Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Tone Merete Stokka samler på folk, ulike folk. Det siste hun ønsker, er en vennekrets som bare tenker akkurat som henne.

– Noen må ta ansvar og bidra i frivilligheten, ellers rakner fellesskapene

Tone Merete Stokka er leder for Human-Etisk Forbund i Lofoten – og aktivt medlem i Lofoten MC. Enten hun er i MC-klubben eller HEF, er filosofien lik: – Jeg samler på ulike folk. Det gjør livet mer rikt og interessant. Jeg ønsker ikke en vennekrets som bare har samme tankemønster og bakgrunn som meg selv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2019 kl 10:51

– Som barn hang jeg mest med brødrene mine, som er 4–5 år eldre enn meg. Jeg ble jeg ofte fanget og bundet til trær. Det var nok mitt første fellesskap, sier Tone Merete Stokka og ler godt.

Mange kan nok kjenne seg igjen i at en må svelge både kameler og andre dyr for å få lov til å være med i gjengen til søsken, stort sett mer eller mindre frivillig. For belønningen var jo å få ta del i en annen verden. Da brødrene gikk i speideren, fant ikke Tone sin plass i jentegruppa.

– De sydde, sang salmer og drev med jenteting. Det ble en god del snakk om Gud og Jesus, og kombinasjonen var ikke noe for meg. Jeg er verken praktisk anlagt for håndarbeid eller skapt til å sitte i ro. Jeg ville jo ut å knyte knuter, gå på jakt og overnatte i telt; så jeg sluttet.

Kleskoder for kvinner

Faktaboks

TONE MERETE STOKKA (51)

FØDT OG BOSTED: Gravdal, Vestvågøy kommune i Nordland

SIVIL STATUS: Gift, to voksne barn på 23 og 28

YRKE: Lærer på videregående skole

VERV: Leder i Human-Etisk Forbund Lofoten og omegn lokallag, medlem i Lofoten MC-klubb

MOTORSYKKEL: Triumph Tiger XRX 800

HUMAN-ETISK FORBUND I LOFOTEN

Lofoten lokallag har 224 medlemmer pr. 1.1.2019 fordelt på kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst.

I lagets område arrangeres Humanistisk navnefest og Humanistisk konfirmasjon. Regionlaget i Nordland
har også sertifiserte vigslere og gravferdstalere tilgjengelig.

Det bor 25.000 mennesker i Lofoten.


Som voksen har hun funnet sine arenaer, men det har ikke skjedd uten en viss skepsis og spørsmål fra slekt. Tone er nå lokallagsleder i Lofoten Human-Etisk Forbund, og også aktiv i Lofoten MC-klubb. To helt ulike fellesskap, eller kanskje ikke? Hun ble i alle fall med aktivt i begge på omtrent samme tid, for åtte år siden.

Vi er i Gravdal, midt i Lofoten. Her bor det 1700 mennesker, i hele øyriket bor det 25.000. Tone har tatt imot oss på klubbhuset til Lofoten MC, der medlemmene er klare for årets dugnad til det store MC-treffet. Rett bak oss er sykehuset hun ble født på, og vi kan se spiret på kirken hun ble døpt i.

– Det var en oppvekst med søndagsskole, gullfisk, garn, vakre eventyr og historier. Da vi ble større, var det kirkens barne- og ungdomsaktiviteter på bedehuset som ble tilbudt som fellesarena. Besteforeldrene mine er læstadianere, så jeg lekte ofte med søskenbarn og tremenninger på forsamlingshuset. Ungene hadde det ganske fritt etter fadervår og litt andakt som var for alle.

Der begynte hun for første gang å legge merke til ulike ting. Hvorfor var kvinnene på kjøkkenet, mens mennene tok seg av praten? Hvorfor var det kleskode for damene, men ikke på menn? Hvorfor var taleren alltid en mann?

– Den store prosessen om livssyn begynte vel da jeg var 12–13. Jeg og en venninne hadde fritak for kristendom på mellomtrinnet (som det het da) på skolen. Vi satt alene på et kontor og hadde noe som lignet på samfunnsfag for oss selv. Men mest leste vi tegneserier og pratet.

