I går ble en rekke politiske og sivile menneskerettigheter, som blant annet likhet for loven, retten til rettferdig rettergang, samt forbud mot dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling, enstemmig vedtatt i Stortinget.

Stortingsrepresentantene ble også enige om å skrive barns rettigheter inn i Grunnloven, samt retten til utdanning.

Det ble imidlertid ikke flertall for FNs økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som venstresiden og sentrumspartiene ønsket inn. Høyre og Frp stemte nei til dette, samt til å grunnlovsfeste retten til helsehjelp, retten til asyl og anerkjennelsen av samer som urfolk.

– Vi ble invitert av Menneskerettighetsutvalget til å ta et stort ansvar for å gjøre Grunnloven til det den er ment å være, et fullverdig politisk og juridisk dokument. Men på grunn av Høyres og Fremskrittspartiets (Frp) holdning, fikk vi bare anledning til å ta halvparten av dette ansvaret, sier Jette Christensen (Ap) til NTB.

Krf satt på plass av de andre partiene om abort

Krf har i lang tid kjempet for å få inn formuleringen «enhver har rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død» i Grunnloven. Dette ville i praksis var betydd et grunnlovsforbud mot abort. Forslaget fikk bare Krfs stemmer.

Alle partier, unntatt Krf og Høyre, sier klart i innstillingen at diskusjon om abort skal føres av Stortinget og at grunnlovsbestemmelser ikke skal kunne tas til inntekt for noens syn. Vårt Land tolker dette som en irettesettelse fra de andre partiene, med klar beskjed til Krf om at de må begrense seg.

Abid Raja hindret familievedtak

Krf trodde de hadde sikret seg kvalifisert 2/3-flertall for å få formuleringen «Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet» inn i paragraf 103. I forrige uke inngikk de en avtale med Ap, Sp, MDG, SV og, trodde de, Venstres Abid Q. Raja, om å få denne formuleringen inn. Som motytelse skulle Krf støtte de andre partienes forslag om å modernisere språket.

Språkvedtaket ble fattet i forrige uke med Krfs stemmer. Men da formuleringen om familieverdiene skulle behandles i går, hadde tydeligvis ikke Krf forhandlet godt nok med Raja.

Han stemte nemlig imot forslaget, og brøt ikke med partiet sitt slik KrF hadde håpet. Dermed vippet flertallet den andre veien. Det ble en stemme for lite til å få 2/3 flertall. Det var Høyre og Venstre som sammen blokkerte vedtaket med sine 57 stemmer.

Raja sier til NTB at KrF må ha misforstått at han hadde gitt sin tilslutning til saken.

A- og B-lag av menneskerettigheter

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er fornøyd med grunnlovsendringene, men synes det er uheldig at Stortinget har innført et skille mellom viktige, og kanskje ikke så viktige menneskerettigheter.

— Endringene som ble vedtatt i går er et viktig skritt i riktig retning. Dette er en fin jubileumsgave til Norge i anledning grunnlovsjubileet. Samtidig får vi en litt pussig situasjon når noen av de menneskerettighetene vi har forpliktet oss på, de politiske og sivile rettighetene, tas inn, mens andre, de sosiale, økonomiske og kulturelle, holdes utenfor.

Sandvig mener dette blir å innføre et slags A- og B-lag for menneskerettigheter.

– Det synes jeg er uheldig. Det gir et signal om at de sosiale, økonomiske og kulturelle rettighetene er mindre viktige, hvilket de faktisk ikke er etter de konvensjonene Norge har sluttet seg til, sier hun til Fritanke.no.

Les Sandvigs kommentar om grunnlovsendringene:
– Takk for gaven, selv om den ikke inneholdt alt på ønskelisten

OPPDATERT:

Tidligere i dag skrev vi at Abid Q. Raja hadde brutt med Venstres gruppe. Dette er feil. Det som skjedde var at Raja stemte sammen med de andre i Venstre uten å bryte med gruppa, som KrF hadde håpet på. Høyre og Venstre blokkerte vedtaket med 57 stemmer, som er akkurat nok til å stoppe et 2/3-flertall.

==================================

NYE GRUNNLOVSPARAGRAFER FRA OG MED 13.5.14

(og noen forslag som ble nedstemt)

Se hele oversikten her

§ 92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

§ 93: Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

(I denne paragrafen ville Krf ha inn det som i praksis ville ha vært et grunnlovsforbud mot abort. Det ble ikke vedtatt. Forslaget lød: «Menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver har rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død.»)

§ 94: Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep. Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold. De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende.

§ 95: Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig. Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.

§ 98 annet ledd: Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.

§ 101: Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.

§ 102: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

(Her KrF prøvde å få inn følgende formulering i §103, men ble nedstemt med en stemmes overvekt: «Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Enhver som har oppnådd gifteferdig alder, har rett til å stifte familie, inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold til nærmere bestemmelser gitt ved lov. Ekteskap kan bare inngås med ektefellenes samtykke og frie vilje.»)

§ 104: Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

==

Disse konkrete forslagene til økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ble nedstemt.

Forslagene har litt ulik form, og kom i flere varianter. Full oversikt her.

• Statens myndigheter skal respektere den enkeltes kulturelle identitet og legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
• Statens myndigheter skal respektere kunstens og forskningens frihet.
• Enhver har rett til utdannelse. Barn har plikt til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
• Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
• Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.
• Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som på grunn av sykdom, alder, arbeidsledighet, fødsel eller liknende forhold ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til trygd eller sosiale ytelser.
• Statens myndigheter skal respektere og sikre retten til en tilfredsstillende levestandard.
• Likeledes skal statens myndigheter fremme befolkningens helse og sikre retten til nødvendig helsehjelp.
• Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
• Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
• Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.