Kontakt
Steinerskolen har sin egen visuelle stil. Akvarellmalerier er mye i bruk.
Hva er det egentlig med steinerskolen? Hvorfor er debatten så aggressiv - frontene så steile? Det har Fritanke.no prøvd å finne ut. Bli med inn i Rudolf Steiners merkelige verden.
Even Gran
Publisert: 26.02.2010 kl 21:33
Sist oppdatert: 07.05.2013 kl 20:12
I forrige nummer av Fri tankes papirutgave, nr. 4-2009,var det en lang artikkel av Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen.
De to hevder at steinerbevegelsen lokker godtroende foreldre med "SV-estetikk" og et verdisyn som sammenfaller med grønne verdier, mens det hele tiden ligger et okkult religiøst trossystem under, nemlig antroposofien. Sandberg og Kristoffersen mener at foreldre og alle andre har grunn til å føle seg lurt.
De to er først og fremst skuffet over at steinerskolene ikke er åpne om antroposofien, og hvordan dette livssynets okkulte inkarnasjonslære gjennomsyrer undervisningen på steinerskolene.
I siste nummer av Fri tanke, nr. 1-2010, får Sandberg og Kristoffersen motbør i fire leserbrev, alle fra folk med tilknytning til steinerskolemiljøet. Hovedpoenget til skribentene er at Sandberg og Kristoffersen overdriver antroposofiens rolle ved landets steinerskoler.
Det er en populær øvelse blant kristendomskritikere å trekke fram blodige bibelvers fra det gamle testamentet, og bruke det mot dagens kristendom. Det er ikke alltid kristne av ulike valører føler seg så veldig truffet av det (selv om de kanskje burde det?)
Gjør Sandberg og Kristoffersen det samme mot antroposofien og steinerbevegelsen, som Hedningsamfunnet gjør mot kirken?
Er det rimelig å bruke 100 år gamle Steiner-sitater eller antroposofenes okkulte forestillinger om åndeverdener og sjeleinkarnasjoner mot dagens steinerskoler? Stemmer det at antropsofien gjennomsyrer steinerskolene? Behandles steinerpedagogikken internt i bevegelsen som en "åpenbaring fra Rudolf Steiner" - et uforanderlig religiøst dogme?
Dette skal vi prøve å kaste lys over lenger nede i artikkelen. Men først litt om hva antroposofi er.
Antroposofiens grunnlegger Rudolf Steiner (1861-1925) mente at det finnes en reell åndelig verden som er like virkelig som den fysiske virkeligheten. Steiner mente det er mulig å få vitenskapelig innsikt i denne spirituelle virkelighetssfæren. Han ønsket altså ikke å mystifisere det åndelige, men betraktet antroposofi som en "åndsvitenskap".
Antroposofien er et esoterisk (kun for de innvidde) idesystem ser på menneskets sjel og den fysiske kroppen som frikoblet fra hverandre, men gjensidig avhengig. Ånden betraktes som kjernen i hva et menneskets er (menneskets "jeg"), mens kroppen i større grad sees som et skall.
Sjelen utvikles i en slags åndelige trinn, og det er her Steiners lære om reinkarnasjon kommer inn. Hvordan en sjel inkarneres er avhengig av bakenforliggende faktorer (karma) og påvirkelige miljømessige faktorer. Måten sjelen (dvs. et menneske) utvikles på, er avgjørende for den enkeltes evne til å få innsikt i de spirituelle virkelighetssfærene Steiner så for seg.
Kritikere av steinerskolen tar utgangspunkt i denne reinkarnasjonsideen, og hevder at denne virkelighetsoppfatningen gjennomsyrer alt som skjer i skolen. Steinermiljøet avviser dette. Mer om det senere.
Steiner mente at det fantes mange spirituelle virkelighetssfærer. Best kjent blant disse er Akasha-krøniken. Dette er ikke en bok, som ordet "krønike" kan tyde på, men en åndelig virkelighetsdimensjon. Alt som skjer og har skjedd i vår verden, alle menneskelige tanker, følelser og intensjoner gjennom tidene, var i Steiners forestillingsverden evig avtegnet i Akasha-krøniken. Han mente også at alle mennesker kan bli i stand til å få innsikt i denne virkelighetssfæren hvis de følger de metodene han foreskrev.
Det antroposofiske virkelighetsbildet inneholder også kreftene til åndene Lucifer og Ahriman. De "luciferiske og ahrimaniske" kreftene virker i verden på ulike vis, mente Steiner. Kreftene er først og fremst onde, men kan også ha positive effekter. Lucifer står for selvopptatthet og stolthet, men inspirerer også kreativitet og engasjement. Ahriman er årsaken til blind materialisme og ateisme (fremmedgjøring overfor det spirituelle), men står også bak moderne teknologi og intellektuell kraft.
Rudolf Steiner mente at kristendommen har en spesiell plass blant verdens religioner, og la stor vekt på kristusfiguren som en samlende kraft, og som en slags motsats til Lucifer og Ahriman. Han betraktet ikke kristendommen som en religion, men mer som en "hendelse".
Med utgangspunkt i Steiners framstilling av kristendommen, har Kristensamfunnet blitt grunnlagt. Rudolf Steiner var klar på at Kristensamfunnet og antroposofien måtte holdes klart adskilt, noe også Antroposofisk selskap i Norge poengterer på sine nettsider.
Et kontroversielt tema i Steiners lære er hans syn på menneskeraser. Steiner mente, ifølge artikkelen om ham på engelsk Wikipedia, på menneskerasene kan sees som et fysisk tegn på et menneskes åndelige utvikling.
Mange Steiner-sitater tyder på at han rangerte rasene i forhold til hverandre, og antydet at den hvite rasen, eller mer presist "sjeler inkarnert som hvite", i størst grad er i stand til å ha innsikt i det spirituelle.
