Foto: Wikimedia Commons.

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.08.2018 kl 09:01

Den 11. januar i 1994 sendte general Roméo Dallaire, sjef for FN-styrkene i Rwanda (UNAMIR), en melding med høyeste prioritet til sin øverste sjef i FN-systemet: Kofi Annan, leder for FNs fredsbevarende styrker. Dallaire satt på opplysninger om at hutuene planla å utrydde tutsi-minoriteten i landet, og ba om øyeblikkelige tiltak.

Dallaire fikk svar fra Annan samme dag, men ingen løfter om flere soldater eller mer materiell slik han hadde bedt om. Heller ikke et utvidet mandat til å beskytte tutsibefolkningen med militær makt. Selv ikke etter at nedslaktingen av tutsiene hadde begynt fikk han det.

Den britiske filmen «Shooting dogs» fra 2005, om de grusomme hendelsene i Rwanda i 1994, skildrer hvordan Dallaires FN-soldater hadde mandat til å skyte på hunder som spiste døde mennesker, men ikke til å skyte på bødlene som gjorde dem til hundemat.

Nesten én million tutsier og moderate hutuer ble massakrert i løpet av de hundre dagene folkemordet varte. Fem tusen FN-soldater kunne utgjort en stor forskjell på utfallet, fastslår Dallaire i sin bok Shake Hands with the Devil: The Failure of Humanity in Rwanda .

«Genocide. Don’t forget.»

Jeg besøkte dødsmarkene i Rwanda i 2002. «Genocide. Don’t forget» stod det på en av massegravene. Nylig avdøde Kofi Annan bærer et tungt ansvar for FNs unnlatelsessynd i Rwanda. Det må ikke glemmes når vi berømmer hans ellers gode innsats for verdensorganisasjonen.

1990-tallet var tiåret da FN viste seg fra sin verste og beste side. FN ble opprettet etter andre verdenskrig for å hindre krig mellom stater . Med den kalde krigens slutt i 1989 ble trusselen om mellomstatlige kriger erstattet av brutale borgerkriger i flere land. FNs fredsbevarende styrker var verken rustet eller forberedt på denne nye situasjonen. Dårlig styring og omfattende korrupsjon hemmet en effektiv omstilling.

Man kunne spørre hva som var vitsen med FN dersom de ikke en gang kunne varsle verden om et nært forestående folkemord. Ett år etter Rwanda gjentok historien seg i Bosnia. Igjen var FN-soldater vitner til folkemord, da åtte tusen bosniske muslimer ble massakrert i en by FN hadde erklært som «sikker sone».

Igjen sviktet FN da det gjaldt som mest. NATOs bombefly sto klare, men FN ba aldri om intervensjon.

Menneskerettigheter foran suverenitet

Kofi Annan var i mellomtiden blitt en sterk tilhenger av humanitære intervensjoner. Den «smertefulle og traumatiske» erfaringen fra Rwanda, som han selv kalte det, bidro til å forme ham og gjennom ham også FN.

I august 1995, en måned etter Srebrenica-massakren, mens FNs daværende generalsekretær Boutros Boutros-Ghali var utilgjengelig på et fly, benyttet Annan som hans nestkommanderende anledningen til å gi NATO grønt lys for å intervenere militært i Bosnia.

Slik steg han frem som en mann for ny tid. Den nye liberale verdensorden som USA og andre vestlige land ønsket å skape, trengte en FNs generalsekretær som satte menneskerettene foran statssuvereniteten.

I 1997 tok Annan over som generalsekretær og iverksatte flere tiltak for å reformere FN. Under hans tid ble FN en mye mer slagkraftig organisasjon, med ambisiøse mål for fattigdomsbekjempelse, konfliktløsning og internasjonal rettspleie. Annans rettighetsbaserte tilnærming til utvikling var avgjørende for det vellykkede arbeidet med Tusenårsmålene.

1990-tallets borgerkrigepidemi kom til slutt også til mitt tidligere hjemland, Kosovo. Nye folkefordrivelser og massakrer var på gang i 1999, men nå sa altså NATO stopp og tok grep på egen hånd. En humanitær intervensjon som ikke fikk mandat fra Sikkerhetsrådet, men som Annan støttet i den forstand at han tok til orde for å gi NATO et FN-mandat.

