NÜRNBERG: Heiner Bielefeld er tidligere spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet i FN. Han uttrykte bekymring for overdrevne reaksjoner på terror i Europa da han åpnet den tyske humanistkonferansen «Humanisten Tag» i Nürnberg fredag kveld i forrige uke.

Det første eksempelet han dro fram, var terroraksjonen i Nice i 2016, da fransk-tunisiske Mohamed Lahouaiej-Bouhlel kjørte en lastebil kjørte inn i en menneskemengde og drepte 86 personer og skadet 458.

– Selvsagt måtte noe gjøres etter dette. Det ble et folkekrav. Men hva gjorde franske myndigheter? Jo, de forbød burkini på stranda. Hjelper det mot terror? Selvsagt ikke. Her reduserte franske myndigheter borgernes rettigheter til å gå med de klærne de vil – sivile borgerrettigheter – for å sende et symbolsk signal. Det er svært uheldig og samfunnsnedbrytende, mente Bielefeld.

Et annet eksempel han nevnte på en slik symbolsk overreaksjon, var da Russland la ned forbud mot Jehovas Vitner, blant annet på bakgrunn av at et foreldrepar hadde nektet ett av barna sine blodoverføring.

– Noen ganger står ulike rettigheter opp mot hverandre. I dette tilfellet stod foreldreretten mot barnets rettigheter. Da må selvsagt barnets rettigheter gå foran. Men når Russland i tillegg går til det autoritære skritt å forby hele Jehovas Vitner, blir det samfunnsnedbrytende, sa han.

Sikkerhet skapes gjennom tillit

Bielefelds hovedpoeng var at det beste verktøyet vi har mot terror og ekstremisme ikke er drakoniske sikkerhetstiltak, men å styrke Europas liberale borgerrettigheter og ikke minst rettsstaten.

– Enkelte politikere tror «rettsstaten» bare handler om «lov og orden». Det er en misforståelse. Det å forsvare rettsstaten handler om å forsvare de grunnleggende prinsippene loven er bygget på – likhet for loven, personvern, individuell frihet og menneskerettigheter. Statens oppgave er ikke bare å håndheve lovene, men å forsvare de underliggende prinsippene loven er bygget på, slo Bielefeld fast.

Han mener forsvaret av de grunnleggende borgerrettighetene er på vikende front. De trues både av ekstremister og totalitær tankegang, men også av politikere som ukritisk omfavner meningsløse sikkerhetstiltak som ofte bare har symbolsk verdi.

Han slo fast at det er en falsk motsetning mellom sikkerhet og terrorbekjempelse på den ene siden, og liberale borgerrettigheter på den andre.

– Innskrenker vi folks frihet og rettigheter uten grunn, bryter vi ned tilliten. Det vil føre til mer konflikter, lavere tillit og mindre sikkerhet. Det å bygge tillit er derfor det beste og viktigste vi kan gjøre for å styrke sikkerheten. Rettsstaten er ikke en luksus. Den er i kjernen av et liberalt samfunn og må forsvares hvis vi vil bygge et sikkert samfunn for alle, sa han.

Bevisbyrden

Den tidligere spesialrapportøren i FN var ikke fremmed for at rettsstatsprinsipper og borgerrettigheter må vike i noen tilfeller, men da må det alltid være de som mener dette bør skje som har bevisbyrden.

– Borgerrettighetene må ligge til grunn. De kan fravikes, men da må det alltid være en god grunn, og innskrenkningene må begrenses til et minimum, presiserte han.

Bielefeld mente det nettopp er dette som er i ferd med å svikte nå; Borgerrettighetene fravikes uten god nok grunn av ubevisste politikere som dermed bidrar til å undergrave det liberale samfunnet.

Manipulerende algoritmer

Bielefeldts foredrag var ikke det eneste som skjedde på «Humanisten Tag 2018». Dagen etter var det paneldebatt med tittelen «Menings- og tankefrihet i det ny-autoritære samfunnet».

Debatten kom for en stor grad til å handle om sosiale medier, og framfor alt Facebook.

– Det eneste de snakker om på nettet er flyktningspørsmålet, som om det ikke finnes noen andre problemer i Tyskland, utbrøt en oppgitt paneldeltager, Constanze Kurz.

Da hadde en annen i panelet, Johannes Richardt, sjefredaktør i tidsskriftet Novo Argumente, nettopp svart bekreftende på at nettdiskusjoner på mange måter er en slags ny versjon av «ølhall-populisme» der man krever enkle og autoritære svar på kompliserte spørsmål – et fenomen Tyskland som kjent har smertefulle erfaringer med.

En annen paneldeltager, Marc Soignet fra European Humanist Association (EHF), minnet om at mange av motsetningene som oppstår på Facebook er styrt av algoritmer – programmeringen som bestemmer hva du får se når du logger deg inn på Facebook.

– Algoritmene er satt opp for å maksimere engasjement og trafikk. Noen ganger hører jeg folk advarer om at «maskinene kan komme til å ta over». Men dette har jo allerede skjedd! Mange tror de er immune mot dette, men det er de ikke. Engasjementet vårt styres av maskiner, sa han.

Sosial mobilisering

Constanze Kurz sluttet seg til og minnet om hvordan presidentvalget i USA ble manipulert av Facebooks algoritmer og hvordan innsamlet persondata ble brukt til å målrette annonsering.