Det er også lett å få inntrykk av at andre menneskeraser (svarte, asiater, indianere mm.) av Steiner ble ansett å ha dårligere forutsetninger for å greie dette.
Det finnes mange Steiner-sitater som underbygger et slikt bilde og som i dag framstår som direkte rasistiske.
Blant annet har han uttalt at lyshudete/blonde mennesker (fair people) bruker mindre næring på øyne og hår enn mørkhudete. Dermed blir det mer næring igjen inne i hjernen, slik at intelligensen øker. (Health and Illness, Vol. 1, Anthroposophic Press, 1981.)
For å nevne noen flere eksempler på det samme, beskrev han det asiatiske folkeslaget hunnerne som "de siste rester av gamle atlantiske folkeslag. De befinner seg i dyp dekadanse, som ytrer seg ved en forråtnelse av deres astral- og eterlegemer" (Die theosophie des Rosenkreutzers, 1907, s. 37).
Et annet eksempel er dette:
"Man kan bare forstå historien og alt sosialt liv hvis man legger vekt på folks rasebestemte trekk. Og man kan bare forstå at alt er spirituelt på den riktige måten, hvis man først undersøker hvordan det spirituelle fungerer i mennesker nettopp gjennom deres hudfarge" ( Rudolf Steiner, Vom leben des Menschen und der Erde, p. 52.)
Flere eksempler finner du her , her eller her. Ett av disse nettsidene påstår sågar at steinermiljøet bevisst sensurerer upassende Steiner-sitater.
Steiner er imidlertid ikke lett å bli klok på. Han ga ved mange anledninger også uttrykk for et antirasistisk syn. Her er ett Steiner-sitat som går i denne retningen:
"Et menneske som i dag snakker om raser, nasjoner og stammetilhørlighet som idealer, snakker om dekadanseimpulser i menneskeheten. Og tror man at man med disse såkalte idealene presenterer fremskrittsidealer for menneskeheten, så er det en usannhet. For ikke noe vil bringe menneskeheten mer inn i dekadansen enn en spredning av idealer bygget på rase-, folke- og blodsfellesskap". (Die spirituellen Hintergründe der äussere Welt. Der Stürtz der Geister der Finsternis s. 205)
Den svenske antroposofikritikeren Sven Ove Hansson, som har lest det meste av Steiners foredragssykluser og andre skrifter, konkluderer likevel med at raselæren ikke kan bortdefineres som noe bi-tema i Steiners skrifter. Hanssons entydige konklusjon er at raselæren er en viktig del av Steiner virkelighetsbilde (Humanist nr. 3-1990).
Hansson nyanserer imidlertid, og skriver at antroposofien ikke kan kalles rasistisk ettersom Steiners ikke på noe sted oppfordrer til å behandle raser forskjellig.
Den engelske Wikipedia-artikkelen om Steiner bekrefter samme bilde, nemlig at Steiner, tross raselæren, mente at individet alltid er viktigere enn dets rasetilhørighet.
Den norske skeptikeren Bjørn Are Davidsen føyer til det samme i en artikkel på Skepsis.no.
- Antagelig var ikke Steiner det vi i dag kaller rasist. Hans system der vi gjenfødes i flere ulike raser tilsier at identiteten ikke ligger i rase, men i åndelig utvikling, skriver han.
Ikke overraskende trekker kritikere stadig fram Steiners raselære som et tegn på at antroposofien baserer seg på et rasistisk menneskesyn.
Dette imøtegåes på det sterkeste fra steinermiljøet. De vanligste argumentene er at Steiner ved flere anledninger uttalte seg kritisk til antisemittisme og rasisme, og at antroposofer ble forfulgt av høyreekstreme og nazister i mellomkrigstida, i tillegg til at antroposofi var forbudt av Hitler. I tillegg trekkes det fram at Steiners individualistiske menneskesyn står i direkte motsats til enhver form for rasisme eller nasjonalisme.
En nederlandsk rapport, skrevet av menneskerettighetsjuristen Ted van Baarda på oppdrag fra Antroposofisk Selskaps Råd i Nederland, lister tross dette opp 16 tilfeller der Steiner har uttalt ting som i dag kan sies å være et brudd på dagens forbud mot rasediskriminering i Nederlands straffelov.
Rapporten konkluderer likevel med "Steiner nå er anerkjent som motstander av antisemittisme og nasjonalisme" med noen av de overnevnte begrunnelsene.
Også Antroposofisk selskap i Norge medgir i en uttalelse at "det er et faktum at Rudolf Steiner i noen tilfeller anvendte en tidstypisk terminologi som gjør at enkelte av hans utsagn kan virke diskriminerende eller støtende." Likevel konkluderer de, som den nederlandske rapporten, at Steiner var motstander av nasjonalisme og antisemittisme. De viser også til den antroposofiske virkningshistorien som blant annet viser til at rasisme og diskriminering er markant lavere ved Steinerskoler enn ved andre skoler.
En annen ting som religionsvitere og idehistorikere ofte trekker fram, er antroposofiens tilknytning til den tyske "völkisch"-tradisjonen, der folk, land og natur sees som tett og "naturlig" sammenknyttet, og der folkegrupper og "raser" til en viss grad sorteres i et hierarkisk system. Steinerskolenes anti-materialistiske "tilbake til naturen"-holdninger kan spores tilbake til dette, hevdes det.
Uten sammenligning forøvrig vokste også nazismen ut av denne tankegangen som var populær i Tyskland på starten av 1900-tallet. Koblingen brukes til å insinuere en tilknytning mellom antroposofien og et rasistisk-nasjonalistisk menneskesyn, noe som ikke overraskende vekker harme blant antroposofene og i steinerskolemiljøet.