«Det tredje øyet»

Lærer Tone rister på hodet og smiler, dette ville nok ikke passert i dag. Så kom konfirmasjonsvalget. Mora hadde ikke valgt læstadianismen, men trodde på Gud og gikk i kirken på de store høytidene. Faren var sjelden med. Mora sa at konfirmasjonsvalget var hennes.

– Jeg følte ikke at det var rett å konfirmere seg, å love og leve etter kristen tro. En kan jo ikke love å tro på noe når en ikke gjør det. Løfter skal tas alvorlig. Det ble oppstyr i slekta. Jeg var nok den første som ikke konfirmerte meg, og i tillegg var jeg jente. Bestefar tok det verst, men tinte opp etter noen uker. Bestemor dro nok i noen tråder der som vanlig. Jeg er glad for at jeg har vokst opp med sterke, kvinnelige forbilder. Jeg har hatt kvinner som har stått på meningene sine, stått støtt og blitt akseptert for det. Det ga gode rollefigurer, men også anledning til å se forskjellene i ulike samfunn.

Tone vet ikke nøyaktig hvorfor hun følte motstand mot konfirmasjon, men etter litt tenking og en kopp kaffe i den svarte skinnsofaen kommer hun frem til at litteratur er svaret. Hun leste mye allerede i barndommen, både kultboken Det tredje øye: en tibetansk lamas selvbiografi og en del om andre religioner ble saumfart ganske tidlig.

Allerede i 6. klasse begynte hun å stille de store spørsmålene og se etter svar. Hun så at det fantes likhetstrekk i mange religioner, hvorfor skulle én være mer riktig?

Nei takk til pekefinger

Veien fram til Human-Etisk Forbund (HEF) ble lang. Etter grunnskole gikk hun på en kristen folkehøgskole, med andakter hver morgen og selvpåmeldt bibelkurs. Det var interessant å diskutere skriften med andre. Men den blinde troen uteble. Hun var innom flere byer, men lengselen etter nord kom umiddelbart. Ikke etter folk, men fellesskapet med naturen. For Oslofjorden er ikke hav. I Sverige ble hun gravid og valgte å flytte hjem igjen.

– Det hender jo en stormdag nå, at en kan lengte etter mer stabilt vær, men det går fort over. Jeg er glad jeg kom hjem, og stortrives som lærer i naturfag, restaurant- og matfag og spesialpedagog på Vest-Lofoten videregående skole.

Syndige småbarn

Hun giftet seg i kirken hjemme, og barna er døpt. På den tiden fantes ikke alternativer der, og hennes bestemor ønsket også dåp sterkt.

– For henne var det grusomt å tenke på at barnebarna ikke ville komme til himmelen. Hun hadde en alvorsprat med meg om det, og bestefar støttet henne. Jeg var ung, og tenkte at det var viktigst at alle var fornøyde. Tradisjoner er viktig i familien. Jeg tenkte først at det ikke var et overgrep mot barna å døpe dem, da jeg ikke tror på himmelen, synd og helvete.

Da dåpsdagen kom og presten snakket, kjente hun i hele seg at det likevel var feil.

– Presten snakket om synd hos små barn, og jeg tenkte at dette er riv, ruskende galt. Hvordan kan vi love å oppdra barnet i en tro vi selv ikke tror på? Barn skal ha rett til å velge selv. Synd hos små barn? Det finnes jo ikke noe mer uskyldig enn nyfødte barn.

Da barna skulle konfirmere seg, fikk de – som hun av sin mor – velge selv. Det eneste kravet var at de måtte velge noe, for å reflektere rundt livssyn. Begge valgte Humanistisk konfirmasjon.

– Det var mitt første møte med HEF. En stund etter fikk jeg telefon fra en organisasjonssekretær i Bodø. De ville ha på plass et lokallag i Lofoten. Jeg liker å jobbe med ungdom, så jeg hadde lyst til å være kursleder. Temaer som humanisme, identitet og kritisk tenking er spennende. Så jeg stilte på møtet for å bli det.

– Jeg følte ikke at det var rett å konfirmere seg, å love og leve etter kristen tro, sier Tone Merete Stokka.

