Det provoserer at Ubaydullah Hussain fikk dele sitt syn på situasjonen i Syria og Irak i VG. Foto: Skjermpdump VGTV

Ber muslimene rydde opp selv

Religionsforsker Lars Gule tror det er vanskelig for sekulære å påvirke islamske ekstremister.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2014 kl 10:11

– Det er en spesiell tolkning av islam, som blant muslimer kan imøtegås med at den ikke representerer religionen. Et sekulært svar vil være at holdningene er i strid med både menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter, sier forsker Lars Gule.

I helgen publiserte VGTV et lengre intervju med talsperson for Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain det han uttalte sin støtte til IS krigføring i Irak, samt kom med en rekke andre ekstreme utsagn.

Kunnskapsbasert kritikk

Gule mener det er viktig å ta avstand fra og på annet vis konfrontere både holdninger og menneskesynet som kom frem i intervjuet. Det være seg den verbale motstanden Hussain umiddelbart møtte i kommentarer og kronikker, den forestående demonstrasjonen mot krigshandlingene i Nord-Irak og Syria eller også i rettsvesenet i og med at Hussain har fått en ennå ikke rettskraftig dom for trusler og hatefulle ytringer.

– Hvilken effekt kan et intervju som det VG gjorde ha?

– De som er i miljøet til Profetens Ummah vil få en bekreftelse på at de har rett, og intervjuet styrker moralen innad i gruppen. Det kan også trekke inn omliggende personer; ikke fysisk, men ideologisk. I motsatt ende vil de islamofobe få bekreftet sine fordommer mot alle muslimer.

– Hvordan kan man møte disse holdningene uten at det samtidig støter bort dem man vil nå?

– Det er der utfordringene ligger. Man må opptre nyansert og unngå moralsk panikk. Det man sier må være basert på kunnskap om og forståelse for hva normale muslimer tror og praktiserer. Det vil gjøre det mulig å imøtegå slike uttalelser uten at det medfører polarisering.

Muslimske lederes ansvar

Gule er imidlertid tydelig på at det her hviler et særskilt ansvar på de muslimske miljøene og særlig religiøse ledere. Dette begrunner han med den kulturelle barrieren han og andre ikke-muslimer møter hos særlig innvandrere med kort botid i landet.

– Det er et samfunnsansvar for alle å ta avstand fra og konfrontere slike holdninger. Det er viktig at alle bidrar, men det betyr ikke at alle har like stor påvirkning. Moskeene og Islamsk Råd Norge har en sterkere stilling når det kommer til innflytelse i muslimske miljøer. Når Jan Bøhler og jeg uttaler oss når vi primært et norsk publikum, mens muslimske religiøse ledere lyttes det mer til blant dem som ikke leser VG.

Han roser derfor de mange muslimene som har uttalt seg sterkt imot Hussain i etterkant av intervjuet. Islamsk Råd skulle han derimot gjerne ha sett mer til.

– Islamsk Råd er ikke tydelige nok i sin kritikk. De har et behov for å bli tydeligere overfor særlig den norske opinionen. Det handler om vår oppfatning av muslimene i Norge.

Viser til Vårt Land

Redaktør Didrik Søderlind i bladet Humanist er enig med Gule i at den kritikken som kommer fra religionskritikere har liten betydning. Han tror det beste ville være om muslimene ryddet opp selv, på samme måte som man blant annet kan se i andre miljøer.

– Det beste eksempelet på slik indre religiøs rengjøring er avisen Vårt Land. De kritiserer de kristne miljøene i ganske krasse ordelag. Og de gjør en mye bedre jobb enn jeg eller andre utenfra kunne gjort.

Han vil likevel ikke si fra seg retten til å uttrykke seg om det han mener er arvtakeren til nynazistene og AKP-ML, som også ville angripe demokratiet med vold, men i dag er ganske vingeklippede krefter. Samtidig advarer han mot at islamofobe krefter blant ateister og enkelte humanister får rom til å spille på lag med Hussain.

– Folk må skjønne at man ikke er fri for fordommer når man ikke tror. Og det er enkelte som faller for til dels merkelige konspiratoriske fortellinger om islam der Hussain passer perfekt inn i rollen som muslim. Det er derfor viktig at folk skjønner at han ikke representerer den jevne Ali-Nordmann.

Markering i Oslo?

En av dem som har reagert kraftig på Hussains uttalelser i VG-intervjuet er Akhtar Chaudhry, tidligere stortingsrepresentant for SV. Han har sendt ut en epost til flere andre muslimer der han tar intiativ til en markering i Oslo mot det som nå skjer i Syria og Irak.

– Dette er mitt anliggende fordi det foregår helt bestialske handlinger i områdene som er erobret av den såkalte Islamske Stat. Det er brudd på menneskerettigheter, menneskeverd og grunnleggende muslimske prinsipper. Dette gjøres i islams navn, og det er i seg selv grunn nok til å markere motstand.

Chaudhry er bekymret for at det finnes mennesker i Norge som både støtter og hyller disse handlingene. Han mener det er viktig å ta dem på alvor. Og han ønsker derfor å formidle at dette ikke er akseptabelt og med det gi klar beskjed til storsamfunnet om at vanlige norske muslimer ikke godtar slike holdninger.

Personlig engasjement

Tilbakemeldingene på hans henvendelser har foreløpig vært at det er flere som har tenkt det samme, og det derfor vil komme markeringer om kort tid. Han understreker for øvrig at han gjør dette som menig muslim og ikke som SVer.

– Det som skjer skremmer oss også. Jeg vil ikke ha et sånt system i mitt land. Jeg vil ikke la mine barn leve i et sånt system. Jeg ønsker å beskytte og forsvare det norske liberale demokratiet hvor vi har rettsikkerhet, rettsvern og likestilling mellom mennesker uansett hvilken tro de måtte ha.

Det har ikke lykkes Fritanke.no å få svar på henvendelse til Islamsk Råd Norge.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...