Men så, tilbake til problemstillingen: Er det rimelig å bruke 100 år gamle Steiner-sitater eller antroposofenes okkulte forestillinger om åndeverdener og sjeleinkarnasjoner mot dagens steinerskoler? Stemmer det at antropsofien gjennomsyrer steinerskolene?
Vi tok en prat med Gry Veronica Alsos, styreleder i Steinerskoleforbundet i Norge, og stilte det helt sentrale spørsmålet:
- Er det sant at inkarnasjonslære, karma og et mål om å få innsikt i åndeverdener spiller en rolle i undervisningen ved norske steinerskoler?
- Svaret på det er klart nei, konstaterer Alsos.
Hun avviser på det sterkeste at dette spiller noen praktisk rolle på dagens norske steinerskoler. Men hun poengterer samtidig at det ikke er noen tvil om at steinerskolene bygger på et antroposofisk menneskesyn.
- Hva legger du i et "antroposofisk menneskesyn"?
- Kort oppsummert er det at et menneske består av tre deler: kropp, sjel og ånd. Dette er vi helt åpne om når vi introduserer Steinerskolen for foreldrene, sier hun. I tillegg er det helt vesentlig at hvert enkelt menneske er unikt og må behandles individuelt.
Alsos slår fast at det ikke er noen hemmelighet at antroposofien har et virkelighetsbilde der den åndelige verden sees som reelt eksisterende, i tillegg til den materielle virkeligheten vi kjenner.
- Antroposofien forutsetter at mennesket har en åndelig kjerne som veksler mellom eksistens som menneske og eksistens i en åndelig verden. Ånd og materie er to sider av samme sak. Men dette kan antroposofene sikkert formidle bedre enn meg, sier hun.
Alsos legger til at i praksis, når steinerskolen snakker om "barnets utvikling", så har ikke dette normalt noe med barnets karma eller inkarnasjoner å gjøre.
- Når vi snakker om "barnets utvikling", mener vi det samme som alle andre, altså at det har med den mentale og fysiske utviklingen av barnet å gjøre, i de ulike alderstrinnene. Det er ikke mer mystisk enn som så, sier hun.
- Så det er altså ikke riktig som Sandberg og Kristoffersen påstår at dere skjønnmaler og lokker uvitende foreldre inn i et sektaktig miljø med et okkult virkelighetssyn og ritualmagi?
- Slett ikke. Vi har virkelig ingenting å skjule her. Men jeg kan godt forstå at vi kan bli oppfattet som lukket. Vi bruker et litt merkelig, internt språk noen ganger, som ikke er så lett å forstå for andre. Det har vi tatt til oss etter kritikken vi fikk på 90-tallet. Vi har i over ti år nå arbeidet med å åpne opp, være tydelige og kommunisere bedre. Den nyeste læreplanen vår har en egen del der forholdet mellom antroposofien og pedagogikken gjennomgås. Men ingen kan vel forvente at vi skal opplyse om at vi driver med "ritualmagi og okkultisme" når vi faktisk ikke gjør det. Jeg vil ønske alle velkommen inn hvis dere vil se hva vi driver med!
- Steiners lære om reinkarnasjon, de sju rotrasene, karma, temperamenter og Akasha-krøniken er med andre ord ikke relevant for steinerpedagogikken?
- Absolutt ikke. Jeg vet ikke hva alt dette er en gang. Det kan selvsagt tenkes at det finnes steinerlærere som er opptatt av dette. Det er full tanke- og trosfrihet for medarbeiderne i Steinerskolen. For undervisningens del baserer vi oss på Steiners pedagogikk og det antroposofiske verdi- og menneskesynet som jeg skisserte over. Punktum.
- Men det antroposofiske menneskesynet inneholder jo også ideer om menneskeraser?
- Steiner kom med mange uttalelser som virker merkelige og forkastelige på oss i dag, og som jeg ikke ser noen grunn til å sitte her og forsvare. Det som er viktig for oss i Steinerskolen nå, og som vi ønsker å ta vare på, er de gode og fornuftige tingene han kom med, og som vi fortsatt ser fungerer i praksis.
- Hvorfor hopper antroposofene og steinermiljøet så fort i skyttergrava når Steiner kritiseres, tror du? Denne motviljen til å innrømme at Steiner kan ha tatt feil, bekrefter jo bare kritikernes påstander om at Steiner betraktes som en profet i miljøet. Hadde det ikke vært bedre å bare innrømme at Steiner tok feil på noen punkter, og bli ferdig med det?
- Der tror jeg du peker på noe vesentlig. Jeg tror mange i miljøet får et slags "kjærlighetsforhold" til Steiner, og reagerer følelsesmessig når han kritiseres. Vi som kjenner Steiner og antroposofien godt, oppfatter jo at idégrunnlaget vårt er noe ganske annet enn disse hårreisende sitatene. En del av det okkulte innholdet i antroposofien er ikke akkurat lett å begripe seg på, selv når man er velvillig innstilt. Likevel tror jeg det er dumt å forsvare Steiner på denne måten, og jeg tror du har rett i at det svekker vår troverdighet. Dette er et eksempel på en kritikk som vi kan bruke til noe, sier hun.
Styrelederen i Steinerskoleforbundet legger til at på samme måte som Hamsuns nazisympatier ikke trenger å føre til at man slutter å nyte litteraturen hans, trenger man jo heller ikke å avskrive steinerpedagogikken bare fordi Rudolf Steiner hadde noen merkelige uttalelser om "menneskeraser" for 100 år siden.
Gry Veronica Alsos synes noen av de som kritiserer steinerskolen ikke er særlig flinke til å skille på hva de kritiserer. Hun mener at det hele blir blandet sammen.