Marc Soignet trakk fram det positive og pekte på hvordan sosiale medier har ført til sosial mobilisering, for eksempel i den arabiske våren. Han mente det hele heller kan løses ved at folk blir bedre på kritisk tenkning.

– Det er kanskje ikke så nøye om det skjer på Facebook eller ikke. Jeg er vel så opptatt av hvilken kompetanse deltagerne har. Hvis man lærer seg hvordan disse verktøyene fungerer, så greier man kanskje å heve seg over de manipulerende effektene til algoritmene, mente han.

– Hvilke strategier har vi mot falske nyheter? undret ordstyrer Lukas Meyer-Blankenburg.

– Da vil jeg si ett ord: Faktasjekk! Vi trenger anerkjente steder der folk kan finne fakta. Dernest handler det om å skille mellom meninger og dårlig journalistikk. Det er viktig at dårlig journalistikk og feil i mediene ikke kalles «falske nyheter». Falske nyheter er bevisst propaganda og feilinformasjon, framsatt for å forlede, sa Constanze Kurz.

Johannes Richardt minnet om at falske nyheter alltid har eksistert, men at det før ble kalt propaganda.

– Folk har alltid løyet for å oppnå politiske mål, men det er en stor feil hvis vi reagerer på dette på en teknisk måte, for eksempel ved å blokkere og slette. Hvis vi reagerer mot dette ved å begrense ytringsfriheten, blir det feil. Vi som et samfunn må lære oss å håndtere dette. Det kan vi bare gjøre gjennom fri debatt. Forhåpentligvis vil folk lære å skille mellom løgn og sannhet, mente han.

Richardt, Soignet og Kurz var avslutningsvis enig i at kvalitetsjournalistikken neppe ville dø, men at den ville gå over til rene digitale plattformer etter hvert.

Fortsatt forfulgt for ateisme

Senere på dagen fikk vi høre historien til kurdiske Amed Sherwan. Som 16-åring sa han offentlig at han hadde blitt ateist. Han ble da anmeldt av sin far og fengslet på hjemstedet. Senere flyktet han til Tyskland, der han igjen opplevde å bli trakassert – denne gangen av muslimske flyktninger. Han sier at han har fått dødstrusler.

– Jeg trodde jeg skulle bli trygg i Europa, men jeg ble forfulgt der også, forteller han i denne videoen.

På «Humanisten Tag 2018» fortalte han at han hele tiden opplever å måtte fortelle folk at han ikke er muslim, men bare ser slik ut. På seg har han en t-skjorte der det står «Thanks Allah, I’m an atheist».

– For høyresida er jeg en kriminell, mens for muslimene er jeg en vantro. Folk vet ikke hvor ille det er å være en eks-muslim og komme i kontakt med muslimer her i Europa. For dem er det å gå med denne t-skjorta som å gå med et hakekors, sa han.

Stefan Painter fra Atheist Refugee Relief mente det var på tide å sette opp egne asylmottak for ikke-troende fra muslimske land.

– Når disse ikke-troende flykter fra landene sine, havner de i asylmottak med de samme folkene som har undertrykt dem i hjemlandet. Derfor trenger vi mottak som gjelder bare folk som er ikke-religiøse, sa han.

Michael Bauer fra den tyske humanistorganisasjonen (HVD) mente at myndighetene i Tyskland er i ferd med å forstå dette nå.

– Før trodde de at alle flyktninger var religiøse, men nå er de i ferd med å skjønne at den ikke-troende gruppa finnes, og har spesielle behov, mente han.

Interessante prosjekter

Senere på dagen var det en parallellsesjon der humanistorganisasjoner fra Danmark, Hellas, Nederland, Romania, Frankrike, Slovakia, og Belgia fikk presentere seg.

Her er de som hadde konkrete prosjekter å fortelle om:

Christa Compas, sjefen for den nederlandske humanistorganisasjonen Humanistisch Verbond, fortalte om en film de har laget om ateister og fritenkere som forfølges på grunn av overbevisningene sine. Den heter «Vrijdenkers in gefaar» - Fritenkere i fare. Her kan du se en smakebit av filmen på Youtube.

Monica Belitoiu fra den rumenske humanistorganisasjonen ASUR fortalte om «Vitenskapelige kalendre», et prosjekt de har hatt gående siden 2011. I Romania har det i lang tid vært tradisjon for kalendre med viktige religiøse hendelser gjennom året. Belitoiu og ASUR fikk en ide i 2011 at kunne lage en tilsvarende kalender, men med viktige vitenskapsrelaterte ting på hver dato isteden. Kalenderen har blitt svært populær, både i skoler og hjemme hos folk.

Aude Darchy fra den franske sekulære organisasjonen UFAL - Union des families laïques – viste en film de har laget som forklarer det sekulære prinsippet på en enkel og underholdende måte. Den kan du se her.

Alena Mižíková fra den slovakiske humanistorganisasjonen «Prometheus Society of Slovakia» (Spoločnosti Prometheus) fortalte hvordan de hadde søkt og fått 10.000 dollar verdt i markedsføring fra Google gjennom en støtteordning Google har for ikke-profittbaserte frivillige organisasjoner.