De fire klassiske elementene jord, ild, luft og vann har blant annet røtter i antikken, buddhismen og hinduismen. Elementene henger tett sammen med Rudolf Steiners lære om temperamentene.

Beskylder Steinerskolen for uvitenskapelighet

- I grunnskolen hører elevene bare om naturens "fire elementer". Først i videregående får de høre om den vitenskaplige modellen, sier steiner-styremedlem Arne Maus.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2010 kl 12:54

Arne Maus, styremedlem i Steinerskolen på Nesodden, beskylder Steinerskolen for uvitenskapelighet i et leserinnlegg på Fritanke.no. Maus representerer Nesodden kommune i styret, og har ellers ingen tilknytning til Steiner-bevegelsen.

Beskyldningene kommer i forlengelsen av Fritanke.nos oppslag om at Steinerskolens læreplan fra 2004 trekker atomlæren i tvil. Dette har Steinerskolen beklaget, men Maus mener det likevel er grunn til å trekke Steinerskolens vitenskapelighet i tvil.

- Det synes for meg som man i hele barne- og mesteparten av ungdomsskolen underviser en bestemt og klart uvitenskaplig modell om de fire elementer (jord, ild, luft og vann), og at det er først i videregående skole at man bruker en vitenskaplig modell - atomteorien, skriver Maus.

Han har ingen sterke meninger om Steiner-pedagogikken, men han insisterer på at det som læres bort må være vitenskapelig.

Maus trekker i leserinnlegget fram flere formuleringer i læreplanen som indikerer at de fire klassiske elementene jord, ild, luft og vann er en viktig tankemodell for Steinerskolen. Den første gangen elementene nevnes spesifikt, er som læreemne i 4. klasse.

Fire aspekter ved virkeligheten

Arne Øgaard fra Steinerskolen i Moss avviser i et svarinnlegg anklagene fra Maus. Øgaard mener de fire elementene selvsagt ikke er ment som et alternativ til atomteorien, men som strukturerende elementer ved virkeligheten som kan hjelpe elevene til å lære bedre.

- De fire elementer dreier seg i Steinerskolens undervisning ikke om en teori, men om fire aspekter av virkeligheten. Å bevisstgjøre elevene om de kvalitative sidene av varme, det luftaktige (gasser), ulike væsker og det faste kan vekke deres oppdagerglede. Det dreier seg ikke om de spissfindige diskusjonene om de fire elementer som noen av oss husker fra Eksamen Filosofikum, skriver Øgaard.

- Pinlig feil

Godi Keller, lærer ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo, innrømmer at formuleringen om at "atomteorien ikke er bevist" er en pinlig feil fra Steinerskolens side.

- Selvsagt tar også Rudolf Steinerhøyskolen avstand fra et utsagn om at atomteorien ikke er bevist. At det er feil å påstå noe slikt bør vi ikke utdype ytterligere. At det er kommet med i en læreplan er intet mindre enn pinlig, slår Keller fast i et svarinnlegg til Maus.

Likevel blir det urimelig å påstå at Steinerskolen bruker de fire klassiske elementene som noe mer enn et pedagogisk grep, mener han.

-Sitatene Arne Maus nevner har ikke med formidling av ideologier å gjøre, men desto mer med pedagogiske vurderinger (...) Hvis unge menneskers tørst etter det livaktige, virkelige og levende altfor tidlig møtes med teorier og modeller, med formler og matematiske forklaringer, da vil mange hoppe av, skriver Keller.'

OPPDATERT 8.6.10:

I et nytt innlegg på Fritanke.no trekker Arne Maus fram en rekke steder i dagens læreplanverk i Steinerskolen der de fire elementene er nevnt. Dette til tross for at dette strukturerende elementet, ifølge Steinerskolen selv, ikke er helt vitenskapelig. Så hvorfor bruke det da? spør Arne Maus.

Han mener at den vitenskapelige modellen med drøyt 100 ulike atomer satt sammen på forskjellige måter, ikke er spesielt vanskelig eller abstrakt. Den kan derfor godt nyttes i grunnskolen. Og så har den en tilleggsfordel, skriver Maus: - Den er riktig.

Vil du vite mer om Steinerskolen? Les Den store steinerskoleartikkelen

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...