Kontakt
Kategori: Kort notert - Publisert: 28.09.2015 kl 15:33
Heller ikke Norges Kristne Råd, tidligere Frikirkerådet, synes det er noen god ide å gi prester i Den norske kirke lønnsøkning uten at de andre tros- og livssynssamfunnene skal få tilsvarende økning.
«Dersom Regjeringen skulle finne på å fremme dette lovendringsforslaget for Stortinget, har vi tillit til at de folkevalgte (...) ser det urimelige i dette», skriver de i sin høringsuttalelse ifølge Vårt Land.
Les mer om bakgrunnen for saken
Kategori: Kort notert - Publisert: 28.09.2015 kl 09:34
Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve): Det lille norske forlaget SpreDet har destruert hele opplaget av kunstneren Thomas Knarviks bok med religionskritiske karikaturer.
Opplaget var på rundt 2.000 bøker, og Knarvik har nå henvendt seg til et dansk forlag for å få boken «InHisName» utgitt.
Forlaget SpreDet drives av Håvard Mossige. Han forteller til NTB at det var tre grunner til at han valgte å stanse utgivelsen av boken: dårlig kvalitetssikring, uenighet om strategien for lansering av boken og «forskjellig syn på aktører og personer innenfor islamkritiske miljøer». Mossige ønsker ikke å utdype hva den siste grunnen innebærer.
– Arbeidet med boken tok tre måneder. På slutten fant jeg ut at det hadde gått for fort i svingene. Dette var ikke kvalitetssikret godt nok, sier Mossige.
Han opplyser at han fikk dårlige tilbakemeldinger fra folk som fikk se på boken.
Mossige sier Knarvik ønsket å gå hardest mulig ut for å få mest mulig blest internasjonalt om boka.
– Jeg har et forlag med små ressurser og er mer forsiktig av meg, sier han.
Mossige sier han ventet at det ville bli debatt rundt boka og hva forlaget ville med den.
– Da fant vi ut at vi sto ganske langt fra hverandre. Det at jeg og forfatteren hadde forskjellig syn på islamkritikk og aktører som driver med islamkritikk, gjorde at det ble vanskelig å backe ham, sier Mossige.
Han vil ikke si mer om hvilke islamkritikere som har vært diskutert.
I tillegg til islamkritiske karikaturer, tar boken også for seg katolisismen, ifølge Mossige. Han sier han nå innser at det er en grunn til at store forlag bruker mer enn tre måneder på å gi ut en slik type bok.
Mossige sier han ikke har mottatt noen trusler, men medgir at frykt for represalier har vært en faktor.
– Dette er et potensielt farlig landskap. Da må det være et prosjekt jeg kan backe 100 prosent, ikke bare delvis, sier han.
Mossige har ingen kommentar til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekks påstand om at historien viser at ytringsfriheten har dårlige kår i Norge.
– I symbolkraft så er dette er noe av det sterkeste jeg har hørt de siste ti årene. At et bokopplag skal brennes viser virkelig at det står dårlig til, sier redaktøren til NRK.
Til den danske avisen Information , sier Knarvik at han har tegnet i sympati med Charlie Hebdo og i beundring for deres respektløse stil.
– Men det viktigste for meg er å vise og latterliggjøre hvordan religiøs autoritet er et instrument for å begå de mest vanvittige overgrep på mennesker, sier Knarvik.
Knarvik viser også til en annen Charlie som et av sine forbilder .
– Jeg prøver å gjøre det som Chaplin gjorde i «Diktatoren», å banalisere den absolutte autoritet, sier han.
– I en situasjon der Saudi-Arabia leder FNs menneskerettighetsråd, får menneskerettighetene bruk for nye forsvarere, sier kunstneren.
Thomas Knarvik er utdannet på Oslo Kunstakademi og i Firenze. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 21.09.2015 kl 07:45
Washington (NTB-Reuters): Den republikanske presidentkandidaten Ben Carson hevder at USA ikke kan ha en muslimsk president fordi islam ikke er forenlig med amerikanske verdier.
Carson kom med den kontroversielle uttalelsen i et intervju med NBC.
– Jeg ville ikke forsvart at vi velger en muslim til å styre dette landet. Jeg ville absolutt ikke vært enig i det, sa han.
Og den tidligere nevrokirurgen, som selv er kristen, fikk umiddelbart kritikk fra USAs største muslimske borgerrettsgruppe, Council on American-Islamic Relations. Organisasjonen mener uttalelsen diskvalifiserer Carson fra kampen om å bli republikanernes presidentkandidat.
– Det er over streken, og han burde trekke seg, sier talsmann Ibrahim Hooper.
Senere søndag kveld kom en av Carsons valgkampmedarbeidere med en uttalelse der han sa at Carson har en sterk tro på den konstitusjonelle retten til religiøs frihet, men at «han tror det amerikanske folket er langt fra klar til å akseptere en muslimsk president i vårt jødisk-kristne samfunn».
