Oslo Pride Parade som gikk fra Grønland til Spikersuppa. Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Anmeldt hatkriminalitet i Oslo økte med 20 prosent i fjor

Den anmeldte hatkriminaliteten fortsetter å øke i Oslo, viser Oslo-politiets hatkrimrapport. Økningen er på 66 prosent siden hatkrimgruppa ble opprettet i 2015.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Rapporten som ble publisert fredag, viser at i alt 238 forhold ble kodet som hatkriminalitet i fjor. Det er en økning på 20 prosent fra året før, og en økning på 66 prosent fra 2015, som var det første hele året Oslo politidistrikt hadde en egen hatkrimgruppe.

Det er flest forhold som gjelder etnisitet (57 prosent), deretter LHBT - lesbisk, homofil, bifil og transperson (20 prosent), etterfulgt av religion (17 prosent) og til sist nedsatt funksjonsevne (3 prosent) og antisemittisme (3 prosent).

De som anmelder hatkriminalitet er hovedsakelig voksne over 30 år. Det er flest menn blant de fornærmede. Unntaket er de med nedsatt funksjonsevne og religion, der det er flest kvinner.

Blant identifiserte gjerningspersoner er fire av fem menn. Aldersmessig er cirka 70 prosent av dem 30 år eller eldre. Langt de fleste er født i Norge og er norske statsborgere.

Andelen forhold som skjer i nabolag øker. Da Oslo politidistrikt startet rapporteringen, var de fleste anmeldelsene knyttet til sentrum av byen.

Islam og hijab

I ett av fem forhold (52 forhold) er det en kombinasjon av ulike grunnlag, det vil si ett hovedgrunnlag og ett undergrunnslag. Oftest er motivet da en blanding av etnisitet og religion.

Der hvor hovedmotivet er religiøst, gjelder alle forhold islam. Tidligere har det vært noen unntak, men for 2018 var alle disse anmeldelsene i Oslo forbundet med islam. Det vil si at handlingen er rettet mot muslimer eller antatte muslimer.

Blant de fornærmede under religiøst motivert hatkrim oppgir de fleste av kvinnene at de bærer hijab. De mener overgrepet hadde sammenheng med dette.

Flest homofile rammes

Blant LHBT-forholdene er det flest homofile som rammes. Identifiserte gjerningspersoner i slike saker skiller seg noe ut. Et flertall er 29 år eller yngre, og et flertall er født utenfor Norge.

Fødelandet er ulikt på de ulike grunnlagene. For LHBT og nedsatt funksjonsevne oppgir et flertall at de er født i Norge, mens for religion, etnisitet og antisemittisme er flertallet født utenfor Norge.

Tre av fire fornærmede i hatkrimsaker i fjor var norske statsborgere, men er født utenfor Norge. Bare 27 av de anmeldte forholdene er hatkriminalitet på sosiale medier.

I rapporten understreker Oslo politidistrikt at det er grunn til å anta at det er mørketall. Politiet oppfordrer derfor publikum til å anmelde denne typen saker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...