- Utenforstående ser på antroposofer, steinerpedagoger, eurytmister som en eneste stor suppe, der alle må stå til ansvar for alt. Det synes jeg er urimelig. Jeg er steinerpedagog og kan svare for pedagogikken. Eurytmi, reinkarnasjonslære og "ahrimanske krefter" kan jeg ikke uttale meg så mye om. Det er det andre som vet mye mer om, sier hun.
- Hvis man definerer "religion" til å være troen på eksistensen av noe som ikke entydig kan påvises empirisk, for eksempel en åndeverden, vil du da si at Steinerskolen er en religiøs skole?
- Menneskeheten er ennå ikke ferdig med å definere ordet "religion". Steinerpedagogikken legger til grunn at det faktisk finnes et åndelig nivå. Men slik jeg forstår religion, er vi ikke en religiøs skole. Vi har full livssynsfrihet. Vi driver ikke noen form for forkynnelse av noe livssyn, og det er ingen krav om at lærere må bekjenne seg til det ene eller det andre. Vi underviser i de fleste livssyn, men ikke i antroposofi. Det nevnes ikke i det hele tatt på noe sted i undervisningen.
- Kritikerne sier det er fordi dere mener at mennesker ikke er "modne for Steiners lære" før de er over 20 år?
- Det er feil. Jeg kjenner familier med aktive antroposofer som forteller barna sine om Steiner og antroposofi. Nei, dette må du bare tro meg på; grunnen til at vi ikke underviser om antroposofi, er at vi ikke ønsker å "misjonere". Kritikerne setter oss forresten i en slags catch-22-situasjon her. Hvis vi hadde undervist i antroposofi, ville vi blitt anklaget for forkynnelse og indoktrinering. Men når vi ikke underviser i det, så anklages vi for å holde det skjult og "snike det inn". Så, du skjønner, vi har ikke en sjanse.
- Kritikerne mener at alle de skjeve vinklene på steinerskolebygningene henger sammen med Steiners åndelære, og er bevisst satt opp slik for å fremme elevenes muligheter til å avansere i den antroposofiske inkarnasjonslæren. Hva tenker du om det?
- Tull og tøys. Det blir nesten komisk. Det er mange steinerskoler som ikke har slike skjeve vinkler i det hele tatt. Her synes jeg kritikerne ser spøkelser på høylys dag. Dette sier mer om deres overtro enn om vår. De skjeve vinklene er et formspråk som er blitt en del av vårt "image". Arkitekturen står i en tradisjon, og arkitektene som hyres inn prøver å lage noe helhetlig i tråd med denne tradisjonen. Men vi har også antroposofiske arkitekter som lager freske hus uten denne signaturen. Sjekk ut Steinerskolen i Stavanger!
- Det påstås at dere ser Rudolf Steiner som en profet - en som ikke kan ta feil. Kommentar?
- Igjen, det er bare tull. Vi ser på Steiner som en vanlig faglig autoritet, på samme måte som Jürgen Habermas, Charles Darwin eller Albert Einstein er faglige autoriteter på universitetet. Vi bruker Steiners pedagogikk fordi vi mener den gir gode resultater i praksis. Ting som ikke holder mål, forkaster vi.
- Har du et eksempel på noe av Steiners lære som dere har forkastet fordi dere mener det er direkte feil?
- Det er vanskelig å komme på noe i farten, men jeg kan kanskje nevne at Steiner for eksempel sa at et barn som setter hælen hardt i bakken når det går, er det noe spesielt med. Jeg forstår ikke hva Steiner kan ha ment med dette.
- Hva med Steiners klassifisering av ulike mennesketyper ut fra fysisk framtoning, at for eksempel barn med brede skuldre har andre egenskaper enn barn med smale skuldre, og slikt?
- Slik klassifisering ut fra fysiske trekk praktiserer vi ikke. Absolutt ikke. Så dette er også noe vi avviser av Steiners utsagn i dag, hvis det er riktig forstått at Steiner mente noe slikt.
- Ville dere ha sluttet med Steiners foreskrevne eurytmi (rytmisk formasjonsdans) hvis det viste seg ikke å ha noen effekt?
- Vi har ikke noen spesiell formening om hvilken "effekt" eurytmien skal ha. Eurytmien bestreber seg på å la hele mennesket komme i aktivitet ved å stimulere det kognitive, det emosjonelle og det handlingsmessige i samme øvelse. Tilstedeværelse og konsentrasjon oppøver bevegelighet og lytteevne, både sosialt og på det tankemessige plan. Målet er å styrke formsansen og evnen til tilstedeværelse, samt kropps- og romorientering, sier hun.
- Jeg tror det er dumt å forsvare Steiner på denne måten. Det svekker vår troverdighet.
Alsos understreker også at eurytmi har en effekt.
- Nyere tids hjerneforskning har dokumentert dette. Det fremmer læreevnen og konsentrasjonsevnen til elevene, og er slett ikke "ritualmagi" som Sandberg og Kristoffersen påstår. Det er én eurytmitime i uken fra første til femte klasse. Deretter er det to timer i uken. Noen steinerskoler har ikke eurytmi i det hele tatt fordi de mangler eurytmilærer. Men de får likevel "lov til" å kalle seg en steinerskole.
Alsos er bekymret over at det forskes for lite på Steinerskolen.
-De offentlige universitetene og høyskolene er totalt uinteresserte i oss. Dette er et problem fordi vi da må finansiere og gi ut forskningen selv, noe som kan svekke troverdigheten vår.
- Det er en vanlig påstand at steinerpedagogikkens manglende evne til å forandre seg, sammenlignet med den offentlige skolen, underbygger påstanden om at pedagogikken er basert på et religionslignende, uforanderlig dogme, gitt av en profet. Hva tenker du om det?
- Jeg kan forstå at det kan se slik ut utenfra, men forandring og dynamikk er bygd inn i selve rammeverket for steinerpedagogikken. Vårt utgangspunkt er at alle elever er unike. Derfor bruker vi for eksempel ikke lærebøker de første skoleårene. En lærebok trær det samme stoffet ned over hodet på alle elevene, uansett hvor forskjellige de er. Vårt læringsopplegg gir rom for hver enkelt elev. Dette viser hvordan dynamikken er innebygd i selve rammene. I og med at vi bygger opp pedagogikken etter barnets utvikling og med tanke på det tredelte menneske, er det en nerve i undervisningen som forandrer seg lite.
- Dette åpner jo for veldig stor variasjon mellom skoler, som for eksempel Ida Jackson er inne på i et leserbrev i siste Fri tanke? Kan Steinerskolen være alt mulig?
- Det er nok riktig at det er mindre detaljstyring fra sentralnivået hos oss enn i den offentlige skolen, noe som naturlig nok åpner for større variasjon. Men i praksis er ikke dette noe problem. Vi samarbeider mye på tvers av skolene. I den prosessen foregår det også en del utjevning av forskjeller. Vi lærer av hverandre, inspirerer og korrigerer hverandre. Steinerskolen kan være det som aktørene ønsker at den skal være, innenfor rammene av læreplanen.
- Hva skjer hvis en steinerskole for eksempel vil begynne å undervise i matematikk i førsteklasse, i strid med læreplanen og anbefalingen fra Steiner?
- Det blir litt hypotetisk, men vi ville nok ha reagert på det. Man må som sagt holde seg til læreplanen hvis man vil være en steinerskole. Men, samtidig, det er stor takhøyde i Steinerskolen. Har man en grunn og et mål med det man gjør, og foreldrene og elevene er med på det, er mye mulig.
- Kunne jeg som er ateist og som mener at den materielle virkeligheten er det eneste som finnes - altså et virkelighetssyn i sterk kontrast til det antroposofiske - ha blitt lærer ved en steinerskole?
- Ja, det kunne du. Vi har ingen "bekjennelsesplikt". Men hvis du hadde nektet å la barn uttrykke seg kunstnerisk eller på andre måter brutt med læreplanen og de steinerpedagogiske metodene, så ville du ha fått et problem, for foreldrene har valgt steinerpedagogikk for sine barn. Men spørsmålet er om du ville ha trivdes med å jobbe i en skole der pedagogikken baserer seg på en annen virkelighetsoppfatning og et annet menneskesyn enn det du har.
I artikkelen "Kritikken av Steinerskolen" i den nyutkomne boka "Liv laga - Erfaringer fra Steinerskolen" slår den kjente advokaten og antroposofen Cato Schiøtz fast at Steinerskolen heller burde kritiseres for å være for lite antroposofisk.
- Det er lett å argumentere for at støtten (til antroposofien) burde ha vært større. Skolene er bygget på og trekker veksler på den antroposofiske verdensanskuelse og kjerneverdier. En støtte til generell antroposofi vil kunne styrke steinerpedagogikken, mener Schiøtz.
Han avviser, i likhet med Alsos, at steinerskolene fungerer som en slags rekrutteringsinstitusjoner til et antroposofisk verdensbilde.
- Hvis man hadde drevet misjonering, kan vi konstatere at misjoneringen har vært fullstendig mislykket. Det er neppe mer enn én av hundre steinerskoleforeldre eller elever som blir medlem av Antroposofisk selskap, skriver Schiøtz.
Han viser til den fundamentale kritikken av den antroposofiske åndelæren som gjerne kommer fra human-etisk hold (tidsskriftet Humanist hadde en lang rekke artikler om dette rundt 1990). Denne kritikken synes han er helt grei, men ikke spesielt relevant for steinermiljøet.
- Hvis man har et reduksjonistisk bilde av mennesket, er kritikken både forståelig og naturlig. Det underliggende antroposofiske menneskesynet er ikke forenlig med det naturvitenskapelige, reduksjonistiske menneskesynet som dominerer i akademia og kulturlivet for øvrig, skriver Schiøtz.
Det helt sentrale spørsmålet for ham er imidlertid, enkelt og greit: Fungerer steinerpedagogikken?
- Det avgjørende er om steinerpedagogikken gir resultater, ikke om man kan påvise angivelige særheter i det pedagogiske grunnlaget, skriver kjendisadvokaten.
Vi får vel ta Schiøtz på ordet da: Hva sier egentlig forskningen om steinerpedagogikken? Mangler steinerelevene fundamentale kunnskaper når de skal inn i voksenlivet, eller stiller de med en fordel? Hvordan er steinerelever sammenlignet med andre?
Som Gry Veronica Alsos peker på, finnes det lite uavhengig forskning om steinerskolens forhold til den offentlige skolen.
Derfor satte den svenske steinerbevegelsen i gang et stort forskningsprosjekt om dette i 2003-2004. Prosjektleder var Bo Dahlin, professor i pedagogikk ved Universitetet i Karlstad og aktiv i steinermiljøet både i Norge og i Sverige.
Rapporten konkluderer svært positivt for steinerskolens del. Rapporten forteller at steinerelever har større toleranse for svake grupper i samfunnet og mindre toleranse for rasisme.
Dahlin konkluderer videre med at steinerskoleelever viser større ansvar i sosiale og moralske spørsmål og er mer opptatt av at valg skal komme fra egen tenkning. Steinerskoleelever har dessuten mindre toleranse for mobbing og er mer opptatt av miljøspørsmål. En større andel av steinerskoleelevene enn tilsvarende i offentlig skole tar høyere utdannelse, heter det i Dahlin-rapporten.