Noen må ta ansvar

Der ville ingen være leder. Tone sa ja til ledervervet, selv etter at hun etter årene i studentpolitikk med hestehandler på bakrommet og taktikkeri hadde bestemt seg for «aldri mer» organisasjonsliv i den gaten.

– Jeg mener også at noen må ta ansvar for fellesskapet og bidra på frivillige ting, ellers rakner fellesskapene. Jeg har lest at forskning viser at folk som bidrar er lykkeligere.

Tone liker seg i forbundet. Det er trivelig å møte mennesker som har samme livssyn, som en kan snakke med og utvikle seg med. Fellesskapet består av svært ulike «HEFere». Noen er her på grunn av homokampen, andre protesterer mot kirkens krumspring.

– Flere medlemmer har brutt med læstadianismen eller Guds menighet. Mange av disse har store traumer etter brudd, andre har hatt ulike religiøse opp- og nedturer. Det er dramatisk å bryte med et fellesskap en har trodd var rett. Selv har jeg en «snill» bakgrunn og er nok ikke en så «ekstrem» HEF-er. Jeg ganske moderat, selv om jeg mener bestemt at ingen religion har en særegen en plass i statsanliggende eller offentlige tjenester.

«It's a crazy, crazy world.» Tones mobil har en KISS-låt som ringetone.

– Arne? Han er nede på Løkta. Ta med kaffe! Du, tar du BMW-en eller den andre? Hva, får du ikke start på den?

Tones mann er på tråden. Han skal kjøre ned til dagens dugnad for sommerens MC-treff. Tone var tidligere leder av klubben, nå er hun vanlig medlem – men liker å organisere litt i ny og ne. Enten hun er i MC-klubben eller HEF, er filosofien lik.

– Jeg liker mennesker! Egentlig samler jeg på ulike folk. Det gjør livet mer rikt og interessant. Jeg ønsker ikke en vennekrets som bare har samme tankemønster og bakgrunn som meg selv. Den dagen håper jeg aldri kommer. Hvem skal da utfordre tankemønsteret mitt?

Ta vare på medlemmene

Samtidig som Tone ble med i HEF, ble også motorsykler en del av livet hennes. Det var ingen selvfølge, for en mopedulykke som ung skapte en skrekk. Mannen har derimot «alltid» kjørt.

– Før hadde jeg en greie med at jeg skulle utfordre meg selv hvert år. Gå ut over egne grenser, og møte det som var skummelt. Det har ført til dykkerlappen, tindebestigning, vanskelig utdanning og MC-lappen. Min mann hadde ønsket at jeg skulle kjøre selv og hintet lenge. Jeg sa ja med ett krav: Han måtte bli med på salsakurs! Det gjorde han faktisk.

Et klubbmedlem kommer til når Tone starter sin Triumph Tiger XRX 800. Han står lenge helt stille og bare venter på lyden. – Den høres bra ut, Tone! kommer det etter intens lytting.

Selv om salsadansingen dabbet litt av etterhvert, sto Tone for løftet hun hadde gitt seg selv og ektemannen.

– Den første kjøretimen var jeg svett over hele kroppen, og jeg skalv da nøkkelen ble vridd om. Litt etter litt fikk jeg kontroll, og nå nyter jeg friheten og gleden. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten.

Tone har egen motorsykkel, og vi går ut av klubbhuset for å se både av sykkel og dugnad. Utenfor døra står vidundret. Triumph Tiger XRX 800 er bare én måned gammel. Jakke og hjelm kommer på. Nøkkelen vris om. Et klubbmedlem kommer til. Han står lenge helt stille og bare venter på lyden. Visstnok et typisk trekk hos MC-folk, en del av DNA-et. Sykkellyder har en magnetisk tiltrekningskraft, og skaper en egen stemning.

– Den høres bra ut, Tone! kommer det etter intens lytting.

– Ja, det er en bra sykkel. Og endelig en som jeg med mine 162 centimeter fint når ned på.

