Ved ikke å sensurere massedrapsmannen blir et av de viktigste fortellingselementene hans gjort til skamme: påstanden om den undertrykkende staten som ikke lar sannheten komme frem.

Kampen om 22. juli-fortellingen

I snart en uke har Anders Behring Breivik fortalt om seg selv, ideologien, verdensbildet og drapshandlingene. Og norske kommentatorer har respondert med sjokkskadde artikler. Men hvorfor bryr vi oss egentlig så mye om det massedrapsmannen har å si? (23.4.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.04.2012 kl 10:17

I utgangspunktet er rollene i det pågående dramaet i Oslo tingrett greit og klart fordelt. Breivik sitter på tiltalebenken og er skurken. Aktorene inntar rollen som folkets representanter, som skal stille alle de kritiske spørsmålene og sørge for at skurkens ugjerninger avdekkes. Forsvarerne stiller opp fordi enhver har rett til et forsvar i en rettsstat. De har også sørget for å fremstå i et mest mulig forsonende lys ved å advare mot Breiviks forklaringer på forhånd. Bistandsadvokatene minner oss på ofrenes lidelser, og dommeren sørger for fremdrift og verdighet og at alt går riktig for seg.

Gjerningsmannen erkjenner dessuten alle handlingene han er tiltalt for. Det skulle dermed være duket for en nokså avklart forestilling.

Skurken som ville være helt

Men så kommer det vanskelige inn. Skurken i dramaet åpner munnen og forteller at nei, han er ingen skurk. Tvert imot er han en helt. Der vi ser en massakre på uskyldige, ser Breivik en legal jakt på forrædere av klasse A, B og C. Vi ser en rettssak, han ser et gedigent markedsføringskalas for kompendiet sitt.

Og plutselig blir kategoriene rotet til. Det hele blir uutholdelig: Skal massemorderen få lov til å spre propagandaen sin? Hva med hensynet til ofrene? Burde han hatt medieforbud, slik at han ikke fikk tilpasset fortellingen sin til forventningen?

Og mens politiet skysser tilreisende Breivik-fans ut av landet, slåss Dagbladet for å avsløre Breiviks løgner punkt for punkt. Kommentatorer hevder at snart, snart vil masken falle: Breivik vil bryte sammen. For vi har lært at troll sprekker i sollys.

Det har ikke skjedd så langt. Breivik har fastholdt at handlingene var «grusomme, men nødvendige». Det vil han nok fortsette med. For Breiviks fortelling om 22. juli er helt annerledes enn våre egne. Det er to versjoner som aldri vil møtes. Og akkurat i det manglende møtet gjenoppstår fortvilelsen som først ble utløst av en bombe og en massakre.

Breiviks kamp

Breiviks selvbiografi, slik den i disse dager fremlegges for all verden, er en helt annen enn den biografien vi ønsker å skrive om ham. Som i en tradisjonell heltehistorie har han både strevet, slitt og ofret. Han har kommet til innsikter gjennom hardt arbeid og kløkt. Første del har vært å avsløre at den fortellingen vi alle får om landet vårt som et fritt, åpent og demokratisk samfunn, er grunnleggende feil. Vi har blitt lurt.

Og midt i dette narrespillet mener Breivik, med sin skarpskodde intelligens, å ha avslørt oss. Gjennom «15 000 timer» selvstudier av Wikipedia og andre kilder han finner mer troverdige enn ethvert universitets hjernevaskende propaganda, har han sett lyset. Og nå vil han bringe det til oss. Vi kommer ikke til å se det på kort sikt, har Breivik forklart oss, men med tiden vil vi innse det.

Det var mange øyeblikk der Breiviks heltehistorie og allmennhetens skurkehistorie kolliderte i tingretten sist uke. Torsdag forklarte Breivik om hvor vanskelig det hadde vært å produsere en bombe. Selv her stakk den fæle staten kjepper i hjulene for en kommende terrorist: «Hadde det ikke vært for EU og Norge, PST, sin kampanje mot eksplosiver, altså vanskeliggjøringen på å skaffe seg eksplosiver, inkludert gjødsel, så hadde det blitt en aksjon som var tre bilbomber. Men det som skjer, er at norske myndigheter gjør det umulig å skaffe seg nok eksplosiver. Og da blir politisk motiverte voldsmenn, tvunget, altså de blir tvunget, til å gå fra operasjoner som baserer seg på bomber, til skytevåpenbaserte aksjoner,» forklarte Breivik da han ble spurt om hvorfor han hadde meid ned over hundre ungdommer på Utøya.

En himmelfallen latter bredte seg blant kommentatorene som fulgte rettssaken.

Så slo aktor tilbake mot Breivik fortellinger om strabasene med å skaffe seg kunstgjødsel som var dugelig til bombeproduksjon (en åpenbar menneskerett for en terrorist): «Dro du ikke bare ned på Rena og kjøpte det da?»

Usensurert

Når Breivik og aktoratet foretar denne frem-og-tilbake-øvelsen, spiller de opp til et publikum. Og det er kanskje akkurat dette publikummet vi frykter. At Breivik skal klare å omskrive seg selv fra skurk til helt virker som en uutholdelig tanke. Allikevel nekter han å gi seg. Han insisterer.

En av de store utfordringene i rettssakens fortelling om Anders Behring Breivik er at aktoratet så langt ser ut til å følge linjen fra tiltalebeslutningen, som går ut på å fremstille mannen som det vi folkelig sett vil kalle ravende gal.

Hadde det vært tilfelle, ville vi ha forventet en annen fremtoning i retten. Tvert imot fremstår Breivik som et eneste langt leserdebattfelt, hvor all saklig argumentasjon preller av. Dermed er faren også der for at han representerer flere. Uansett hvor mange ganger vi gjentar at han er alene og uten støtte, vet vi at det finnes et publikum der ute som kanskje ligner på ham. Det er en fryktinngytende tanke.

Derfor må vi kjempe med nebb og klør for å tilbakevise Breiviks fortelling om seg selv og hendelsene 22. juli. Når historien skal skrives for ettertiden, må det være orden på kategoriene igjen.

La ham fortelle sin versjon

For Breivik har hele den norske stat sammensverget seg for å lure befolkningen. Når han kaller de første rettsoppnevnte psykiaterne for Asbjørnsen og Moe, er neppe eventyrreferansen tilfeldig valgt. Han kjemper en kamp med aktoratet om å ha den fortellingen som vinner i det lange løp.

For å lykkes i et slikt prosjekt må Breiviks fortelling gripe oss mer enn de fortellingene som vil følge de kommende ukene. En massemorder må kjempe mot gråtende fedre og mødre om folkets gunst. Det er en kamp han heldigvis er dømt til å tape.

Derfor bør vi sitte helt rolig og la ham fortelle sin versjon. Ved ikke å sensurere ham blir et av de viktigste fortellingselementene hans gjort til skamme – påstanden om den undertrykkende staten som ikke lar sannheten komme frem. For i dette landet har selv en massemorder talerett. Det kan være en del av vår fortelling når historien om 22. juli skal skrives.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...