I de siste målingene har eiendomsmogulen Donald Trump fortsatt størst støtte blant de republikanske presidentkandidatene. Carson er nummer tre på målingene, hårfint bak Carly Fiorina. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 17.09.2015 kl 16:00
Bergen/Oslo (NTB-Mats Rønning): Homonettverket i Arbeiderpartiet har en krystallklar oppfordring til partifellene i Bergen: Byens neste ordfører kan ikke mene at homofili er synd.
– Det er umulig for oss å støtte en ordfører fra noe parti som mener at homofili er synd. En ordfører skal være en samlende person for hele byens befolkning, sier leder Jon Reidar Øyan i Aps homonettverk til NTB.
Arbeiderpartiet kan komme til å innlede et formalisert samarbeid med KrF i Bergen. KrFs ordførerkandidat Marita Moltu er medlem av frimenigheten Credokirken og vil overfor Nettavisen ikke svare på om hun mener homofili er syndig eller ikke.
– Spørsmålet om jeg mener at homofili er synd, vil være å be meg om å gi en teologisk tolkning. Det overlater jeg til teologene, og mener at det ikke er en sak for lokalpolitikere, sier Moltu til avisen.
– Bør svare
Øyan mener Moltu snarest bør klargjøre hva hun mener om homofili, slik Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat i Oslo Shoaib Sultan etter gjentatte forespørsler valgte å gjøre denne uka.
– Det var bra, men også helt nødvendig at Sultan klargjorde hva han mener, sier Øyan.
Moltu har sittet i bystyret for KrF de siste to periodene, og er nå gruppeleder for bystyregruppa til partiet.
– Om jeg mener at homofili er synd eller ikke har ingen konsekvenser for min politikk og mitt virke som politiker, sier Moltu, som mener debatten skygger for viktige politiske saker.
– Dette er et smalt sidespor som ikke har noe med den politiske hverdag å gjøre. Det er så mange andre viktigere politiske saker, sier hun til avisen.
Reagerer
Øyan reagerer kraftig på det han mener er en bagatellisering av levekårsutfordringene til homofile og lesbiske fra KrF-politikerens side.
– Selvmordsraten er høyere blant homofile og lesbiske og gruppen er også overrepresentert på andre negative levekårsstatistikker. Det må Moltu ta innover seg, sier Øyan.
Han har følgende råd til Arbeiderpartiet i Bergen:
– Mitt råd er å slutte helhjertet opp om Aps egen ordførerkandidat Marte Mjøs Persen. Hun er raus, inkluderende og meget dyktig, sier han.
Moltu understreker overfor Nettavisen at hun ikke har noe imot homofile, men gjentar at spørsmålet om hvorvidt homofili er synd, har mer med teologi enn politikk å gjøre.
– Det er et interessant standpunkt fra en politiker i et parti som er dannet med utgangspunkt i teologi og religion, svarer Øyan. (©NTB) (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.09.2015 kl 12:32
Stavanger (NTB): Så langt har bispedømmekontorene Agder og Telemark, Nord-Hålogaland og Borg mottatt én klage hver i kjølvannet av kirkevalget. De andre bispedømmene har ikke fått noen skriftlige klager.
De tre klagene som har kommet inn, gjelder stemmeretten til én velger, mangel på skjerming i stemmelokale og uheldig oppførsel hos en valgfunksjonær.
En ringerunde til de elleve bispedømmekontorene viser at det flere steder er kommet spredte muntlige reaksjoner på de lignende problemstillinger. Flere steder er også hendelser omtalt i mediene, uten at de er klaget inn formelt.
Alle kontorene tar forbehold om at det kan komme inn klager framover, ettersom klagefristen er en uke etter at valgresultatet er offentliggjort, noe som etter planen skal skje neste torsdag, 24. september. Klagefrist er dermed torsdag 1. oktober.
Over hele landet telles det nå stemmer for fullt ved bispedømmekontorene for å komme i mål innen fristen for registrering. De fleste melder om stor oppslutning ved valget.
Torsdag formiddag blir det offentliggjort hvor mange som har stemt ved bispedømmevalget og resultatet fra valg til menighetsrådene. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.09.2015 kl 10:03
Oslo (NTB) Oppmøtet til årets kirkevalg var langt større enn ved forrige kirkevalg i 2011. Det vil Åpen Folkekirke tjene på, tror forsker.
– Vi har indikasjoner på at valgdeltakelsen var høyere, sier seniorrådgiver Anders Backer-Grøndal Eide i Kirkerådet til Dagen.
Han understreker at tallene for valgdeltakelse ikke er klare. Disse tallene offentliggjøres torsdag. I valghåndboken fra Kirkerådet ble det i år anmodet om å trykke opp minst dobbelt så mange stemmesedler som ved valget i 2011, da oppslutningen var 13,5 prosent.
Forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning, er ikke overrasket over at valgdeltakelsen ser ut til å ha økt ved dette valget.
– Under forutsetning av at dette faktisk stemmer, er det ikke tvil om at det har vært en offentlig debatt som har mobilisert folk. Det gjelder sannsynligvis ikke bare kjernekirkegjengerne, men også de man kan kalle kulturkristne, sier Segaard til avisen.
– Debatten har ikke bare dreid seg om det mange oppfatter som kristne eller kirkepolitiske spørsmål, men også menneskerettighetsspørsmål knyttet til homofile og lesbiske, sier hun.
