• Jesus døde på et kors, nå er han hos oss
• Se opp, der kommer Kongen vår
• Ære være Gud, ære være Gud, ære være Gud i det høyeste!
• Nå kan gleden bryte ut, over dette bud, graven den er funnet tom, vil du se så kom! Halleluja! Halleluja! Halleluja!

Dette er tekstutdrag fra Alf Georg Østebrøts påskespill «Har du hørt det?» og julespillet «En glede for hele folket» som selges til skoler over hele landet via nettstedet Syngespill.no.

Østebrøt er lærer ved Husabø skole i Egersund - en kommunal skole. På denne skolen er syngespillene hans populære.

– Halleluja-stemning

Annika Kåss er mor ved Husabø skole og styremedlem i Egersund og Dalane lokallag av Human-Etisk Forbund. Hun har sett syngespillet, og karakteriserer det som ren misjonering.

– Det var full halleluja-stemning. Det var som en religiøs vekkelse. Hårene reiste seg i nakken min. Påskespillet er tre kvarter med kristen forkynnelse. Det er selvsagt ikke greit at offentlige skoler arrangerer slikt, sier hun.

Kåss har hatt to barn på skolen, og begge har vært med og sunget i syngespillene. Hun har aldri fått beskjed om noen fritaksrett.

Hun synes det er ekstra problematisk at barna i koret er så unge.

– Husk at de bare går i tredjeklasse. De fengende melodiene appellerer selvsagt til dem. De synes det er gøy og blir ivrig med, men de skjønner jo ikke innholdet. Jeg synes det er skremmende hvordan skolen lokker barn inn i kristen forkynnelse på denne måten, sier hun.

Kåss har ikke tatt opp saken med skolen, men har sammen med resten av styret i HEFs lokallag i Egersund og Dalane bedt fylkeskontoret i Stavanger om å ta opp saken.

Ikke fritaksordning

Leder i Egersund og Dalane lokallag av Human-Etisk Forbund, Gøril H. Florvaag, synes heller ikke Østebrøts syngespill har noe på en offentlig skole å gjøre.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger om at syngespillene framstår sterkt misjonerende. Egersund-området ligger i en del av landet der det er mer karismatisk kristendom enn mange andre steder. Vi kjenner igjen forkynnende kristendom når vi ser den, sier hun.

Florvaag legger til at det er litt tilfeldig om og når Human-Etisk Forbund får vite om slike ting. Det er avhengig av at det er folk tilstede som reagerer, og sier fra til lokallaget.

– Vet du om det finnes noen fritaksordning fra disse syngespillene?

– Nei, det har jeg aldri sett. Det står bare på ukeplanen at det skal være syngespill i gymsalen for alle, sier hun.

Ikke ment som forkynnelse

Mannen bak syngespillene, komponist Alf Georg Østebrøt, avviser at syngespillene hans er ment forkynnende.

– Meningen er å fortelle historien om jul og påske, altså hva som faktisk skjedde. Det er ikke meningen å drive forkynnende misjonering. «Ære være gud i det høyeste», som teksten i syngespillet blant annet lyder, er jo nettopp det englene sang. Da må det være lov for barnekoret å synge dette. Det må jo være mulig å fortelle historien om jul og påske uten at det skal oppfattes som for forkynnelse. Jeg mener disse syngespillene greier balansen fint, sier han.

Østebrøt har forståelse for at hvis det samme syngespillet, eller noen av sangene derfra, hadde blitt framført under en gudstjeneste, så kunne det ha blitt oppfattet som forkynnelse.

– Det kommer an på sammenhengen. I en gymsal på en skole mener jeg dette ikke er forkynnende, sier han.

– Du reklamerer også for et syngespill som heter «Gud er glad i deg»? Mener du heller ikke det er forkynnende?

– Det er nok litt mer forkynnende, men det er ikke solgt til noen skoler. «Gud er glad i deg» er mer en samling sanger enn et sammenhengende syngespill med én historie, sier han.

