For fem år siden var jeg med på stiftelsen av Humanistisk Ungdom. Torsdag 16. august 2007 var rundt 50 ungdommer samlet på Tjøme til en landsdekkende sommerleir. Human-Etisk Forbund hadde endelig tatt initiativ til å etablere en egen ungdomsorganisasjon. Den dagen ble jeg valgt til den nye organisasjonens første leder.

Det hadde vært forsøkt før. I den såkalte «mursteinen», den litt for tunge boka om Human-Etisk Forbunds historie, kan vi lese om mislykket ungdomsorganisering:

«De forsøkene på rekruttering av ungdom som var blitt gjort, hadde heller ikke falt heldig ut. I 1958-1959 ble det etablert et Human-etisk Ungdomsforbund, med utgangspunkt i en innbydelse til tidligere deltakere i Borgerlig konfirmasjon. Det hadde imidlertid ikke lykkes å opprettholde kontinuiteten i dette arbeidet. I mars 1965 ble det gjort et nytt framstøt mot ungdommen gjennom dannelsen av Human-Etisk Ungdomsforbund (HEU). (...) HEU drev det heller ikke stort lengre enn til å utgi noen stensilerte hefter før organisasjonen gikk i oppløsning. (...) En viktig grunn til dette finner vi i det faktum at HEFs medlemmer ikke i tilstrekkelig grad støttet opp om ungdomsorganisasjonens forsøk på å stable på beina et levedyktig tidsskrift.» (Livet før døden av Paul Knutsen, 2006, s. 197).

I denne omgang har derfor solid støtte fra Human-Etisk Forbund (HEF) vært avgjørende for å lykkes. HEFs initiativ til ungdomsetablering nå ble først gjenstand for to utredninger, som sonderte terrenget, kartla de få lokale ungdomsgruppene som allerede fantes og fabulerte om fremtidige medlemstall i et nytt Human-Etisk «ungdomsforbund». Etter noen år med utredningsarbeid, ble det satt av midler til oppstart i HEFs budsjett. En egen prosjektkoodinator ble ansatt og et utvalg med engasjerte unghumanister ble rekruttert til å forberede den formelle stiftelsen.

Det var på dette punktet, på nyåret 2007, at jeg kom med i arbeidet. Det vil si, i mangel av noe nasjonalt eller lokalt ungdomstilbud var jeg fra 2001 nestleder og leder i HEF Eiker lokallag. Dermed fikk jeg i 2003 delta på re-etableringen av International Humanist and Ethical Youth Organisation (IHEYO) på en humanistisk ungdomskonferanse i Berlin. Uten at det var planlagt, reiste jeg hjem derfra som styremedlem i IHEYO. Hadde det vært en organisasjon for unge humanister i Norge hadde nok en «karriere» som lokallagsleder der vært mer nærliggende. Da jeg kom med i ungdomsutvalget var jeg president i IHEYO og hadde vært ansatt ved Human-Etisk Forbunds fylkeskontor i Buskerud. Det var gode erfaringer å ta med inn i oppstartsarbeidet.

Så kom dagen hvor det nye «ungdomsforbundet» skulle stiftes. Det var den dagen med det beste sommerværet på hele leiren, men stiftelsesmøtet ble holdt inne i en gymsal. Helt frem til da var det ikke avgjort hva organisasjonen skulle hete. Noe med «Human-Etisk» var det ikke mange forslag om. Jeg må innrømme at jeg hadde en forkjærlighet for Unghumanistene, men er veldig fornøyd med stiftelsesmøtets avgjørelse: Humanistisk Ungdom (HU). På stiftelseleiren var jeg den eneste av leirlederne som var under aldersgrensen for å bli valgt til styret i den nye organisasjonen, og ble også innstilt til ledervervet av stiftelsesmøtets valgkomité. Jeg er glad for at Steffen Falkevik var tøff nok til å stille opp som motkandidat, så ikke ledervalget ble en ren «walk-over»-seier.