Hun tror Åpen Folkekirke «uten tvil» vil få en del stemmer.
– Samtidig kan det være at kjernekirkegjengerne som ble hjemme sist, ser at nå må vi gå og stemme. Men relativt sett vil jeg tro at det er Åpen folkekirke som tjener mest på det, sier Segaard. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 14.09.2015 kl 09:58
Oslo (NTB): Et flertall av norske foreldre synes det er akseptabelt å bruke sporingsteknologi på barna sine.
Barn kan i dag utstyres med fargerike arm- eller ankelbånd med GPS-teknologi som gjør det mulig for foreldrene å følge hver minste bevegelse.
En ny undersøkelse gjengitt i Aftenposten viser at 40 prosent av norske foreldre mener at bruk av slik teknologi er ganske akseptabelt og 20 prosent mener det er helt akseptabelt. Bare én av ti mener det er helt uakseptabelt.
Undersøkelsen er gjort av TNS Gallup på oppdrag for Teknologirådet og Datatilsynet.
Datatilsynet er skeptisk til teknologien.
– Jeg er redd det gjør noe med barnas syn på eget privatliv dersom de vet de blir sporet. Barn skal ha hemmelige steder og følelsen av å kunne bevege seg uten at mor og far hele tiden vet hvor de er, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.
Barn som Aftenposten har snakket med, gir uttrykk for det samme.
– Jeg hadde ikke følt meg så fri hvis jeg visste at moren og faren min overvåket meg, sier femteklassingen Oscar. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 11.09.2015 kl 09:13
Stavanger (NTB-Mette Estep): Debatten før årets kirkevalg tyder på stort engasjement og at mange vil avgi stemme der for første gang i år.
Kirkerådet anbefaler alle å sette seg godt inn hva og hvem de vil stemme på før de velger. Kirkevalget er annerledes enn de offentlige valgene på flere punkter, og det er mange nye velgere kanskje ikke klar over.
Kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet mener de har gjort sitt ytterste for å opplyse velgerne og håper folk har fått det med seg:
– Det har vært informert veldig tydelig fra vår side om hvordan stemmegivningen foregår. Det er sendt ut informasjon med valgkortene og på våre nettsider. Vi vet ikke hvor mange som vil stemme for første gang, men aktiviteten på sosiale medier og engasjementet tyder på at det er stor interesse og at deltakelsen vil øke, sier hun til NTB.
Nær tredobling?
Valget holdes 13. og 14. september. En undersøkelse fra Norstat for Vårt Land, antydet i august at hele 37 prosent av kirkemedlemmene vil stemme når Den norske kirke avholder valg. Det blir i så fall nesten en tredobling fra sist gang, da 13,5 prosent stemte.
Fredag er siste mulighet for å forhåndsstemme, og da kun ved menighetskontoret man sogner til. Åpningstidene variere, så det er best å ringe først.
– Det er riktig og viktig at folk er opptatt av å stemme, men slik valgordningen er nå er det etter min mening ganske stor risiko for at folk som stemmer for første gang faktisk velger inn andre kandidater enn dem de er enig med, sier leder av Åpen Folkekirke, Sturla Stålsett.
Burde organiseres bedre
Påstanden begrunner han med at ikke alle listene ved kirkevalget representerer en ensartet gruppe der kandidatene på lista står for samme syn, slik det for eksempel er med lister fra politiske partier.
– På nominasjonskomiteers lister må velgerne aktivt gå inn og finne ut hvilke kandidater de deler syn med, og deretter enten kumulere disse på listene eller skrive dem over på andre lister. Velger du bare nominasjonskomiteens liste, uten tilføyelser, betyr ikke det at personene øverst på lista rangeres først.
Stålsett mener kirkevalget burde følge modellen fra politiske valg:
– Meningsfeller bør gruppere seg, avholde årsmåter, vedta et program og stille liste sammen, slik at velgerne vet hva de stemmer på. Det har vi i Åpen folkekirke gjort. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 10.09.2015 kl 13:43
Ole Johan Grimsgaard-Ofstad skal ha kommet i PSTs søkelys etter ekstreme ytringer på nettet.
Det sier flere uavhengige kilder VG har snakket med. 48-åringen skal også ha blitt kontaktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på bakgrunn av ytringene.
Onsdag ble det kjent at opprørsgruppen IS tidligere i år har tatt den 48-årige nordmannen som gissel i Syria i januar i år, da han ifølge sin Facebook-konto kom til landet.
I 2013 skrev 48-åringen på et Facebook-forum at «den nordiske rase» måtte ha førerrollen i Europa. Han skriver også at han er motstander av det han kaller «zionistisk globalisme».
Forfatteren John Færseth, som har skrevet boken «KonspiraNorge», om konspirasjonsteorier og troen på dem, har fulgt med på nordmannens innlegg på Facebook noen år:
– Han har kommet med antisemittiske uttalelser i flere innlegg, sier Færseth til NTB.
48-åringen har delt hundrevis av bilder på Facebook. En del av dem med symbolikk som også benyttes av ytre høyre. Han fremstår også som opptatt av norrøn mytologi.