På nettstedet Steinerkritikk.no avviser Kristin A. Sandberg og Trond Kristoffersen troverdigheten til Dahlin-rapporten fullstendig.
For det første påpeker de at Bo Dahlin selv er tett knyttet til steinermiljøet, og dermed ikke kan sies å være nøytral. Han er for eksempel ekstern sensor på masterstudiet i Eurytmi ved Steinerhøyskolen i Järna, og medlem av et fagråd ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo.
Han har også forsvart antroposofi i offentligheten ved flere anledninger. Det samme gjelder de to medforfatterne til rapporten, Agnes Nobel og Ingrid Liljeroth, skriver Sandberg og Kristoffersen. Dessuten er det ikke redegjort for hvem som har finansiert rapporten, samt at steinerkritiske foreldre sannsynligvis ikke har fått slippe til, hevder de to.
Når det gjelder uavhengige forskningsrapporter om Steinerskolen, har ikke Fritanke.no funnet noe. Vi har imidlertid funnet noe som ikke spesifikt går på steinerskolen, men på privatskoler generelt.
Disse rapportene gir til en viss grad Cato Schiøtz og steinerbevegelsen støtte.
En evaluering foretatt av Senter for økonomisk forskning (SØF) og NIFU STEP i 2004, på vegne av Utdanningsdirektoratet, slår fast at elever ved alle privatskoler, Steinerskoler inkludert, gjennomgående gjør det bedre enn elever ved den offentlige skolen. Evalueringen konstaterer at dette kan skyldes andre forhold enn det rent pedagogiske, nemlig at privatskoler trekker til seg elever fra mer ressurssterke familier enn gjennomsnittet, samt blant annet at foreldre og elever vil være mer engasjerte.
En annen forskningsrapport fra NIFU-STEP (2005), viser at privatskolefamilier (inkludert Steinerskolen) har gjennomsnittlig høyere utdannelse enn gjennomsnittet, mens barn av innvandrere er sterkt underrepresentert.
Steinerskolen har vært svært negativ til de nasjonale prøvene, som de ser som "prøver i læreplanen til den offentlige skolen". Høsten 2008 gjennomførte de likevel prøvene for første gang, etter å ha fått avslag på søknad om fritak.
Steinerskoleelevene gjorde det ganske godt på de nasjonale prøvene likevel. 11 av 22 målte steinerskoler er på fylkenes topp ti-lister, skriver Stavanger Aftenblad den 27.11.08. De gode resultatene gjelder særlig lesing og engelsk.
Men når det gjelder matematikk for 5. klasse er Steinerskolen på bunn. Det er tre steinerskoler blant landets fem dårligste, ifølge en oversikt i Dagbladet.
Steinerskolen sier dette skyldes at deres femteklassinger ikke har lært like mye matematikk som femteklassingene i den offentlige skolen, ettersom steinerskolen begynner med dette senere. Dette er hovedårsaken til at steinerskolen har motsatt seg nasjonale prøver for femteklassinger i matematikk.
Fritanke.no har ikke vært i stand til å finne forskning som sier at steinerskoleutdannede elever klarer seg dårligere enn andre. Heller ikke på Sandberg og Kristoffersens nettsted Steinerkritikk.no finner vi lenker til slik forskning.
Fritanke.no har vist uttalelsene fra styreleder i Steinerskoleforbundet Gry Veronica Alsos, til steinerkritikerne Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen.
De synes uttalelsene fra Alsos er pinlige.
- Gry Alsos motsier seg selv flere ganger i intervjuet. Hun poengterer at det ikke er noen tvil om at steinerskolen bygger på et antroposofisk menneskesyn. Men "et antroposofisk menneskesyn" hviler jo nettopp på tanken om at alt inkarnerer, konstaterer de to.
De mener at når Alsos sier at inkarnasjonslære, karma og innsikt i åndeverdenen "ikke spiller noen rolle i steinerskolen", så må må det bero på at hun enten ikke har satt seg inn i Rudolf Steinerhøyskolens undervisning på lærerlinjen, til tross for at hun er steinerpedagog, eller at hun opererer helt på egenhånd.
Sandberg og Kristoffersen mener at Alsos diskvalifiserer seg fra debatten.
- Det er synd, for Steinerskoleforbundets leder burde vært bedre kvalifisert enn som så. Å utøve steinerpedagogikk etter Steiners anvisninger er antroposofi i praksis, i følge Rudolf Steiner, sier de.
Sandberg og Kristoffersen mener at når Alsos sier at Steinerskolens syn på barns utvikling i det store og hele er det "samme som alle andres", så avviker hun fundamentalt fra Steinerhøyskolens lærerutdanning og Rudolf Steiners foredrag om barns utvikling.
- Frem til 2009 var iakttagelsesøvelser av barns ytre trekk og barnebeskrivelser en viktig del av praksisperiodene til vordende steinerpedagoger. Men etter VGs oppslag om dette i 2008 har Rudolf Steinerhøyskolen fjernet dette fra studiehåndboken, sier Sandberg og Kristoffersen til Fritanke.no
De undrer seg på om Alsos mener at steinerpedagoger utdannet frem til 2010 skal se bort fra det de har lært?
- Har ikke Alsos satt seg inn i pensum for pedagoger og eurytmister som jobber på steinerskolen? Ifølge Steiner er eurytmi en måte å forbinde sjelen med den overnaturlige verden på. Prøver Gry Alsos å innbille sine kolleger at hun ikke vet dette? spør Sandberg Kristoffersen oppgitt.
De slår fast at eurytmi er et fag med direkte utspring fra antroposofien. Både tone- og språkeurytmien.