Vel nede på Løkta, det fine friluftsområdet med Lofotfjellene på den ene siden og Gravdal kirke i dragestil på den andre, rigges det til for det tradisjonsrike treffet Lofoten MC har hatt i mer enn 30 år. I klubben er de 34 medlemmer, men uten andre frivillige som blir en del av fellesskapet under dugnaden, hadde de aldri klart å arrangere treffet.

– Vi får et felles mål og stolthetsfølelse for klubben.

PSM i fellesskapet

Lofoten MC har arrangert et stort treff i mer enn 30 år. Tone Merete Stokka synes hun får mye igjen for innsatsen. De får et felles mål og en stolthetsfølelse for klubben.

Fellesskapet hun har her, er litt som i Human-Etisk Forbund. Å møte ulike folk, men med samme hovedinteresse, å diskutere verdensproblemer, store og små spørsmål, le sammen og lære noe nytt innenfor emnet du er interessert i. Onsdager er fast MC-møtedag.

– Det er en fin arena for å utfordre tankemønsteret. Vi er livssynsnøytrale, og har medlemmer med ulike syn. De fleste er i alderen 50+. og det er godt å ha et voksent sted å gå til. Vi har en kort sesong i Lofoten, så om vinteren pleier vi PMS-en sammen (Parkert Motorsykkel Syndrom). Når vi ikke diskuterer, mekker vi eller drømmer om en sykkel en har hatt, har, eller skal ha.

Tone liker både å kjøre alene og sammen med medlemmene.

– Å kjøre sammen gir fellesskapsfølelsen. Du deler opplevelser, og på lengre turer blir det ofte camping ute i telt. I alle fall når man kjører på treff. Det skaper samhørighet å gå med likt vestmerke på ryggen og campe under samme klubb-banner. Det er koselig, og du får andre samtaler over bålet og kaffen. Fellesskapsfølelsen mellom MC-folk er stor og unik. Uansett klær og sykkel, hilses det, og du snakker med alle du møter. Har du et uhell, er det alltid en klubb eller en motorsyklist som vil hjelpe.

– Når vi er på tur, skjer det ofte at fremmede snakker til oss. Det viser seg ofte at de har vært i Lofoten og kjenner igjen ryggmerket vårt, eller så har de selv kjørt motorsykkel.

MC-merke for HEFere

Hva er så forskjellen på de to fellesskapene Tone er engasjert i? Hun er smilende rask med å si at HEF-møtene er mye mer strukturert, med full saksliste. En kan heller ikke plukke ut hvem som tilhører HEF, det gjør en lett med folk i MC-miljøet. Og selv om Tone har sett folk som går med HEF-merke – og av den grunn blitt glad for å se likesinnede – går hun ikke bort for å slå av en prat.

– Jeg la på landsmøtet merke til at korvirksomheten er stor. Da slo det meg at det hadde vært fint med et lite merke eller logo en kan ha på vesten, så en kan gjenkjenne andre. Det er sikkert mange HEFere som kjører sykkel.

– Hvordan skal det se ut?

– Det er fritt frem for den som føler seg kallet til å lage et design. Jeg kommer i alle fall til å bruke merket!

Tone Merete Stokka liker både å kjøre alene og sammen med andre med de andre i motorsykkelklubben. – Jeg kan ikke tenke meg et liv uten.

Dette intervjuet ble først publisert i Fri tankes papirutgave. Du kan lese den i pdf-format her.

Siste med #IntervjuVis flere

– På denne konserten er vi en menighet. Det er vi som skal leve nå!

Erlend Ropstad:

– På denne konserten er vi en menighet. Det er vi som skal leve nå!

Josef er eks-muslim, men Norge vil sende ham tilbake til Afghanistan

Josef er eks-muslim, men Norge vil sende ham tilbake til Afghanistan

Utlendingsmyndighetene mener det må være greit å leve som ateist i skjul

Kjønn er kompliserte greier

Kjønn er kompliserte greier

Veronica vokste opp som gutt i bibelbeltet, men for to år siden begynte hun hormonbehandling for å få et mer kvinnelig kjønnsuttrykk. Erfaringen har gjort henne lykkeligere enn noensinne – og ganske oppgitt. (20.3.2014)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...