– Samtidig er han positiv til den muslimske verden, og kritisk til Muhammed-karikaturer og Charlie Hebdo, som han oppfattet som forsøk på å sette folk opp mot hverandre, sier han.
– Mye tyder på at han også er opptatt av en slavisk-ortodoks konservatisme der Russland og Serbia er blant fyrtårnene.
– Og han knytter seg opp til en tankestrøm der hovedmotstanderne er diffuse eliter. Det kan gjøre at han støtter muslimer, forklarer Færseth.
Aftenposten erfarer det samme som VG og skriver at PST mottatt minst én bekymringsmelding om 48-åringen. Dette skal ifølge avisen ikke ha resultert i en konkret bekymringssamtale, men sikkerhetstjenesten skal ha holdt øye med Grimsgaard-Ofstad over lang tid, og også ha hatt kontakt med ham.
Han skal også ha reist til krigsområder tidligere, får Aftenposten opplyst.
Formålet med Syria-reisen er uklart, men norske myndigheter skal ikke ha hatt mistanke om at han skal ha ønsket å slutte seg til noen av partene i krigen. 48-åringen har ingen kjent tilknytning til Syria.
På 90-tallet ble den kidnappede nordmannen knyttet opp mot Arne Myrdals gruppering Folkeaksjonen mot Innvandring (FMI).
I juni 1995 beklaget imidlertid Dagbladet at avisen hadde omtalt ham som rasist og Arne Myrdal-sympatisør ved to anledninger i 1991 og 1994.
Nå ser det ut til at han er svært opptatt av krigen i Syria, og på Facebook kaller han seg identitarist, sier en studiekamerat som har møtt 48-åringen flere ganger siden studietiden, til TV 2.
Identitarisme er et høyreorientert tankesett med sterkt engasjement for egen etnisk og kulturell identitet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 09.09.2015 kl 09:34
Moskeer i Oslo får ikke huse asylsøkere. Utlendingsdirektoratet (UDI) understreker at overnattingstilbudet deres må være religionsnøytralt.
Christine Wilberg, avdelingsdirektør for region- og mottaksavdelingen i UDI, sier til Klassekampen at de er glade for alle frivillige tilbud, men presiserer at det stilles en del krav for å huse flyktninger.
– Asylsøkerne kan ikke plasseres hvor som helst hos private. Det må være ordnede former. Et annet viktig poeng er at asylmottaket må være religionsnøytralt, fordi det kommer folk fra mange ulike land og religioner. Dessuten er det å være asylsøker taushetsbelagt informasjon, forklarer hun.
Menigheten Islamic Cultural Centre (ICC) sendte i forrige uke en formell henvendelse og stilte moskeen sin på Grønland til disposisjon for midlertidig husing av flyktninger. UDI takket mandag nei.
Arshad Jamil, prosjektdeltaker for flyktningarbeid i ICC, sier han er overrasket og skuffet over responsen.
– I Norge er det en tradisjon med kirkeasyl. Å tilby husly til mennesker på flukt er også en tradisjon innen islam. Vi skulle veldig gjerne bidratt, sier Jamil til Klassekampen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 09.09.2015 kl 08:33
Roma (NTB-AFP): Pave Frans vil gjøre det lettere for katolikker å annullere ekteskap. Det skal bli både billigere og gå langt raskere enn i dag.
I et brev til katolikker skriver paven at et ekteskap vil kunne annulleres etter kun én behandling i en av kirkens egne domstoler i stedet for to i dag.
Det skal utarbeides en strømlinjeformet prosess for de letteste sakene og behandlingen skal være gratis, ifølge brevet, som ble offentliggjort tirsdag.
Den katolske kirke anerkjenner fortsatt ikke skilsmisse, men i spesielle tilfeller kan et ekteskap erklæres for ugyldig hvis det viser seg å være inngått på «feil grunnlag».
Ifølge Vårt Land blir skilte katolikker ansett som ekteskapsbrytere og utestengt fra å motta sakramenter, som for eksempel nattverd. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 08.09.2015 kl 10:56
Tyskland kan ta imot 500.000 nye flyktninger årlig i flere år framover, sier visestatsminister Sigmar Gabriel.
– Jeg mener vi er fullt i stand til å håndtere rundt en halv million årlig i noen år, sier Gabriel til fjernsynskanalen ZDF.
I år regner Tyskland med at det kommer 800.000 asylsøkere til landet. Hvis dette antallet stemmer, vil det innebære fire ganger flere asylsøkere enn i fjor.
Gabriel er ikke i tvil om at Tyskland kan håndtere en halv million flyktninger hvert år og legger til at landet kan ha kapasitet til enda mer. Årsaken til det er at Tyskland «uten tvil er et økonomisk sterkt land», som han formulerer det, og viser til at Tyskland derfor er villig til å ta imot mesteparten av flyktningene og migrantene som ankommer verdensdelen.
Gabriel understreker at resten av Europa også må bidra for å håndtere bølgen av migranter og flyktninger som tar seg inn i de 28 EU-landene fra Midtøsten og Afrika.
– Vi kan ikke bare ta imot 1 million mennesker hvert år og sømløst integrere dem i det tyske samfunnet, sier Gabriel.
