Trond spurte hvordan EHF hadde tenkte å prioritere mellom målene sine, og hvordan de skulle iverksettes. Foto: Even Gran

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.06.2018 kl 09:30

NÜRNBERG: Human-Etisk Forbund er del av en internasjonal bevegelse. IHEU er navnet på den verdensomspennende humanistorganisasjonen, men det finnes også en organisasjon bare for Europa, nemlig The European Humanist Federation (EHF).

Sist fredag var det generalforsamling i EHF i Nürnberg, Tyskland. Human-Etisk Forbund var tilstede med styreleder Tom Hedalen og generalsekretær Trond Enger, med Fri tanke på slep.

Representanter fra humanistorganisasjoner i 22 ulike land var representert. Til og med «Malta Humanist Association» hadde møtt opp for å representere medlemmene sine, som ikke er flere enn du kan telle på et par hender.

EHFs kasserer Jean De Brueker legger fram regnskapet med Nürnbergs mektige Lorentz-katedral i bakgrunnen. Foto: Even Gran

Lobbyvirksomhet mot EU

Møterommet er et klassisk moderne møterom i 7. etasje i et kontorbygg i Nürnberg sentrum. Det er gulv til tak-vinduer i alle retninger, med utsikt til kirker nesten uansett hvor du snur deg.

I den grad noen av de frammøtte lot seg plage av det, kunne de trøste seg med at nærmeste nabo er Nürnbergs menneskerettighetsgate, der menneskerettighetene er inngravert på en rekke søyler på ulike språk – et monument byen reiste i 1993 for å markere avstand fra sin problematiske historie som vertsby for nazistenes massemønstringer på 30-tallet.

Tom og Trond setter seg bakerst. Som alle andre organisasjoner har Human-Etisk Forbund bare én stemme på EHFs årsmøter. Den er det Tom som styrer. Trond er med som observatør. Clyde Piccinino med sine titalls medlemmer fra Malta har med andre ord like mye han skulle ha sagt som Tom, med nesten 90.000 medlemmer i ryggen. Stemmene er fordelt på organisasjoner, ikke land. Noen land har mer enn én stemme fordi de har flere enn én medlemsorganisasjon.

– Det er ikke så nøye med stemmefordelingen, sier Tom. – Stort sett er vi enig om alt uansett.

Han forteller at det er annerledes i den internasjonale organisasjonen IHEU. Der beregnes stemmene etter medlemstall. Når Human-Etisk Forbund noen ganger har med fullmakt til å stemme for en del andre organisasjoner som ikke kan møte, har det et par ganger ikke vært langt unna at de norske representantene har hatt rent flertall, forteller han.

Men dette er jo ikke IHEU og hele verden, men bare Europa.

Tom stemmer for at den spanske sekulære organisasjonen Europa Laica skal få være med i EHF. Foto: Even Gran

Ny sjef

Generalforsamlingen starter med en innledning av presidenten i EHF, italieneren Giulio Ercolessi. Han advarer mot totalitære tendenser i Europa, men har samtidig en tro på at de liberale grunnholdningene i den europeiske befolkningen er så sterke at de vil stå av trusselen. Spesielt peker han på Tyskland, som ifølge ham kanskje er det landet som i størst grad er vaksinert mot dagens fascistiske og totalitære tendenser.

Ercolessi går fort gjennom EHFs årsmelding for 2017. Hovedbeskjeftigelsen til EHF, som holder til i Brüssel, er lobbyvirksomhet inn mot EU. Men de arbeider også blant annet mot konkordatavtaler med den katolske kirken på ulike nivå, som sikrer sistnevnte privilegier og unntaksordninger fra generelle regler.

Den viktigste hendelsen for EHF det siste året, er imidlertid ansettelsen av en ny direktør, Hervé Parmentier, forteller Ercolessi.

Det er totalt tre heltidsansatte i EHF. En av dem som nylig har fått Hervé Parmentier som sjef, Julie Pernet, forteller om EHFs arbeid for å sikre kvinner tilgang til abort og prevensjon. Lobbyvirksomheten foregår overfor Europarådet, Europaparlamentet og de ulike EU-landenes delegasjoner.

Så får EHFs tredje heltidsansatte, Marc Soignet, ordet. Han forteller om en undersøkelse de har gjort blant EHFs medlemsorganisasjoner. Målet har vært å finne ut hva de er mest opptatt av. Resultatet? Noen driver nesten bare med lobbyvirksomhet; Andre er mer opptatt av debattvirksomhet og aktivisme; Andre igjen legger mest vekt på seremonier og aktiviteter knyttet til det humanistiske livssynet. Med andre ord, det varierer.