- Det er en grunn til at de offentlige universitetene og høyskolene er totalt uinteressert i steinerpedagogikk. I Sverige har de gått lenger enn å være uinteressert; de har kastet dem ut. Etter granskning av pensum på lærerlinjen til steinerpedagogene, fant rektor ved Stockholms universitet at det var så uvitenskapelig og uetterettelig at han kalte det "usant" og la ned hele studiet, forteller de to.
De synes det virker som om Gry Alsos ikke har satt seg inn i den antroposofiske pedagogikken og koketterer med sin uvitenhet.
- Det er i beste fall bare trist, skriver Sandberg og Kristoffersen.
- Kan det ikke tenkes at Alsos har et poeng da, at dere overdriver hvor stor rolle reinkarnasjon, innsikt i åndeverdner, karmalære og slikt faktisk har i steinerskolen i dag?
- Nei, der tror vi ikke Alsos har et poeng. Å skape en skole som skulle bidra til "rett" åndelig utvikling var hovedmålet til Rudolf Steiner. I den grad du ønsker å drive en steinerskole bør du jo klare å følge hans hovedmål. Utdannede steinerpedagoger har en grundig innføring i antroposofi, Steiners egenartede evolusjonsteori, karmalover og reinkarnasjonslære fra Rudolf Steinerhøyskolen. Denne innføringen har de for at de skal bruke det i det daglige arbeidet på skolen. Det er jo tvert i mot slik at Steinerskoleforbundet ønsker flere antroposofisk skolerte lærere inn i steinerskolen, og ikke færre, sier Sandberg og Kristoffersen.
De spør seg om ikke menneskesynet bak en skole bør spille noen rolle?
- Hvis noen som har et annet menneskesyn enn deg driver skole, og barnet ditt trives; er det liksom greit da? Uansett hva det er? Vi synes at når man har et spirituelt menneskesyn, så får man gjøre foreldrene oppmerksom på det.
- Men Alsos legger jo ikke skjul på at Steinerskolen har et spirituelt menneskesyn?
- Ikke vi heller. Men vi sier i tillegg hva det innebærer. Alsos sier at de er åndelige, men bagatelliserer samtidig hvor sterkt dette henger sammen med antroposofi. Det er uredelig. En steinerskole som avviser Steiners lære, er ingen steinerskole. Da må de kalle seg noe annet. Steinerpedagogikk er antroposofi i praksis. Det sa Steiner selv. At Alsos later som om hun ikke vet det, er bare pinlig, konstaterer Sandberg og Kristoffersen.
- Kan det ikke likevel tenkes at steinerskolen kanskje ikke tar Steiner så bokstavelig som dere gir uttrykk for? De fleste kristne tar jo heller ikke alt som står i Bibelen helt bokstavelig?
- Hvis det er riktig så må de jo fjerne store deler av pensumlista på Rudolf Steinerhøyskolen. Det er jo merkelig at de skal bruke så mye tid på å undervise i noe som lærerne ikke skal bruke.
Sandberg Kristoffersen mener steinermiljøet reagerer på kritikk som en lukket sekt.
- Det er klare sekteriske trekk her. De slutter rekkene, og det er bare noen få utvalgte som har lov til å uttale seg.
- Det er ikke forsket noe særlig på Steinerskolen. Likevel tyder jo det som tross alt finnes på at steinerelever klarer seg ganske godt. Hva tenker dere om det?
- Det er mer naturlig å sammenligne steinerskolen og andre private skoler, all den tid de som velger seg bort fra det offentlige representerer en annen foreldregruppe enn de fleste. Den sosio-kulturelle bakgrunnen til foreldrene avgjør i stor grad hvordan det går med barna, så også på steinerskolen, sier Sandberg og Kristoffersen.
De trekker fram at Cato Schiøtz i boken "Liv laga" nevner at steinermiljøet snart har et parallelt skolesystem helt opp til universitetsnivå.
- Når det blir en realitet, behøver de faktisk ikke verken veies eller måles etter offenlige standarer overhodet, slår de to fast.
Men hvem skal en stakkar tro på? Historiene som serveres av Gry Alsos og Cato Schiøtz på den ene siden og Sandberg/Kristoffersen på den andre, er jo ganske ulike for å si det forsiktig.
Løsningen kan kanskje være å lytte til historiene fra noen av de som har gått eller arbeidet ved steinerskolen? Men også her er erfaringene delte.
For å ta de steiner-vennlige først: I boka "Liv Laga - Erfaringer med Steinerskolen" finner man, i tillegg til Cato Schiøtz' allerede nevnte artikkel, personlige beretninger fra en rekke tidligere steinerelever og lærere.
En av dem er Audun Eckhoff, direktør for Nasjonalmuseet og medstifter og Hedningsamfunnet. Han var steinerelev mellom 1968 og 1973, og gir steinerskolen et godt skussmål.
- Estetikkens sentrale betydning på steinerskolen virket sikkert styrkende på mine senere valg, og ga meg uansett en adskillig mer meningsfull skoletilværelse enn jeg trolig ville ha hatt ellers, skriver han i sin artikkel i boka.
I et portrettintervju med Fri tanke nr. 1-2009 gir har uttrykk for det samme:
- Jeg oppfatter skolen som en lite sekterisk skole, og som var veldig i pakt med tida på 60- og 70-tallet og den frihetstanken som rådet da, sier han her.
Liv Laga-boka har også artikler med positive historier og meningsytringer fra mange andre. Blant de mer kjente forfatterne finner vi Margareth Olin, Jon Almaas, Julian Berntzen, Johan Galtung og Nils Chr. Geelmuyden,
- Jeg føler ikke at jeg har blitt snikantropofisert. (...) Først og fremst føler jeg at jeg har fått noe annerledes. At jeg ikke er helt A4, skriver den kjente Nytt på nytt-programlederen, Jon Almaas.
