KOMMENTAR: Å argumentere for fri vilje som en illusjon er for mange et tabu. Noen frykter det fjerner en del av deres identitet. Men bør et tabu, eller frykt for virkeligheten, hindre oss i å søke en bedre forståelse av verden rundt oss? En illusjon eller ikke, vi vil handle ut ifra at fri vilje eksisterer. Vi har faktisk ikke noe valg til om å handle annerledes.

Den mest brukte definisjonen på fri vilje vil jeg ta utgangspunkt i her. Vi, som organismer med bevissthet, er forfatter av våre tanker og kan bestemme hva vi gjør i neste øyeblikk. Vår bevissthet er altså bakenforliggende årsak til våre tanker og handlinger. Det er få som argumenterer for at vi ikke er under sterk innflytelse fra våre følelser og behov, men det er mange som argumenterer for at vi selv bestemmer over tankene og handlingene våre.

I denne artikkelen forsøker jeg å argumentere for at fri vilje er en illusjon. Det finnes mange kilder om emnet, og jeg har i arbeidet med artikkelen bearbeidet informasjon fra tre disipliner: fysikken, nevrofysiologien og psykologien.

Hva sier fysikken?

Den kjente fysikeren Stephen Hawking skriver i sin bok ”The Grand Design” at fri vilje er en illusjon (1). Etter et kort resonnement er det litt lettere å forstå hva han baserer dette på. Forestill deg en stein. Ville du sagt at den har fri vilje til å gjøre hva enn den måtte ”ønske”? Sannsynligvis ikke. De veletablerte disiplinene kjemi og fysikk ville falt i grus om grunnstoffene skulle forandre sine egenskaper spontant uten å følge fysikkens lover. De er ikke bare bundet av de fysiske lovene. De er et resultat av dem.

Bare det å snakke om fri vilje i denne konteksten kan oppfattes som absurd. Er det egentlig en forskjell på oss og steinen når det kommer til fri vilje? Vi består av en stor mengde organiske molekyler som samhandler med hverandre. Disse er til enhver tid bundet av de samme fysiske og kjemiske lovene. Med mindre du ønsker å innføre en metafysisk sjel som på en eller annen måte kan overstyre de fysiske lover, så kommer vi ingen vei med fri vilje. Nerveceller gjør ikke som de ”føler” for.

Med hundre milliarder nerveceller koblet sammen med langt flere synapser er det klart at samspillet blir komplekst. Dette åpner imidlertid ikke for fri vilje. Det gjør det bare vanskeligere å forutsi hva som kommer. Fri vilje gir ingen mening når vi ser på fysikken. Det blir enda mer problematisk når vi skal snakke om fri vilje i forhold til andre organismer. Alt fra bakterier til aper. Kan bakterier velge å oppføre seg annerledes enn de gjør?

I et evolusjonsmessig perspektiv, når skulle fri vilje blitt implantert og hvordan?

Hva sier nevrofysiologien?

Nevrofysiologiske studier gjort på fri vilje startet på 80-tallet av Benjamin Libet.(2) Libet ba sine forsøkspersoner røre hånden i et tilfeldig øyeblikk. Samtidig skulle forsøkspersonene se på en slags klokke for å merke seg tidspunktet de bestemte seg for å røre på hånden. Ved hjelp av EEG kunne Libet måle hjerneaktiviteten som førte til handlingen og han hadde dermed tre tidspunkter han kunne notere seg:

1. Når personen bestemmer seg for å røre på hånden
2. Når hjerneaktiviteten som fører til at hånden beveger seg oppstår
3. Når hånden beveger seg

I en verden med rom for fri vilje ville jeg forventet rekkefølgen 1-2-3. Problemet kommer når rekkefølgen var 2-1-3. Gjennomsnittlig rundt 200 millisekunder før personen ble bevisst over å ha tatt valget, samlet det seg hjerneaktivitet som førte til at personen kom til å flytte på hånden. Libet kunne med andre ord vite når personen kom til å bestemme seg for å flytte på hånden før personen gjorde det selv. Hvordan kan dette være? Flere kan protestere på en eventuell feilkilde i måling eller metode er skylden for det korte intervallet mellom 2 og 1. Faktum er at desto bedre utstyr og metode, desto lengre blir intervallet. I dag kan vi måle spesifikk hjerneaktivitet som leder til handling hele ti sekunder i forveien ved hjelp av fMRI.(3)

Ikke nok med det, vi kan vite hvilken hånd personen kommer til å bevege på før personen i det hele tatt har tatt valget. Dette er i tråd med hva fysikken forteller oss om fri vilje. Vi følger rett og slett årsak-effekt kjeden bakover. Disse studiene peker på at både handling og bevissthet er et resultat av prosesser vi er ubevisst over.

