de ønsker en helt likeverdig finansieringsordning uten noen form for særbehandling av Den norske kirke. Siden MDG stemte for å ta Den norske kirke ut av grunnloven i 2015, velger jeg å tolke det som at de ønsker å avvikle alle restene av statskirkeordningen, men siden de ikke sier noe eksplisitt om Den norske kirke er det vanskelig å vite helt sikkert, sier Lars-Petter.

– Sier de noe generelt om nivået på finansiering av tros- og livssynssamfunn?

– Nei, jeg klarer ikke å lese ut av programmet hvordan de ønsker at Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene skal finansieres. De vil bare sikre at «religiøse og ikke-religiøse livssynssamfunn har en naturlig plass i den offentlige debatten og i det offentlige rom», men det ligger jo ingen holdning til finansiering i det. Jeg savner en avklaring fra deres side til om staten fortsatt skal støtte tros- og livssynssamfunn, noe som skal avgjøres i neste stortingsperiode, sier han.

Savner at de tar stilling til konkrete saker

MDG ønsker også «å verne om friheten til å kle seg som man selv ønsker, og gå mot lovregulering av ansiktsdekkende hodeplagg i det offentlige rom».

Her anbefaler Lars-Petter at de i større grad tar stilling til de sakene som faktisk diskuteres.

– Det som blir diskutert, er om det skal være forbudt med ansiktsdekkende hodeplagg i utdanningsinstitusjoner. Hva mener MDG om det? Det er vanskelig å vite ut fra det som står her.

– Dette er jo likevel et politisk signal om en generell toleranse for ansiktsdekkende hodeplagg. Det kan jo være kontroversielt. Hva synes du om det?

– Det er veldig i tråd med den vekten de legger på tros- og livssynsfriheten i innledningen. Formuleringen er i strid med det med hva Human-Etisk Forbund mener, hvis dette innebærer at MDG også mener det skal være tillatt med niqab i utdanningsinstitusjoner. Human-Etisk Forbund støtter regulering av dette plagget i arbeidsforhold, skole- og studiesituasjoner og generelt ved behov for identifisering, forteller han.

Til slutt kan det nevnes at MDG ønsker seg et «sterkt vern av ytringsfriheten, både for kritikk og forsvar av ulike livssyn».

– Det er bra. Her er partiet helt på linje med oss. Religionskritikk og kritikk av livssyn er sunt for et åpen, demokratisk samfunn, sier Lars-Petter.

Les hele MDGs forslag til partiprogram her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...