Popmusikeren Julian Berntzen er takknemlig for sin tid på steinerskolen.
- Steinerskolen ... nå og da smiler jeg for meg selv og undres over hvordan det faktisk var! Takk for at jeg fikk være en del av det, skriver han.
Forfatterne bak Liv laga-boka har ikke funnet plass til noen negative opplevelser fra Steinerskolen. Men de finnes også.
I april 2008 gikk for eksempel den kjente pedagogikkprofessoren Stein Erik Ulvund og kona Annie Ulvund ut med skarp kritikk i VG av to steinerskoler i Oslo og Bærum på grunn av behandlingen deres sønn fikk da han var elev der.
- Flere år senere har gutten gråtkvalt fortalt at han måtte sitte på kateteret med ansiktet vendt mot klassen mens læreren oppfordret alle elevene til i tur og orden å si det styggeste de kunne komme på om ham, skriver Ulvund-paret.
De mener at skolen mest minner om en sekt med prektige individer som utviser en utrolig arroganse.
- Det er ikke uvanlig at enkelte barn har både mor, far, besteforeldre, tanter og onkler som lærere ved skolen. Skolen er sterkt ekskluderende. Er du ikke innenfor, så er du til de grader utenfor. Skolen passer kun for A-4 barn, slår ekteparet Ulvund fast, i skarp kontrast til Steinerskolens egenpresentasjon om at "hvert barn er unikt".
Steinerskolen tar selvkritikk, men forsvarer seg også, i denne VG-artikkelen: "Straffet fordi han ikke kunne gangetabellen".
Det generelle bildet er at når Steinerskolen kritiseres i enkeltsaker, handler det gjerne om at de er dårlige til å håndtere mobbing og problemadferd hos barn, noe også boka til Sandberg og Kristoffersen viser en rekke eksempler på. Fritanke.no skal komme tilbake til dette i en senere artikkel.
Drama og eurytmi trekker ned realfagskarakter Den kjente bloggeren Ida "Virrvarr" Jackson har skrevet flere bloggposter om sine erfaringer etter å ha vært elev ved Steinerskolen i Moss.
Hun tror ikke det er noen god ide å gå på steinerskole hvis du har anlegg innen matematikk eller naturfag.
- Har du tenkt å søke på noe som er veldig vanskelig å komme inn på, som medisin? Er du en skoleflink realfagsnerd? Vær klar over at alle fag du har på steinerskolen teller likt på avsluttende vitnemål. Om du er en kløpper i kjemi, fysikk og biologi, er det kjedelig å ikke komme inn på det du vil, fordi metallsløydkarakteren din trakk ned, eller fordi du var for dårlig i drama og eurytmi, skriver Jackson.
Hun forteller videre (pr. desember 2007) at en del steinerskoler ikke følger et offentlig godkjent opplegg for realfagsundervisning, hvilket gjør at man ikke får de nødvendige realfagspoengene som trengs for å komme inn på høyere utdanning. Men, skriver Jackson, dette varierer veldig fra skole til skole.
Hun antyder også at nedprioriteringen av realfag skyldes det bakenforliggende antroposofiske verdensbildet.
- Det er teit å måtte ta opp fag fordi din lokale steinerlærer nektet å undervise i statistikk fordi det var "skadelig for sjel og karma", skriver hun.
Jackson legger imidlertid til at Steinerskolen vil kunne fungere utmerket for de som har anlegg innen musikk, formingsfag og språk.
I et leserbrev i siste papirutgave av Fri tanke er Ida Jacksons hovedpoeng at steinerskolen først og fremst er mangfoldig. Hun er ikke enig i Sandberg og Kristoffersens bilde av steinerbevegelsen som en enhetlig sekt.
- Noen skoler kan være preget av sterkt troende antroposofer som gjør alt etter boka og sender folk til helseurytmist istedenfor til helsesøster, mens andre kan være drevet nesten utelukkende av Natur og Ungdom-entusiaster uten utdannelse fra noen steinerhøyskole, framholder hun.
Jackson poengterer også at det på samme skole kan være stor variasjon på hvor antroposofisk orienterte de ulike lærerne er.
- Jeg har hatt lærere som åpent sa at de bare jobbet som mattelærer for pengenes skyld, men også lærere som fortalte jenter med voldelige foreldre at "du må huske på at du tross alt selv valgte dine egne foreldre da du valgte å bli reinkarnert som norsk jente".
I starten av arbeidet med denne artikkelen, tok vi en prat med Kirsti Koch Christensen. Hun er tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, og var med å evaluere kvalitetssikringssystemene ved Rudolf Steinerhøyskolen i 2009.
Koch Christensen har ingen sterke meninger om steinerskolen, og vil ikke uttale seg om påstandene fra Sandberg og Kristoffersen. Hun slår også fast at at evalueringen hun deltok i, konkluderte med at Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo har et imponerende kvalitetssikringssystem.
Likevel, i løpet av de to dagene hun var Rudolf Steinerhøyskolen, fikk hun inntrykk av at det var noe helt spesielt med Rudolf Steiner.
- Når Steiner ble nevnt, fikk jeg inntrykk av at de rettet seg opp i stolen. Han var liksom hevet over diskusjon, sier hun.
Det synes hun var litt uvant.
- Jeg har jobbet med Noam Chomskys lingvistiske teorier i mange år, men jeg har aldri forholdt meg til Chomsky på den måten. Steiner var liksom opphøyet på en måte som var fremmed for meg, konstaterer Koch Christensen.
Kilder der ikke annet er angitt:
Tid for motvekst?