En litteraturgjennomgang av studier gjort på vilje ble publisert i Nature i 2008 og konklusjonen lyder følgende: ”Moderne nevrovitenskap avviser det tradisjonelle dualistiske synet på vilje som en årsakskjede fra det bevisste sinn eller sjel til hjerne og kropp. Snarere innebærer vilje et hjernenettverk som utfører en serie av komplekse, åpne avgjørelser mellom valgmuligheter” (min oversettelse).(4)

Det å argumentere for en sjel eller bevissthet som en uavhengig enhet blir vanskelig når vi ser på noen funn gjort innenfor nevrofysiologien. For eksempel vil elektrisk stimulering av primære motor cortex føre til ufrivillige bevegelser. Mer interessant, stimulering av presupplementære motor cortex fremprovoserer et ”ønske” om å flytte på en kroppsdel på motsatt side.(5) Kraftigere stimulering fører til bevegelse. Nervekretser, som vi er fullstendig ubevisst over, kan bestemme når og hva som skal dukke opp i bevisstheten. Dette gjelder også tanker. Stimulering av Wernicke’s område i tinninglappen kan fremprovosere kompliserte tanker om for eksempel et spesifikt musikkstykke eller et utsagn gjort av en spesifikk person.

Pasienter med hjernebroen kuttet kan utvikle to separate personligheter for hver halvdel av kroppen. Isolerte skader på hjernen kan skade spesifikke funksjoner, som å kjenne igjen ansikter eller bokstaver. Dette kan indikere at de funksjonene man gjerne tillegger en sjel eller lignende, egentlig bare oppstår fra elekstriske impulser i hjernen.

Hva sier psykologien?

Når man gjør et valg kan hjernen samle inn store mengder informasjon. Denne informasjonen kommer eksternt fra sansene og internt fra tanker, minner og vår indre emosjonelle tilstand. I tillegg kan hjernen kalkulere framtidige konsekvenser og velge på basis av dette. Legg merke til at betydningen av å ”velge” i forrige setning ikke er noe annet enn en kalkulert prosess.

Som en analogi kan det være nyttig å tenke på en datamaskin som spiller sjakk. I dette eksemplet kan det være store mengder informasjon som blir behandlet, men det er bare et trekk som vil virke som det beste på basis av den informasjonen som er tilgjengelig.

Uviktige, eller helt vilkårlige, avgjørelser kan faktisk være et resultat av tilfeldig hjerneaktivitet i det øyeblikket valget blir presentert for oss.(6) Hvem er det som tar valget? Hjernen. Et produkt av gener og miljø. Førstnevnte legger grunnsteinene og danner potensialet. Miljøet former disse senere. Dette utgjør deg i dag. Du kunne ikke valgt å bli noen andre. Ingen valgte sine gener, foreldre eller fødselssted.

Se for deg at du ble født med de samme genene og i like omstendigheter som Uday Hussein. Du ville ha blitt født i Tikrit, Irak, med Saddam Hussein som far og inn i en kultur der virkeligheten er utenfor de flestes fantasi, og i tillegg utviklet psykopatiske trekk. Uday torturerte atleter som ikke levde etter myndighetenes forventninger og kidnappet kvinner (gjerne i bryllup) kun for å voldta dem. Hvis jeg eller du hadde byttet plass med Uday ville vi gjort akkurat det samme fordi vi ville vært Uday Hussein.

Ordet flaks betyr plutselig ganske mye. Kanskje unødvendig å si, men jeg gjør det likevel: Vi må beskytte samfunnet for slike mennesker, ved fengselsstraff eller andre metoder, til tross for at de ikke egentlig er ansvarlig for hvem de er.

Vi har riktignok en følelse av vilje, men hvor kommer den fra? Hvis fri vilje er en illusjon, så må koblingen mellom bevissthet som årsak og handling som effekt være falsk.

Psykologen Daniel M. Wegner har forsøkt å undersøke dette nærmere, og flere psykologiske eksperimenter har demonstrert at denne koblingen virkelig er falsk.(7)+(8)

Disse forsøkene har gitt mennesker følelsen av at deres bevissthet var årsaken til en effekt der de egentlig ikke påvirket utfallet. Også omvendt, at de følte de ikke var årsaken til en handling, men som kroppen deres faktisk var ansvarlig for. Følelsen av ”jeg gjorde” kan altså påføres uavhengig av hva kroppen min gjorde eller ikke.