Han sier det er uakseptabelt at EU setter sin lit kun til noen få land som Tyskland, Østerrike og Sverige.
– Derfor må EUs politikk endres, sier Gabriel. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 07.09.2015 kl 08:56
Stavanger (NTB-Mette Estep): Få saker og sterke motsetninger har preget kirkevalgkampen. Førsteamanuensis Svein Tuastad tror dette kan mobilisere flere velgere, men at det paradoksalt nok fører til et stort demokratisk problem.
– Det er noe prinsipielt veldig rart med kirkevalget. På en akse fra fullstendig demokrati til kaos, «demo-crazy», så er kirkevalget mer crazy enn både kommune- og fylkestingsvalg, sier valgeksperten ved Universitetet i Stavanger til NTB.
Tuastad, som er valgforsker ved Universitetet i Stavanger, tror debatten rundt homofilt samliv vil virke mobiliserende ved kirkevalget.
– Men kandidatene stiller til valg på mer enn spørsmålet rundt en åpen og inkluderende kirke, og der er nok ikke kunnskapen så stor hos medlemsmassen generelt. Det er et stort demokratisk problem om folk stemmer på noe de egentlig vet veldig lite om. Mange har stemmerett fordi de av slapphet ikke har meldt seg ut eller fordi de vil beholde retten til et sted å utføre ritualer rundt fødsel, ekteskap og død, sier Tuastad.
Liten forståelse
Det er 3,1 millioner stemmeberettigede ved kirkevalget.
– Det er ytterst få som vet hvem kandidatene er og hvem som har gjort hva. Dermed uteblir den demokratiske logikken som består i at valgte representanter skal stå til ansvar for det som de har gjort, sier Tuastad.
Leder Sturla J. Stålsett i Åpen folkekirke mener Tuastad undervurderer velgerne:
– Han synser om hva folk kan, og hva eller hvor mye de tror, bemerker han.
Tuastad fastholder at folk ved for eksempel stortingsvalg, har større kjennskap til hva kandidatene står for.
– Mange har også en klar formening om hvilke saker som er viktige for dem og stemmer ut fra det. Jo flere som stemmer, dess mer får da folkets meninger å si. Ved kommunevalgene stemmer folk i større grad ut fra hva politikerne har fått til. Det fungerer demokratisk, lokalvalg er nærmest en folkeavstemning over om man er fornøyd med politikernes innsats. Sånn er det ikke med kirkevalget. Demokratiet forutsetter egentlig opplyste velgere. Men ved kirkevalget vil sannsynligvis svært mange velgere vite svært lite om det de stemmer på.
Stålsett er uenig: – Jeg kan ikke se noe belegg for at velgerne ved kirkevalget skulle være mindre informert enn velgere ved andre demokratiske prosesser – i samfunnet eller i organisasjoner.
Listeforvirring
Alle bispedømmer har én liste fra en nominasjonskomité, der kandidatene står for ulike synspunkt i aktuelle saker. I to av bispedømmene er det bare den ene lista over kandidater.
– Det krever at folk slår opp på nett på forhånd og finner ut hva de står for. Det er jo egentlig en helt håpløs terskel, mener Tuastad.
Stålsett er delvis enig med ham i at det er betydelige demokratiske utfordringer forbundet med kirkevalget:
– Vi har en hybrid valgordning som på samme tid er liste- og personvalg, direkte og indirekte valg. Dette forvirrer både velgere og valgarrangører. Vi ser mange misforståelser. At våre valgmotstandere kaller seg Mangfoldig folkekirke og Levende folkekirke, og til overmål har fått godkjent navn som er til forveksling lik Åpen folkekirke, er også et problem.
Han fastholder like fullt fast at økende valgdeltakelse som følge av konsentrasjon rundt spørsmålet om likekjønnet vigsel, ikke svekker den demokratiske prosessen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 03.09.2015 kl 12:13
Oslo (NTB-Fredrik Ljone Holst): Venstre-leder Trine Skei Grande håper mange vil stemme på Åpen folkekirke for å sikre en åpen og bred folkekirke. Onsdag forhåndsstemte hun i kirkevalget, som avvikles samtidig med lokalvalget.
– Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer på lista som Odd Einar står på, sier hun til Dagsavisen idet hun putter stemmeseddelen i valgkonvolutten og viser til tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum.
Han står på listen til Åpen folkekirke, hvis fremste fanesak er å åpne for samkjønnet vigsel i Den norske kirke.
Lav deltakelse
– I 2008 var jeg med på å jobbe fram skille mellom kirke og stat på Stortinget. Sju år etter er det å stille til valget svært viktig for meg. Jeg er vant med en raus og inkluderende kirke, for meg er det en brist i dette dersom ikke likekjønnede kan gifte seg i kirken, forklarer Dørum.
Ved forrige kirkevalg var det bare 28.000 av de nærmere 400.000 stemmeberettigede som sa sin mening i bispedømmerådsvalget i Oslo. Det tilsvarer en deltakelse på beskjedne 7 prosent. I menighetsrådsvalget stemte 8,1 prosent. På landsbasis var deltakelsen henholdsvis 10,6 og 13,4 prosent.