Soignet kan også fortelle at EHF jobber med å rangere Europas land etter hvor sekulære de er. Verktøyet er en sekulariseringsindeks som de ikke er helt ferdige med ennå.

To humanistiske toppledere på ett brett: Skotske Gary McLelland, generalsekretær i IHEU og nytilsatt generalsekretær i EHF, belgieren Hervé Parmentier. Foto: Even Gran

«Debatten vil fortsette»

Så er ordet fritt. En kvinnelig delegat tar ordet og argumenterer for hvor viktig det er at humanister formidler de liberale europeiske verdiene til flyktninger. En annen tar til orde for mer samarbeid mellom ex-muslimer og humanistbevegelsen for å skape et mer sekulært Europa.

Kaja Bryx fra Polen forteller om hvordan den katolske kirken greier å unnslippe polske personvernlover på grunn av en avtale (konkordat) med den polske staten. De polske humanistene har klaget avtalen inn for det polske rettssystemet, men har tapt. Nå er de klare for å ta saken til Strasbourg, får vi høre.

Så bryter det ut en liten diskusjon om «ex-muslimer» egentlig er et godt begrep. Slutter man ikke å være «muslim» når man slutter å tro? er det en som spør. Jo, men når de kaller seg det selv og kommer fra en muslimsk kultur, bør jo det være uproblematisk, innvender en annen.

Tom og Trond har så langt ikke sagt noe. EHF-presidenten runder av med å slå fast at «debatten vil fortsette», uten at noen egentlig har sagt så mye om årsrapporten. Likevel blir den enstemmig godkjent.

Kaja Bryx fra den polske rasjonalistorganisasjonen fortalte at de er i ferd med å bringe en konkordatavtale Vatikanet har med Polen inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Foto: Even Gran

Romania vs. Italia?

Etter at EHFs belgiske kasserer Jean De Brueker har lagt fram regnskapet (det ble et lite underskudd), og en rumensk representant har holdt et veldig langt innlegg på rumensk som ble oversatt setning for setning til engelsk (han mente EHF hadde brukt for mye penger på nettsider), var det klart for å ta opp en ny medlemsorganisasjon; den spanske sekulære organisasjonen Europa Laica.

Etter at de har fått presentere seg, spør noen om det er riktig å ta opp organisasjoner som ikke har et nasjonalt nedslagsfelt. Det er litt uklart om dette rammer Europa Laica, men EHF har jo slike medlemsorganisasjoner allerede, innvendes det. Dermed blir Europa Laica enstemmig tatt opp som nye medlemmer.

Deretter blir det en liten diskusjon om hvor EHFs generalforsamling i 2020 bør holdes. En representant fra en rumensk humanistorganisasjon mener den bør holdes i Bucuresti. Giulio Ercolessi fra Italia mener at turen har kommet til Roma. Og dessuten hadde jo Bucuresti generalforsamlingen i 2013.

Men, ble det enighet om, dette trenger vi jo uansett ikke å bestemme før neste års generalforsamling i Reykjavik.

Christa Compas fra Nederland fortalte om aksjonen for å få skrevet menneskerettighetene inn i alle europeiske pass. Foto: Even Gran

Kampanjer

Så er agendaen ryddet for to konkrete aksjoner. Først ut er Christa Compas, sjefen for den nederlandske humanistorganisasjonen. Hun forteller om en kampanje nederlenderne har satt igang, der målet er å få skrevet menneskerettighetene inn i alle europeiske pass. De kan komme bakerst i passet på nest siste side, er planen. Inntil de får gjennomslag for det, selger nederlenderne plastomslag for pass der det står «Republic of Human Rights» på forsiden, og en menneskerettighet på baksiden.

Etterpå forteller Marc Soignet fra EHF om en kampanje for tros- og livssynsfrihet som EHF lanserer i disse dager, i samarbeid med en rekke organisasjoner. Tittelen er «Believe it or not, I’s my right». En av tingene folk oppfordres til å gjøre er å ta et bilde av seg selv med denne teksten, og publisere det på sosiale medier. Et annet mål med kampanjen er å lansere et nytt begrep; «FORB-defenders». FORB står for «Freedom Of Religion and Belief».

Tom og Trond har fortsatt ikke sagt noe, og det er lunsj.

Deltagerne stilte jeg i kø for å ta bilde med «Believe it or not, it's my right»-plakat. Her: Freddy Boeykens fra Belgia. Foto: Even Gran

Lange innlegg

Etter pausen er det på tide å begynne å snakke om fremtiden. EHFs nytilsatte direktør Hervé Parmentier går gjennom et forslag til visjon og strategi for organisasjonen.

