Sara Azmeh Rasmussen går for langt i sin avvisning av religions- og livssynsdialogene som foregår i Norge, skriver Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Publisert: 25.11.2007

Det er ikke urimelig å gjøre en kritisk vurdering av både religions- og livssynsdialogene som forgår i Norge. Sara Azmeh Rasmussen går imidlertid for langt i sin avvisning av denne aktiviteten.

Den enkleste måten å vise dette på er å stille det enkelt spørsmål: Hva er alternativet?

Man må gjerne ønske seg en dialog som virker mer effektivt, som fører i den retning man selv ønsker seg, men dialog handler ikke om å få det som man selv vil.

Dialog handler om å bli kjent og utveksle erfaringer med personer av en annen oppfatning eller et annet livssyn. Det handler om å lære fredelig sameksistens, som en verdi i seg selv, og å identifisere felles verdier man kan stå sammen om i en verden hvor samarbeid på tvers av livssynsgrenser er påkrevd i større grad enn noen gang.

Det handler ikke om å oppnå et forhåndsbestemt mål. En påstand om at dialogen har vært mislykket kan bare gis mening i lys av en oppfatning om hva målet burde ha vært. Det er her Azmeh Rasmussen misforstår. Og hun informerer heller ikke om hva hun mener dialogene burde føre til.

Azmeh Rasmussen må gjerne være motstander av alle religioner og mene at Human-Etisk Forbund ikke bør ha noe med andre livssynsorganisasjoner å gjøre. Det er ikke den forståelsen av det livssynsmessige mangfoldet som forbundet har. HEF har vært aktiv i livssynsdialogen i mer enn 10 år.

Disse dialogene har medvirket til

1) både en større forståelse av hva det humanistiske livssynet er og representerer blant andre livssyn og hos myndighetene,

2) gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn større gjennomslag for humanistiske (så vel som religiøse minoriteters) krav og behov overfor myndighetene,

3) et samfunnsklima livssynene i mellom som gjorde at Norge taklet karikaturstriden bedre enn Danmark, og

4) en felles uttalelse mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd om retten til å konvertere. Azmeh Rasmussen må gjerne mene at dette er for lite, at man burde ha kommet lenger, men dette er i alle fall noe.

Der Azmeh Rasmussen har et sentralt poeng er at denne aktiviteten ikke kan erstatte den nødvendige religionskritikken. Human-Etisk Forbund har en utfordring her. Man må ikke bli så opptatt av dialog at man glemmer eller ikke klare å gjennomføre religionskritikken. Det er kanskje en vanskelig, men ingen umulig øvelse både å delta i dialog og å drive religionskritikk.

Det er heller ikke nødvendigvis alle humanister som skal gjøre alt. Det er rasjonelt med en viss arbeidsdeling. Det er utmerket at Azmeh Rasmussen konsentrerer seg om religionskritikk, mens andre medlemmer i HEF er aktive i dialoger. Derimot blir det et problem når Azmeh Rasmussen er så kritisk til dialogene at det høres ut som om hun vil avskaffe all dialog til "fordel" for konfrontasjon.

Lars Gule, tidligere generalsekretær i HEF

Les også:

• Replikk fra Sara Azmeh Rasmussen