– I dag er det mange som ikke føler seg hjemme i det synet kirkemøtet gir uttrykk for. Derfor vil jeg være med på å bygge et kirkedemokrati, sier Grande.
Kjendis-støtte
Også tidligere SV-leder Kristin Halvorsen støtter Åpen folkekirke. Det samme gjør helseminister Bent Høie (H) og en lang rekke kjendiser fra blant annet kultur- og næringsliv, skriver VG og viser til et opprop til støtte for gruppen.
«Vi ønsker en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke», åpner oppropet, som er skrevet under av over 100 samfunnstopper fra ulike felt. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 02.09.2015 kl 11:56
Vestlig krigføring i land som Irak, Afghanistan og Libya har bidratt sterkt til flyktningkrisen som Europa opplever i dag, mener ledende forskere.
På spørsmål fra Klassekampen om hvor mye av krisen som skyldes vestlig politikk de siste tiårene, svarer seniorforsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) slik:
– Mye.
NUPI-kollega Morten Bøås mener at vestlige politikere ikke alene har skylden.
– Men det er klart at vi har bidratt til dette, sier han.
Også Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Intstitute i Oslo mener at påstanden har mye for seg.
Hun mener blant annet at den europeiske politikken overfor Syria har vært både naiv og delvis opportunistisk.
– Europa har behandlet Syria-krisen litt lemfeldig, sier hun, men understreker at det ikke først og fremst er europeiske land som har skylda for den syriske borgerkrigen, som har drevet millioner av mennesker på flukt. Hundretusenvis banker nå på Europas porter.
– Men en rekke strategiske valg, som enkeltvis har vært mer eller mindre velmente, har gjort situasjonen i Syria verre, sier Hellestveit. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 02.09.2015 kl 09:02
Drammen (NTB): Somaliere er den minoritetsgruppen som er ivrigst etter å stemme ved valg i Norge. Personer fra Balkan ligger i motsatt ende av skalaen.
For 12 år siden var somalierne dårligst i klassen, og bare 23 prosent brukte stemmeretten. Den andelen ble mer enn doblet på åtte år, og ved forrige lokalvalg gikk halvparten av somalierne i Norge til stemmeurnene melder NRK og viser til tall fra Statistisk sentralbyrå.
– Det landet vi kommer fra er ikke som Norge. Vi brenner for å delta når vi kommer til et demokratisk land, sier somaliske Sada Sahal. Hun har brukt stemmeretten de siste ti årene og sier det er viktig for henne å stemme.
Bare 18 prosent av dem som er fra Bosnia og Kosovo stemmer ved norske lokalvalg. Tross god integrering, er valgdeltakelsen svært lav. Sylo Taraku, som er fra Balkan og står på Arbeiderpartiets liste i Drammen, tror det rett og slett skyldes at folk fra regionen er fornøyd med tingenes tilstand.
– Jeg tror ikke de ser behov for store endringer. De er ikke redde for at det blir verre hvis det ene eller andre partiet overtar, sier Taraku. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 01.09.2015 kl 15:32
Bergen (NTB): KrFs ordførerkandidat i Bergen, Marita Moltu (47), forteller at hun taler i tunger, er mot kirkelig vielse av homofile og hevder å ha blitt helbredet gjennom bønn.
– Det var egentlig en liten ting i forhold til alvorlige sykdommer, men jeg hadde ofte en halsbetennelse som var plagsomt for meg. Jeg ble bedt for i et møte, og det bare forsvant uten at jeg kan forklare hva som skjedde. Jeg har faktisk ikke hatt halsbetennelse etterpå, sier Moltu i et lengre intervju med TV 2.
I den jevne valgkampen har KrF strukket ut en hånd til både Høyre, Frp og Ap. Moltu kan dermed komme til å bli Bergens nye ordfører, skriver Bergens Tidende.
På spørsmål fra TV 2 om hun vil bli Norges første tungetalende ordfører, svarer Moltu: – Kanskje, kanskje det. Jeg kan tale i tunger, ja. Det er jo et bønnespråk, ikke så komplisert. Det er en opplevelse vi har fått, så det er ikke noe mystisk med tungetale som folk tror.
Hun forteller også i intervjuet at hun er mot kirkelig vielse av homofile:
– Det er skrevet i Bibelen at Adam og Eva ble ført sammen for at de skulle være sammen. Og familien er mellom mann og kvinne. Det er mitt standpunkt. Samtidig har jeg respekt for andre, at de ønsker å leve mann og mann, kvinne og kvinne. Der må vi skille. Jeg har ingenting imot homofile eller lesbiske, sier Marita Moltu. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 01.09.2015 kl 15:31
Vatikanet (NTB-Reuters): Pave Frans åpner for at alle prester formelt kan tilgi kvinner som har tatt abort og søker syndsforlatelse i den katolske kirkens kommende jubileumsår.
I et brev som ble publisert av Vatikanet tirsdag, beskriver paven den «eksistensielle og moralske ildprøven» som kvinner som har tatt abort står overfor, og sier at han har «møtt så mange kvinner som har et arr i hjertet som følge av denne opprivende og smertefulle beslutningen».