Etter Parmentiers innledning er det igjen klart for debatt. Nok en gang skal vi få høre gode analyser, meningsytringer og appeller, men uten at det framlagte forslaget blir berørt i nevneverdig grad. En polsk representant reiser seg og snakker i minst et kvarter. Assosiasjonene flyter fritt. De fleste tema blir berørt, men EHFs visjon og strategi forblir ukommentert.

Så tar en engelskmann ordet og lover å bruke kortere tid enn foregående taler. Han bruker omtrent halvparten så lang tid. Heller ikke han er særlig opptatt av hva EHF skal drive med framover, men fokuserer heller på situasjonen til barn av foreldre med ulik religion. Blant annet. En rumensk representant understreker at Øst-Europa lever i en litt annen virkelighet enn de fleste vest-europeiske land når det gjelder kirkelige privilegier.

En annen engelskmann prøver å dra i gang en prinsipiell debatt om det er riktig av humanistorganisasjoner å motta offentlig støtte. Den eneste responsen han får er fra president Ercolessi som konstaterer at det er ulike syn på dette.

Trond Enger etterspurte prioriteringer og mer detaljerte planer. Foran: Gary McLelland, generalsekretær i IHEU, Kirstine Kærn fra Humanistisk Samfund (Danmark), Bjarni Jonsson fra Sidmennt (Island) og Patrik Lindenfors fra Humanisterna (Sverige). Foto: Even Gran

Prioriteringer?

Så tar Trond ordet.

Han etterspør prioriteringer og konkretiseringer i den framlagte strategien. Han slår fast at strategien ramser opp mange generelle og overordnede tema som EHF skal jobbe med, men at det er uklart hva man skal prioritere av alt dette. Når skal man jobbe med det? Og ikke minst: Hvordan skal alt dette brytes ned i konkrete tiltak? Han spør også om EHF har tenkt gjennom noe som ble diskutert på forrige generalforsamling, nemlig om det er klokt å ha ambisjoner om å drive lobbyvirksomhet mot FN, i tillegg til EU?

– Er det ikke bedre om IHEU tar seg av FN, så kan EHF konsentrere seg om EU? undrer Trond.

Ineke de Vries fra Nederland, som sitter i EHFs styre, medgir at det er litt tilfeldig når ting skjer og at planleggingen ikke er god nok. Hun er helt enig i at det trengs bedre prioritering. Ellers er det ingen respons på Tronds innlegg.

Så får Nikolai Rozov fra Russland ordet, og igjen får vi et godt innlegg om tingenes tilstand, men uten at EHFs strategiplaner blir nevnt. Rozov slår fast at Europa er en liten liberal øy i et hav av autoritære stater, og at når vesteuropeere er bekymret for trusler mot sekularisering, så er landene lenger øst bekymret for reelle trusler mot demokratiet.

– Religion brukes som et verktøy for å undertrykke, men problemet ligger ikke i religionen selv, men i politikken, konkluderer han.

Til slutt stemmes det over EHFs framlagte forslag til strategi og visjon. Enstemmig vedtatt.

For lite struktur

Generalsekretær Trond Enger er avmålt i sin kommentar etter sitt første møte med internasjonal humanisme.

– Det var vel omtrent som jeg forventet at et årsmøte i en internasjonal organisasjon er. Det var for lite struktur. Dessuten er folk så forskjellige. Folk har så ulike bakgrunner at det blir vanskelig å få noe skikkelig debatt fordi referanserammene er så ulike, konstaterer han.

Trond forteller at det var mange som kom bort til ham etterpå og sa at han hadde kommet med et godt innspill.

– Fram mot neste generalforsamling synes jeg vi bør jobbe mer aktivt for å få en bedre struktur på disse møtene. Møteledelsen må bli bedre. De bør sørge for at debatten handler om det framlagte forslaget, og ikke alt mulig annet. Det bør også bli tydeligere hva organisasjonen prioriterer og ikke prioriterer, sier han.

De europeiske humanisttreffene byr på rikelig anledning til sosialisering. Her er Trond Enger i samtale med Jacek Tabisz fra Polen og Nikolai Rozov fra Russland. Foto: Even Gran

EHFs generalforsamling ble arrangert samme helg og sted som «Humanisten Tag 2018», som vi vel kan kalle den tyske humanistbevegelsens årskonferanse. Vi kommer tilbake til dette i en senere artikkel.

Nøkkelord

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...