Jeg hadde jo tidligere vært aktiv i noen andre norske ungdomsorganisasjoner, og hadde alltid sett opp til lederne i disse organisasjonene. Men jeg hadde absolutt ikke sett på meg selv som noen fremtidig ungdomsleder. Selv i IHEYO var lederoppgaven annerledes, da IHEYO var en paraply uten direktemedlemmer og mindre profilert. Morsomt var det likevel at både Norsk Telegrambyrå, NRKs P3nyheter og kristenavisa Vårt Land fant etableringen av HU interessant. I Vårt Land ble min ytre fremtoning gjenstand for en lengre føljetong i avisens tullespalte Hugin og Munin, etter at bestyrtede lesere ringte avisen og mente de unge humanistene hadde valgt seg en look-alike av en viss religionsstifter fra Midtøsten.

Vårt Land mente de unge humanistene hadde valgt seg en look-alike av en viss religionsstifter fra Midtøsten.

Den høsten var det hektisk. Mange praktiske og formelle forhold knyttet til organisasjonsetableringen måtte ordnes. Samtidig drev vi intens medlemsrekruttering og oppfordret til etablering av lokallag i HU. På en samling hos Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisajoner trodde ikke de andre ungdomslederne på meg da jeg fortalte at HU hadde vokst til 15 lokallag i løpet av tre måneder. HUs Startpakke for lokallag var med på å gjøre det enkelt. Startpakken var ett av de mange geniale grepene fra HEFs prosjektkoordinator for etableringen, Ingrid Stranger-Thorsen.

De andre ungdomslederne trodde ikke på meg da jeg fortalte at HU hadde vokst til 15 lokallag i løpet av tre måneder.

Skuffelsen var derimot stor når det ble klart at vi ikke klarte målet om 300 betalende medlemmer innen nyttårsaften i stiftelsesåret. Dermed gikk vi glipp av 250.000 kr. i statlig støtte til etablering av ungdomsorganisasjoner, men heldigvis stilte moderorganisasjonen opp med en ekstrabevilgning så HU kunne holde tempoet i arbeidet oppe.

Ved inngangen til 2009 ansatte HU en egen organisasjons- og administrasjonskonsulent, Mari-Kristine Morberg, som overtok kontorfunksjonene som HEFs prosjektkoordinator hadde ivaretatt. Denne fulltidsjobben var helt avgjørende for å drive organisasjonen. Min innsats i ledervervet var noe jeg gjorde på fritida, ved siden av studiene mine. Det var alltid mer å gjøre enn jeg hadde kapasitet til, og derfor insisterte jeg på at HU måtte finne rom i budsjettet til at fremtidige ledere ble honorert for å være heltidsengasjert i organisasjonen. Det gledet meg derfor stort at min etterfølger som HU-leder, Dan-Raoul Husebø Miranda, dermed ble i stand til å dra på en turné til alle HUs lokallag. Det ble første gang lagene fikk slikt besøk fra sentralt hold.

Å ha en leder på fulltid var også viktig for å beholde kontroll og styring hos den valgte lederen. Det handler om å gjøre lederen i stand til å ivareta sitt ansvar, spesielt fordi HU er en ung organisasjon. Medlemsrekrutteringen er hovedsakelig rettet mot 15-åringer, og mine etterfølgere i ledervervet har vært i begynnelsen av 20-årene. Det er en god ting, og Miranda og Helene Kleppestø har vært bedre representanter for HUs medlemmer enn jeg noen gang var i stand til å være, rett og slett fordi jeg raskt ble for gammel, med for stor avstand til hovedmålgruppa.

Som en foreldet unghumanist er det en stor glede å se at organisasjonen fungerer uten meg, og uten oss som var med i de første årene. Flere unge humanister blir med, HU teller nå oppunder 1000 betalende medlemmer. Yngre krefter tar ansvar og leder organisasjonen videre. Hvis det ikke var slik måtte vi ha gjort noe riktig galt i min tid. I HU må vi heldigvis ha gjort noe veldig riktig.

Jeg gratulerer HU så mye med dagen og ønsker dem mange gode år fremover!

Les Fritanke.nos artikler fra stiftelsesmøtet:

• Kun ett human-etisk navneforslag
• Humanistisk ungdom er født
• Lars-Petter Helgestad skal lede Humanistisk ungdom