Etter kirkens lære er abort en så alvorlig synd at den som tar det eller utfører det, automatisk blir bannlyst. Vanligvis kan abort bare bli formelt tilgitt av den øverste skriftefaren i et bispedømme, ifølge Vatikanets talsmann Ciro Benedettini.
Pave Frans kunngjorde i mars at det vil avholdes et hellig år med barmhjertighet som tema fra 8. desember i år til 20. november neste år. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 01.09.2015 kl 08:49
Oppfatningen om at flyktninger ifølge Dublin-avtalen skal sendes tilbake til det europeiske landet man først ble registrert i, bygger på en myte, mener folkerettsjurist.
Vigdis Vevstad har arbeidet med flyktningrett i 30 år. Hun sier til Vårt Land at når politikerne snakker om å bruke Dublin-avtalen, så handler det om å sende flyktninger tilbake til ankomstlandet. Det er ikke nødvendigvis den eneste muligheten, mener hun.
– I Dublin-regelverket ligger det bestemmelser som gir mulighet til å la flyktninger bli. Det er også å bruke Dublin-avtalen. Forskning, EU-kommisjonen og FN har vist at disse sjelden brukes, sier hun.
Et land kan altså velge å behandle en asylsøkers sak selv framfor å sende vedkommende tilbake til det første ankomstlandet, påpeker hun.
Borg-biskop og tidligere Kirkens Nødhjelp-general Atle Sommerfeldt mener det å konsekvent sende flyktninger tilbake er en villet politikk og særlig kritiserer han Fremskrittspartiet.
– Norge håndhever avtalen meget formalistisk. Myndighetene benytter seg ikke av dens humanitære vindu, sier Sommerfeldt.
– Asyl handler om beskyttelsesbehov, understreker han.
Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet påpeker på sin side at Norge tar imot en større andel flyktninger enn folketallet skulle tilsi, og at det er uaktuelt å endre praksis. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 01.09.2015 kl 08:48
Kirkelig fellesråd vil ha bort et stort rødt hjerte som ble satt opp ved Oslo domkirke etter terroren 22. juli. Trist, mener kunstneren og den nasjonale støttegruppen.
Dermed står hovedstaden i fare for å miste sitt eneste 22. juli-minnesmerke, skriver Dagbladet. Kunstner Espen Hilde har fått brev om at hjertet, som står i Domkirkeparken, må fjernes innen 1. september. Parken skal rustes opp, og hjertet med teksten «…og størst av alt er kjærligheten» må bort. Men Robert Wright i Kirkelig fellesråd sier tidsfristen ikke er absolutt, og rådet vil ikke selv fjerne hjertet.
– Men det skal ikke stå der til evig tid. Det er vi veldig klare på.
Rådet ønsker i stedet at etterlatte kan bruke et lite landskapsrom i den nye parken. Rommet får navnet «Blomster og lystenningsstedet».
– Jeg syns det er skikkelig trist, og det viser en manglende innsikt i viktigheten av budskapet, sier kunsteneren om pålegget om å fjerne hjertet. Også lederen i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Kristine Røyseland, synes det er «leit og veldig rart» hvis minnesmerket blir fjernet.
AUF-leder Mani Hussaini håper hjertet eventuelt kan settes opp et annet sted, så folk fortsatt kan tenne lys og legge ned blomster ved skulpturen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 01.09.2015 kl 08:47
En av de viktigste bygningene i oldtidsbyen Palmyra i Syria er blitt jevnet med jorden, ifølge FN.
Satellittbilder sendt ut av FNs institutt for opplæring og forskning, UNITAR, bekrefter det mange har fryktet: Bel-tempelet i oldtidsbyen Palmyra i Syria er jevnet med jorden. Opprørere står trolig bak.
Det 2000 år gamle tempelet var regnet som den religiøse hovedbygningen i Palmyra og var kjent for å være i svært god stand.
– Vi kan bekrefte at hovedbygningen i Bel-tempelet er blitt ødelagt, samt en rad med søyler i umiddelbar nærhet til tempelet, opplyser UNITAR.
FN har sendt ut et satellittbilde fra 27. august som tydelig viser strukturen av tempelet. Men på et bilde tatt mandag er nesten ingenting igjen, bortsett fra noen søyler i utkanten av tempelområdet.
De første meldingene om at Bel-tempelet var ødelagt kom søndag kveld. Eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) gjenga informasjon fra kilder i Palmyra om at ekstremister hadde ødelagt deler av tempelet. Dette ble senere avkreftet av syriske myndigheter, før det nå altså er kommet en endelig bekreftelse fra FN om at tempelet er gått tapt
Opprørsgruppen IS har tidligere lagt ut bilder av ødeleggelsen av andre bygninger i oldtidsbyen, blant andre det mindre Baal Shamin-tempelet. Bildene viste eksplosiver bli båret inn og plassert langs veggene i tempelet, en stor eksplosjon og ruinene av oldtidstempelet.
IS erobret Palmyra fra de syriske regjeringsstyrkene i mai. For to uker siden halshogde IS-jihadister den 82 år gamle arkeologen Khaled Assad, som i over 40 år var sjef for oldtidsmyndighetene i Palmyra.