FNs gullalder

Etter intervensjonen i Kosovo tok NATO ansvaret for sikkerheten, mens landet i flere år ble administrert av FN. Først kom de internasjonale soldatene, så fulgte de internasjonale byråkratene etter. Med på slep hadde de hundrevis av frivillige organisasjoner.

Da jeg etter krigen reiste til min fødeby Peja, fikk jeg vite at kommunen ble styrt av en FN-ordfører fra India. For første gang i historien var FN en slags «kolonimakt».

Det var ikke noe å si på pågangsmotet da FN tok ansvaret for å styre og administrere et internasjonalt protektorat. FN nølte med å stoppe folkemordere, men de skulle ikke slippe unna straffeansvar. Krigsforbryterdomstoler for henholdsvis Rwanda og det tidligere Jugoslavia var tydelige symboler for den nye liberale orden.

Slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var en slags gullalder for FN. Folkeretten nådde sitt høydepunkt i 2001, da Serbias sterke leder, Slobodan Milosevic ble stilt for FN-domstolen i Haag. Året etter ble den permanente Internasjonale straffedomstolen (ICC) etablert.

Det var ikke tilfeldig at FN og Kofi Annan personlig fikk fredsprisen i 2001. Han bidro til å revitalisere FN og var en viktig forkjemper for fred, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter.

Erkjente sine feil

Hans erfaringer fra Rwanda var dyrekjøpte, men Annan hadde integritet til å erkjenne sine feil.

I 1998 reiste han til Kigali og ba rwanderne om unnskyldning. Han la ned en blomsterkrans ved den massegraven hvor det stor «Ikke glem» og fremsto som oppriktig og ektefølt.

«I have come to Rwanda today on a mission of healing”, sa han. «Looking back now, we see the signs which then were not recognized. Now we know that what we did was not nearly enough – not enough to save Rwanda from itself, not enough to honour the ideals for which the United Nations exists. We will not deny that, in their greatest hour of need, the world failed the people of Rwanda.»

Plikten til å beskytte

Etter Kosovo-krigen spurte Kofi Annan FNs generalforsamling: «Hvis humanitær intervensjon er i strid med suverenitetsprinsippet, hvordan skal vi reagere på forbrytelser mot menneskeheten?»

Denne utfordringen ble fulgt opp og resulterte i etableringen av Responsibility to Protect (R2P)-doktrinen, som sier at verdenssamfunnet – som siste utvei – har et ansvar for å intervenere gjennom bruk av makt for å beskytte sivilbefolkningen mot grove overgrep.

Det var nettopp denne normen FN brukte til å begrunne luftangrepene mot Libya i 2011. Annan mente at konflikten i Libya ikke kunne løses bare med militære midler – og fikk rett. FN og NATO manglet en overordnet og helhetlig plan og Libya ble overlatt til seg selv etter intervensjonen.

På randen av kollaps

I dag står den liberale verdensorden på randen av kollaps. Fordi verdenssamfunnet har mislykkes så ofte, har de autoritære regimene vokst seg sterkere og mer selvsikre. I vestlige land mister sentrum makten til høyrepopulistiske partier.

Tilliten til FN og internasjonale institusjoner er svekket. I Annans tid stolte nesten åtte av ti nordmenn på FN. Ingen i Europa hadde høyere tillitt til verdensorganisasjonen. For nordmenn var FN et sted der oppe, nær Gud. Men nå tviler selv nordmenn på at verdens land i fellesskap kan løse klimakrisen, flyktningkrisen og fattigdomsproblemene.

Kofi Annan bidro til at FN kom styrket ut av krisen organisasjonen sto i på begynnelsen av 1990-tallet. António Guterres, FNs niende generalsekretær, står i dag overfor nye store utfordringer. Mye avhenger av generalsekretærens evner og autoritet, men til syvende og sist blir FN det medlemstatene – og da særlig stormaktene – gjør den til.

Blant de mange som rammes av at FN svekkes er også lille Norge. Derfor må vi bare fortsette – i Kofi Annans ånd – å være pådrivere for en FN-ledet internasjonal orden.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...