På et møte på Litteraturhuset forrige uke stilte Bente Sandvig utenriksminister Jonas Gahr Støre spørsmålet: Hvorfor denne manglende driven og entusiasmen for å inkorporere Menneskerettighetene i Grunnloven? Foto: Kirsti Bergh

Norge som menneskerettsaktør

Hvorfor er ikke utenriksministeren og regjeringen en mer aktiv pådriver for menneskerettighetene her hjemme når menneskerettskonvensjonene og demokratibygging ganske riktig identifiseres som helt grunnleggende byggesteiner der nye stater og samfunn slipper fri fra undertrykkende regimer og statsledere?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Tirsdag holdt utenriksminister Jonas Gahr Støre sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget.

Uka før sparket han i gang et UD-initiert prosjekt om minoritetsbeskyttelse, og forrige mandag deltok han i diskusjonen om religion og menneskerettigheter på Litteraturhuset i Oslo.

Jeg er imponert over både tempo og engasjement, og ser gode refleksjoner og prioriteringer av innsatsen:

«Den grunnleggende holdningen må være gjennomgående støtte til demokrati og menneskerettigheter og støtte til folkenes selvbestemmelse slik FN-pakten fremhever. Bare land som respekterer grunnleggende menneskerettigheter kan over tid medvirke til å danne en stabil, internasjonal rettsorden.»

Og:

«Spesielt viktig er det å stille krav til nytt lovverk, ikke minst til nye grunnlover. Beskyttelse av marginaliserte grupper og enkeltmennesker som utsettes for diskriminering er selve lakmustesten på en stats vilje og evne til å sikre menneskerettighetene.»

Samtidig har jeg et spørsmål murrende i bakhodet:

Hvorfor er ikke utenriksministeren og regjeringen en mer aktiv pådriver for menneskerettighetene her hjemme når menneskerettskonvensjonene og demokratibygging ganske riktig identifiseres som helt grunnleggende byggesteiner der nye stater og samfunn slipper fri fra undertrykkende regimer og statsledere?

Vi fikk omsider en Menneskerettslov på plass i 1999. Etter mye om og men ble så Barnekonvensjonen og endelig også Kvinnekonvensjonen tatt inn i loven. Men flere viktige skritt gjenstår. Flere viktige konvensjoner og ikke minst det å etablere en individuell klageordning knyttet til Barnekonvensjonen har så langt fått tommelen ned.

Flere viktige konvensjoner og ikke minst det å etablere en individuell klageordning knyttet til Barnekonvensjonen har så langt fått tommelen ned.

Da Lønning-utvalget la fram sitt forslag om å ta menneskerettighetene inn i Grunnloven, var den politiske reaksjonen mildt sagt avmålt.

På Litteraturhuset fikk jeg gleden av å stille Støre spørsmålet mitt: Hvorfor denne manglende driven og entusiasmen?

Svaret var at Støre liker å tenke seg godt om, ikke hoppe på alt FN foreslår uten å forsikre seg om at grunnen er beredt her hjemme ved at for eksempel intern lovgivning lever opp til forpliktelsene vi ville påta oss ved inkorporering av nye konvensjoner.
Dette er nye takter, om det skulle stemme. Tidligere har alltid presumsjonsprinsippet vært lagt til grunn: Man forutsetter at norsk lov er i overensstemmelse med konvensjonens krav.

Jeg har ikke fått med meg en slik endring i norsk tilnærming til området selv om jeg mener å være rimelig oppdatert. Enn så lenge heller jeg fortsatt til at det er angsten for «rettsliggjøringen» – frykten for at de internasjonale forpliktelsene begrenser politikkens handlingsrom, som er grunnen.

La meg gjenta: demokrati og menneskerettigheter. Ja, takk begge deler.

Flertallet i den siste maktutredningen skriver:

«Demokrati bygger ikke bare på makt gjennom folkevalgte organer. Det bygger også på rettigheter og rettsgarantier for individer og grupper.»

Rettigheter kan også forstås som en kompensasjon for avmakt, og nødvendig for å sikre reelt demokrati og ikke minst adgang til å få satt sine anliggender på dagsordenen. Demokrati er lettest å praktisere der utgangspunktet er likhet. Utfordringen er hvordan man kompenserer for ulikhet for å utvikle et inkluderende og mangfoldig demokrati. Slik sett kan det å ta sentrale menneskerettslige normer inn i konstitusjonen snarere ses som en utvidelse av demokratiet, enn en begrensning.

Vi burde begjærlig gripe anledningen til å følge opp diskusjonen: Hva slags stat vil vi at Norge skal være?

Det ene mindretallet i maktutredningen (professor Hege Skjeie) formulerte det slik:

«Folkestyret er, som valg- og flertallsbasert beslutningsform, langt fra å være en dilemmafri demokratiformel. Også fra den norske nærhistorien vet vi mye om hvordan kompakte majoritetsformasjoner har forvaltet triste ensrettingstradisjoner og krenkende former for flertallstyranni.

(…) Slike tilstander lar seg ikke enkelt historisk tilbakelegge, og dette er et kjernepunkt i så vel rettsstatsgarantier som i de prinsipielt statsløse menneskerettighetsdoktriner. Individ og grupper trenger rettighetsvern utover de som følger av flertallsvoteringer. Stater trenger å binde tvangsmonopoler. Og majoriteter trenger å kjenne sine egne demokratiske begrensninger.»

Vi burde begjærlig gripe anledningen til å følge opp diskusjonen: Hva slags stat vil vi at Norge skal være? Hva er mer demokrati – hvis ikke nettopp det å sikre alle borgere like rettigheter og lik adgang til deltakelse? Det, samt åpenhet og transparens, gjennom å la menneskerettsorganene kikke oss i kortene.

Og ville ikke det være det beste eksempelet å bidra med utenfor landets grenser: En stat som lever som den lærer?

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...