Oldtidsbyen Palmyra står på UNESCOs verdensarvliste og omtales ofte som «ørkenens perle». Byen ligger 210 kilometer nordøst for Damaskus, og før borgerkrigen brøt ut i Syria ble den besøkt av 150.000 turister årlig. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 31.08.2015 kl 09:50
Wien (NTB-Reuters): Østerrike har skjerpet grensekontrollen av kjøretøy som kan brukes til menneskesmugling ved grensen i øst.
Mandag morgen er det en 20 kilometer lang kø langs motorveien M1 i Ungarn som følge av den skjerpede grensekontrollen, melder ungarske veimyndigheter.
– Vi vil gjennomføre kontroller ved de viktigste grenseovergangene i øst på ubestemt tid. Vi vil se etter alle kjøretøy som har mulige gjemmesteder for mennesker som blir smuglet, sier innenriksminister Johanna Mikl-Leitner til radiokanalen ORF.
Forrige uke ble en lastebil funnet langs motorveien med 71 døde flyktninger i lasterommet. Lastebilen sto forlatt i Østerrike, i nærheten av grensen til Ungarn.
De siste tre dagene har 8.792 migranter blitt stanset ved Ungarns grense, som også er den ytre grensen for Schengen-området. De fleste av dem kom fra Serbia.
Østerrike har grenser til Ungarn, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia i øst. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 31.08.2015 kl 09:49
Oslo (NTB): Avisredaktørene Flemming Rose og Vebjørn Selbekk får Fritt Ords Honnør for prinsippfast forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid.
Danske Rose og norske Selbekk får Fritt Ords Honnør i anledning tiårsdagen for starten på karikaturstriden, som stiftelsen mener de to mennene er blitt selve symbolene på.
– Gjennom kontinuerlig og modig deltakelse i offentligheten har de fremmet forståelsen av ytringsfriheten som den mest fundamentale menneskerettighet, og grunnlaget for andre friheter. De har begge betalt en meget høy personlig pris for sin innsats og har fått sitt liv forandret, skriver Fritt Ord i en uttalelse.
Da den danske avisen Jyllands-Posten den 30. september 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed startet det som Fritt Ord beskriver som «en av de viktigste ytringsfrihetsdebatter i vår tid».
Rose var på denne tiden kulturredaktør i avisen. Selbekk var sjefredaktør i avisen Magazinet da den i 2006 trykket Jyllands-postens tegninger.
Honnørmottakerne får 100.000 kroner hver. Tildelingsarrangementet finner sted i løpet av september, opplyser stiftelsen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 28.08.2015 kl 10:12
Oslo (NTB): Bjørnson-akademiet vurderer å gi varsleren Edward Snowden Bjørnsonprisen på grensen mellom Norge og Russland for å unngå at han blir utlevert til USA.
– En slik prisutdeling vil jo unektelig være spesiell. Det er så vidt jeg forstår ikke tillatt med direkte kontakt over grensen. Så vi vil i så fall måtte sette prisen på grensen, og Snowden vil måtte gå fram på russisk side og plukke den opp. Det vil jo i så fall bli en ganske symboltung seremoni, sier presidenten i Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet, Hege Newth Nouri, til NRK.
Neste helg er Edward Snowden invitert til Norge for å motta Bjørnsonprisen i Molde. Nouri sier til NRK at Snowden ikke kommer fordi han ikke har fått garantier for at han kan reise til Norge uten å bli utlevert til USA, hvor han er siktet for spionasje.
Bjørnson-akademiet ser på ulike løsninger for å få overlevert prisen og vurderer altså overleveringen på grensen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 27.08.2015 kl 13:09
Danmark får snart sin første islamske teologiutdannelse på universitetsnivå.
Teologisk fakultet ved Københavns Universitet tilbyr fra januar en såkalt fleksibel master i islamsk teologi. Deltakere på åpent universitet kan selv sette sammen ulike undervisningsmoduler, som skal avsluttes med en masteroppgave.
Universitetet skal tilby kurs i blant annet sosial etikk, sjelesorg og forkynnelse i islam, og målgruppen blir imamer, sjelesørgere og faggrupper tilknyttet muslimske menigheter, institusjoner og i samfunnet generelt.
Slik kunnskap kan fylle et stort behov i offentlige institusjoner, påpeker initiativtakerne bak masteren i en kronikk i Politiken.
– Islam har en stor plass i debatten, og det er behov for en dypere innsikt i islamsk teologi som for eksempel kan fremme forståelse for hvordan man kan hjelpe mennesker i forskjellige livssituasjoner, forklarer imam Naveed Baig, som skal undervise i masterprogrammet.
Utdanningen er praktisk orientert og henvender seg blant annet til faggrupper som sykepleiere, politi, skolelærere, sosialrådgivere og andre som jobber med etniske minoritetsgrupper i Danmark.
Programmet er ikke direkte rettet inn mot avradikalisering, men har som mål å utvikle kompetente islamkjennere, skriver Politiken. Undervisningen skjer fortrinnsvis på dansk, og Baig ser for seg at graden på sikt kan bane vei for en dansk imamutdannelse på muslimske læresteder. (©NTB)