Solgt til minst 223 skoler

Alf Georg Østebrøts jule- og påskespill er ifølge Syngespill.no solgt til minst 223 skoler over hele Norge (lista på Syngespill.no inneholder 231 navn. De øvrige er noen kirkemenigheter, kor og en barnehage).

Alf Georg Østebrøt har ingen oversikt over hvilke av disse skolene som har oppført syngespillene.

– Jeg har bare notert bestillingene. Jeg ber ikke om tilbakemelding på om og hvordan det ble brukt. Mange av bestillingene er dessuten ganske gamle, sier han.

– Hvilket syngespill er mest populært?

– Det er helt klart påskespillet «Har du hørt det?».

– Har noen av skolene, da be bestilte, vært bekymret for om syngespillene kan virke forkynnende?

– Jeg kan ikke huske å ha fått noe spørsmål om det, sier Alf Georg Østebrøt til Fritanke.no.

Skolen ser på det som historieformidling

Rektor ved Husabø skole, Svein Ivar Midbrød, sier at syngespillene til Østebrøt ikke arrangeres som en del av RLE-faget.

– Nei, det er ikke blitt fastsatt noe om det. Vi ser mer på det som å være en del av den allmenne kulturformidlingen. Vi har en del samlinger gjennom året, der ulike klassetrinn har ansvaret for å sette opp en forestilling. Her kan det gå på mange ting, avhengig av årstiden. Er det påske, kan dette påskespillet være aktuelt. Ellers er det Kaptein Sabeltann, ting knyttet til FN på FN-dagen og så videre. Det er læreren som legger innhold i samlingene, sier Midbrød.

– Har dere informert foreldrene om fritaksrett fra jule- eller påskespillet til Østebrøt?

– Nei, det har ikke vært vurdert, men hvis noen foreldre reagerer på dette må vi selvsagt vurdere det. Det er nytt for meg at noen har betenkeligheter med dette. Jeg har aldri fått noen klager fra foreldrene. Så langt har vi bare fått positive tilbakemeldinger.

– Synes du selv det er rimelig å anse Østebrøts syngespill som forkynnende?

– Jeg husker ikke på sparket hvordan disse syngespillene er, men så langt har skolen ansett syngespillene hans for å være historieformidlende og ikke forkynnende. Men jeg har ikke gått veldig nøye inn i det. Hvis noen klager må vi selvsagt se på dette igjen, sier rektor ved Husabø skole i Egersund, Svein Ivar Midbrød.

Bør behandles som skolegudstjeneste

Skolerådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, understreker at han ikke har sett eller hørt syngespillene til Østebrøt, men framholder at slik han har fått det beskrevet synes han syngespillene framstår som kristenforkynnende.

– Det ser ut som om dette går over grensen. Og i så fall er det noen ganske klare regler som gjelder. For det første kan det ikke være en del av RLE-faget. Der er det forbudt med forkynnelse. Og hvis det lanseres som en del av skolens allmenne kulturformidling, i likhet med skolegudstjenestene, så skal skolen informere om fritaksrett og arrangere alternativ undervisning for de som ber seg fritatt, sier Helgestad.

Han minner om at verken selve forestillingen eller øvingene til den, kan være en del av RLE-faget. Helgestad understreker også at det er foreldrene, ikke komponisten eller skolen, som definerer hva som skal regnes som forkynnelse.

– Her er det foreldrene som har definisjonsmakten. Hvis skolen arrangerer kulturaktiviteter som med rimelighet kan karakteriseres som forkynnelse av et spesielt livssyn, skal det være fritaksrett. Hvis skolene ikke har informert om fritaksretten i disse tilfellene, så er det kritikkverdig, sier han.

– Hva tenker du om dette mer generelt?

– Det er en god illustrasjon på det fortsatt er mye samrøre mellom skole og religion i dette landet. Vi er slett ikke i mål når det gjelder å rydde opp i slikt. Jeg frykter også at dette blir enda verre når regjeringens nye KRLE-fag kommer, og vi skal få enda mer kristendom inn i skolen, sier han.