Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Mange er ikke klar over hvilke alternativer som finnes når det gjelder gravferd. Humanistisk gravferd er bare en av mulighetene.

Nei, du må ikke gravlegges fra en kirke

– Kunnskapen om hvilke alternativer som finnes rundt gravferd kunne ha vært bedre, sier seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2018 kl 15:16

I forbindelse med den kirkelige gravferden til forfatteren og den erklærte ateisten Jon Michelet har det oppstått en debatt rundt kirkelig vs. ikke-kirkelig gravferd.

Sogneprest i Den norske kirke, Einar Gelius, har gått ut i Dagbladet og undret seg over at en ateist kan bli bisatt etter kristne ritualer i en kristen kirke, uten at noen stiller kritiske spørsmål. Han skriver at han selv fikk kritikk etter å ha sagt ja til å forrette i den kirkelige begravelsen til filosofen Arne Næss i 2009.

Gelius’ innlegg har avfødt en del diskusjon i ulike kommentarfelter på Facebook.

Her går det fram at mange ikke er klar over hvilke valgmuligheter man har når noen dør og skal begraves. Noen tror Den norske kirke har monopol på begravelser, mens andre er klar over valgmulighetene, men er usikre på om andre enn kirkemedlemmer kan gravlegges på «kirkegårdene» (som egentlig er fellesområder og heter «gravlunder»).

Tror mangel på seremonirom kan være noe av årsaken


Seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym, er enig i at kunnskapen kan synes å være haltende blant enkelte.

– Det er nok litt for mange som tror at man «må» i kirken når man dør. Det er synd, for det er jo flere alternativer. Ikke bare vår humanistiske gravferd, men også livssynsåpen gravferd. I tillegg kan man arrangere det hele selv. Det er slett ikke slik at Den norske kirke har noe monopol, sier hun.

Pleym tror noe av dette kan skyldes mangelen på livssynsnøytrale seremonirom.

– Mange steder i Norge finnes det ikke noe reelt alternativ til kirken, fordi det ikke finnes egnede lokaler. Mange føler derfor at de ikke har noe valg, sier hun, og viser til uttalelser fra Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim.

I tillegg er det mange som ikke vet at gravlundene, som vanligvis ligger i tilknytning til kirker, er felles for alle.

– Gravlundene er ikke er reservert for kirkemedlemmer på noen måte, som det vanlige ordet «kirkegård» indikerer. Områdene er felles for alle, uansett tro og livssyn, sier hun.

Seremonisjefen understreker at det selvsagt også ligger tunge tradisjoner bak at mange fortsatt søker til Den norske kirke ved gravferd.

– Det er mange tabuer rundt død og begravelse. Mange tenker ikke på slike ting før det plutselig er aktuelt, og da blir det ofte til at man oppsøker noe man kjenner til fra før og som det er tradisjon for. Begravelsesbyråene er vel heller ikke alltid like flinke til å opplyse om hvilke alternativer som finnes, sier hun.

Vil informere bedre om Humanistisk gravferd


Pleym mener det definitivt er behov for å informere bedre om Humanistisk gravferd.

– Vi legger stadig nye planer om hvordan vi skal informere om tilbudene våre. Behovet for å nå bredere ut med kunnskap om Humanistisk gravferd er opplagt. Dette er absolutt noe vi har på oppgavelista vår, sier seremonisjefen.