Marius Lien sparte ikke på kruttet mot Human-Etisk Forbund og ateismen i Morgenbladet forrige fredag.

Vil rette opp negativt inntrykk av ateister:

– Velkommen til teselskap, Marius Lien

KOMMENTAR: Marius Lien fyrte av en dobbeltsidig bredside mot HEF og ateisme i Morgenbladet forrige fredag. Her får han svar fra HEF-rådgiver Didrik Søderlind.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.12.2011 kl 12:11

Marius Lien fyrer av en dobbeltsidig bredside mot ateister i fredagens Morgenbladet. Dessverre har han rett i noe av det han sier.

Vi har alle møtt ateister som han som marsjerer ut av konserten i protest mot Ole Paus’ religiøse grublerier. Alle religioner bærer i seg en fristelse til å nedvurdere mennesker som tror annerledes. Det ville nesten vært et mirakel om ateismen og humanismen/humanetikken skulle unnslippe dette.

Jeg skulle gjerne sagt at jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med slik oppførsel, men det stemmer ikke. Som ansatt i Human-Etisk Forbund har jeg en mulighet til å påvirke, og det forsøker jeg også å gjøre. Marius Lien har selv gjort et Morgenbladet-intervju med meg i forbindelse med min bok Kristen-Norge, en bok som ønsket å fjerne fordommer mot kristne. Det er mange ateister som meg, men vi blir lagt mindre merke til enn de som lager bråk på konserter.

Vi ateister er en sammensatt gjeng. Det sier seg nærmest selv, siden det begynner å bli mange av oss i dette landet nå. Selv de ateistene som kan oppfattes som mest ”sinna” kan være mer nyanserte enn de fremstår - for eksempel har en rekke veteraner i Hedningsamfunnet samtidig sunget i kirkekor.

Siden jeg er borgerlig, har jeg ikke så mange meninger om Liens syn på ateismens plass i et venstreorientert politisk prosjekt. Jeg er enig med radikale ateister i at religion er litt gammeldags, forskjellen er muligens at siden jeg elsker vinylplater, tweed og ”døde hvite menn”, er det å være gammeldags for meg langt på vei noe bra. Derfor synes jeg ikke religion er så ille som mange religionskritikere skal ha det til, men jeg klarer nok ikke å bli en troende (gudene skal vite at jeg har prøvd).

Enten man har et politisk eller religiøst syn, må man finne en balanse mellom å stå for sine egne verdier og å respektere at andre er uenige. Jeg vil gjerne stå for det jeg tror på, at humanismen er et bra livssyn, men innbiller meg ikke at ”alle egentlig, innerst inne, er enige med” meg, slik Lien tillegger ateister. I stedet forsøker jeg å støtte mine religiøse venner. Tanken om at Human-Etisk Forbunds hovedkvarter (der jeg jobber) skulle være ”menneskeheten og universets ubestridte konklusjon og toppunkt” slik Lien skriver, ville aldri streifet meg. Humanismen er et ungt livssyn, med alt det innebærer, og vi som jobber med den er akk så menneskelige.

Noe av det fine med jula er at den kan forene så mange. Enten man er ateist, hedning eller kristen, kan man feire jul på sin måte og ønske hverandre god jul. Men det foregår en kamp om julas innhold, og ateister er ikke de eneste aktørene. NRK sender tv-serien Jesus og Josefine, der barn kan høre uttalelser som "hvis kristendommen ikke hadde eksistert, så tror jeg vi hadde vært fortapt". Skolegudstjenester som ekskluderer et økende antall elever er vanlig ved mange skoler. Slikt synes jeg og mange andre som ikke er kristne er litt ille (akkurat som jeg ville synes det var litt ille om skolen forkynte at Gud ikke finnes eller at islam er Guds sanne religion), og da presses vi inn i rollen som dem som må være skåret i julekosen for andre.

Jeg har lært én ting av Liens tekst: Vi ateister har et imageproblem, et imageproblem som minner om det norske muslimer har. Så for å stjele en idé fra mine muslimske medborgere: Får vi lov til å invitere Marius Lien på en kopp té, med noe å bite i til, her hos oss i Humanismens Hus? Kan det friste?

Også publisert i Morgenbladet i dag, 9.12.11

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...