Dette er eksempler på et kjent fenomen i psykologien. Vi leter hele tiden etter årsak til effekt, og tar ofte feil. Vi er sterkt avhengig av at tanke (årsak) kommer rett før, og samsvarer, med handling (effekt) for at vi skal føle at vi er årsaken til den. Hvis tidsaspektet eller tankens innhold ikke samsvarer med neste effekt, forsvinner denne følelsen.

Dette kan være årsaken til at schizofrene kan miste følelsen av kontroll over seg selv. Det kan også være årsaken til at vi iblant tenker en ting, men sier eller gjør noe annet. Det gir oss en følelse av at vi sa eller gjorde ”feil”. Ubevisste prosesser gir opphav til både tanke og handling. Hvis de samsvarer, gir det opphav til årsakssammenheng av vår bevissthet og, videre, en følelse av fri vilje. De tidligere nevnte eksemplene omhandler enkle handlinger som å røre på en hånd, trykke på en knapp eller styre en datamus. Prosesser som er nødvendige for å nå kompliserte mål inkluderer både forberedelse, planlegging og bedømmelse av framtidige konsekvenser.

Selv disse prosessene kan foregå utenfor våres bevissthet.(9) Dette skjer oftere enn vi tror. Vi er motivert av årsaker vi ikke forstår eller er klar over. Se for eksempel på kjærligheten mellom mor og barn. På en side har det ingenting med kjærlighet å gjøre, men alt om reproduksjon, gener og evolusjon å gjøre. En mor er laget sånn.

En verden uten fri vilje?

Vår tro på fri vilje er trolig fundamental og viktig for oss. Studier har funnet negative følger av å miste eller påvirke denne troen.(10) Jeg foreslår for eksempel ikke en leksjon om fri vilje som en del av pensumet for grunnskolen. Noe kunnskap kan tjene mennesker ved å være mindre tilgjengelig. Andre kan føle at fravær av fri vilje gjør moralske sanksjoner eller handlinger meningsløse. Ingen av dem er nødvendigvis sanne.

Dette påpeker hjerneforsker Sam Harris i boken sin ”free will” bedre enn jeg kan håpe på å gjøre.(11)Han foreslår at det eneste som egentlig blir meningsløst, er følelser som hat, sinne og hevn etter en uønsket handling fra et medmenneske. For Harris, og andre, har fri vilje som en illusjon vært frigjørende og hatt en positiv innvirkning i livet.(12)

At våre tanker og handlinger er resultatet av prosesser som vi verken er bevisst over, eller kan kontrollere, trenger ikke å være ødeleggende for vår identitet. Det viser bare at verden er merkeligere enn vi tror.

Les Fritanke.nos reportasje om samme tema: Er vi bare roboter?

Litteraturliste

1 Stephen Hawking, Leonard Mlodinow. The Grand Design. Bantam Books. 2010, p. 32. ISBN: 9788205347038

2 Libet B, Gleason CA, Wright EW et al. Time of conscious intention to act in relation to onset of cerebral activity (readiness, potential). The unconsicous initation of a freely voluntary act. Brain. 1983 Sep;106(3):623, 42

3 Soon CS, Brass M, Heinze HJ et al. Unconscious determinants of free decision in the human brain. Nat. Neurosci. 2008 May;11(5)543, 5

4 Haggard P. Human volition: towards a neuroscience of will. Nat Rev Neurosci. 2008 Dec;9(12):934, 46

5 Fried I, Katz A, McCarthy G et al. Functional organization of human supplementary motor cortex studied by eletrical stimulation. J Neurosci. 1991 Nov;11(11):3656, 66

6 Edmund TR. Willed action, free will, and the stochastic neurodynamics of decision, making. Front Integr Neurosci. 2012 Sep;6:68

7 Wegner DM, Wheatley T. Apparent mental causation. Sources of the experience of will. Am Psychol. 1999 Jul;54(7):480, 92

8 Aarts H, Custers R, Wegner DM. On the inference of personal authorship: enhancing experienced agency by priming effect information. Conscious Cogn. 2005 Sep;14(4):439, 58

9 Custers R, Aarts H. The unconscious will: how the pursuit of goals operates outside of conscious awareness. Science. 2010 Jul;2:329(5987):47, 50

10 Rigoni D, Kühn S, Sartori G et al. Inducing disbelief in free will alters brain correlates of preconscious motor preparation: the brain minds whether we believe in free will or not. Psychol Sci. 2011 May;22(5):613, 8

11 Sam Harris. Free will. Simon & Schuster. 2012. ISBN: 9781451683400 12 Sam Harris blogg – Life without free will. (5.02.2013)