Fordi det ikke finnes livssynsnøytrale seremonirom, ender mange gravferder opp her; i kirken. FOTO: CC0 Public Domain. Pxhere.com

– Hver uke velger folk kirkelig gravferd fordi det ikke finnes livssynsnøytrale seremonirom

– Livssynsnøytrale seremonirom er et reelt behov i befolkningen. Vi opplever det hele tiden, sier daglig leder i Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.01.2018 kl 09:56

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Lars Svanholm fra Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim forteller at mange velger kirkelig gravferd fordi det ikke finnes livssynsnøytrale seremonirom utenfor de store byene.

Se bildet større

Svanholms livssynsnøytrale seremonirom på Moholt i Trondheim er ett av flere slike seremonirom i trønderhovedstaden. FOTO: Svanholm begravelsesbyrå

Lars Svanholm, daglig leder i Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim, mener det er synd at så få kommuner utenfor de store byene kan tilby livssynsnøytrale seremonirom.

Hans erfaring er at mangelen på slike seremonirom legger klare føringer på hvilken gravferd folk velger.

– Folk på bygdene rundt Trondheim, der vi holder til, ønsker ofte en humanistisk eller livssynsåpen gravferd. Men når de får høre at det ikke finnes egnede seremonirom lokalt, så ombestemmer de seg og velger heller kirkelig gravferd. Jeg vil si vi opplever dette ukentlig, sier han.

Svanholm understreker at dette ikke bare har med reisetid å gjøre.

– For de fleste er det viktig at seremonien holdes på hjemstedet, i lokalmiljøet der avdøde bodde. Folk ønsker ikke å å holde seremonien i byen eller i nabokommunen hvis avdøde ikke bodde der. Og da er det som regel ingen andre alternativer enn kirken, sier han.

– Livssynsnøytrale seremonirom er et reelt behov

Begravelsesbyrålederen er skuffet over at regjeringen har trappet ned satsingen på livssynsnøytrale seremonirom.

– Vi vet at det er et behov. Vi opplever det hele tiden. Jeg skjønner at det er urealistisk å få bygget et livssynsnøytralt seremonirom i hver eneste bygd rundt i landet, men det er definitivt behov for å få bygget flere enn vi har i dag, sier han.

Svanholm begravelsesbyrå har selv bygget et eget livssynsnøytralt seremonirom på Moholt i Trondheim.

– Men som sagt, dette er ikke et problem i byen. Trondheim har kanskje fire eller fem kommunale livssynsnøytrale seremonirom, pluss det ene vi har bygget. Problemet er rundt på bygdene, sier han.

Han bekrefter at dette er et problem over hele landet, og ikke bare i Trøndelag.

– Det er mitt klare inntrykk av at gravferdsbyråer over hele landet har samme opplevelse; Folk velger bort de ikke-religiøse alternativene fordi det ikke finnes gode nok seremonirom lokalt, sier han.

Flere velger livssynsåpent enn humanistisk

Lars Svanholm forteller ellers at deres begravelsesbyrå, i møtet med pårørende som planlegger en gravferd, informerer så nøytralt som mulig om de tre gravferdalternativene som finnes; kirkelig, humanistisk eller livssynsåpent,

– Tidligere var det nok litt sånn at vi fra gravferdsbyrået tok det for gitt at folk skulle ha kirkelig gravferd, mens borgerlig/humanistisk gravferd var noe de kunne få hvis de spurte. Nå er vi bevisste på å ikke ta noe for gitt. Vi spør ganske enkelt og nøytralt hva slags gravferdstype folk ønsker seg, og så lister vi opp alternativene. Vi ønsker ikke å legge noen føringer på dette, sier han.

Grovt sett vil han si at rundt 70 prosent av deres kunder velger kirkelig gravferd. Mellom 15 og 20 prosent velger livssynsåpen gravferd, mens 10-15 prosent velger humanistisk.

Livssynsåpen gravferd er et tilbud som ble lansert i 2011, og som har blitt stadig vanligere de siste årene. På mandag denne uka uttalte Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund til Fritanke.no at dette tilbudet trolig er noe av årsaken til at litt færre har valgt Humanistisk gravferd de siste to årene.

– Samtidig velger mange også Humanistisk gravferd uten å være medlem i Human-Etisk Forbund. Dette utgjør rundt 40 prosent av de humanistiske gravferdene. Har du noen forklaring på det?

– Det opplever vi ofte. Det skyldes gjerne at folk har vært på en humanistisk seremoni og synes det var fint. Og så vil de gjerne ha det samme, selv om avdøde ikke var medlem, sier Lars Svanholm.

Gravferd handler generelt sett lite om religion og livssynstilhørighet for de fleste, poengterer han.

– Det handler mer om tradisjon, hva folk er vant til og liker. Mange synes for eksempel det er viktig kirkeorgel og salmer. Da faller naturlig nok valget på kirken for mange, selv om det religiøse innholdet ikke nødvendigvis er så viktig for dem, sier han.

Svanholm forventer at livssynsnøytral gravferd vil øke framover.

– Stadig flere står utenfor Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene, og dette er jo et godt tilbud for dem. Men i gravferdssammenheng går det sakte. Folk velger tradisjon og trygghet framfor det nye, sier Lars Svanholm.

Siste nytt i Nyheter

HU beskylder Human-Etisk Forbund for majoritetsarroganse

– Det er lett å støtte en nedre grense på 500 medlemmer når man selv har 88.000 medlemmer, kommenterer politisk nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Tradisjonen med gudstjeneste midt i 17. mai-toget fortsetter

Løken skole har holdt avstemning og flertallet ville fortsette som før. Dermed blir det gudstjeneste midt i 17. mai-toget i år også.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

 
Den nye tros- og livssynsloven vil bli dømt for diskriminering, ifølge utredning

… men det vil også Human-Etisk Forbunds holdning i ett av spørsmålene, skal vi tro en HEF-betalt utredning fra menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.

Trump brukte USAs nasjonale bønnedag til å gi de kristne en tyngre hånd på rattet

Trossamfunnene i USA skal få mer innflytelse. Det er intensjonen med presidentordren Donald Trump signerte siste torsdag.

Voss snur i saken om obligatorisk kirkebesøk

– Ikke i tråd med gjeldende regelverk, konkluderer skolesjefen og rektorene i Voss kommune.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse