I dag ble det klart at Den norske kirke ønsker at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort.

Har kirken glemt kvinnen?

Kirkerådet støtter en radikal utvidelse av reservasjonsadgangen, men har tydeligvis glemt kvinnen, skriver HEFs fagsjef Bente Sandvig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.03.2014 kl 12:08

KOMMENTAR: Kirkerådet har utarbeidet høringssvar til regjeringens forslag om å lovfeste en reservasjonsmulighet for fastleger når det gjelder abort. Kirkerådet er kritisk til lokal selvbestemmelse i saken, men går ellers lite inn på de praktiske sidene ved forslaget.

Samtidig går Kirkerådet langt i å støtte det som også er Human-Etisk Forbunds poeng: Legen har etter gjeldende abortlov og prosedyre rundt henvisning, ikke noe medvirkningsansvar i forhold til om abortinngrepet utføres.

Jeg har lyst til å berømme saksframlegget den kirkelige administrasjon har utarbeidet. Det er et saklig og godt utgangspunkt for å vurdere saken prinsipielt om man har et religiøst ståsted. Svakheten er at kvinnen/pasienten knapt er kommentert. Dermed mangler viktige aspekter når man skal veie ulike hensyn mot hverandre.

Ut fra saksgjennomgangen mener jeg faktisk det hadde vært vel så logisk å komme til den motsatte konklusjon:

Fordi fastlegen ikke har en aktivt medvirkende rolle når det gjelder om abortinngrepet skal foretas eller ikke, er det vanskelig å se rimeligheten i at de kan påberope seg å være part i en samvittighetskonflikt. Og ikke minst påberope seg en reservasjonsmulighet overfor oppgaver som helsepersonell på sykehus ikke kan reservere seg mot.

Fordi fastlegen ikke har en aktivt medvirkende rolle når det gjelder om abortinngrepet skal foretas eller ikke, er det vanskelig å se rimeligheten i at de kan påberope seg å være part i en samvittighetskonflikt.

Kirken skriver følgende om den eksisterende reservasjonsretten:

«Lovgiveren har derfor etter abortloven § 14 og abortforskriften 15 gitt helsepersonell rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke mottaking, journalskriving og for- og etterbehandling. Kirkerådet støtter denne reservasjonsmuligheten og registrerer at det ser ut til at ingen i den påfølgende debatten setter spørsmålstegn ved dette.»

Videre om fastlegens rolle ved begjæring om abort:

«På skjemaet «Begjæring om svangerskapsavbrudd» underskriver kvinnen at hun anmoder å få utført abort og at: «Den lege som har skrevet under nedenfor har gitt meg opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger, og legen har spurt om jeg ønsker informasjon og veiledning om hvilken bistand samfunnet kan gi meg dersom mitt svangerskap fører til alvorlige vansker. Legen underskriver følgende: «Det bekreftes at de nevnte opplysninger er gitt. Derfor mener Kirkerådet at avgjørelsen om å begjære abort etter dagens lovgivning tydelig er kvinnens rett og ansvar.»

Dette er på mange måter sakens kjerne, og selv om saksframlegget presenterer dette på en ryddig måte, ser det ikke ut til at Kirkerådets medlemmer har tatt dette poenget:

Et sivilisert samfunn bør ta samvittighetskonflikter på alvor, der de faktisk finnes.

Men samtidig må en stat ha rett til å etterprøve om kravet om samvittighetsfrihet i en konkret situasjon eller yrkesrolle er legitimt. Siden en mulig reservasjon i tillegg vanskeliggjør ivaretakelse av andres rettigheter på en ikke-diskriminerende måte, er det rimelig her å avvise en radikal utvidelse av adgangen til reservasjon.

Jeg overlater siste ord til et sitat fra en medisinerstudent, gjengitt i Kirkerådets saksframlegg:

«Det å respektere og bistå en pasient med et annet verdiståsted enn ens eget kan fremstå som selve lakmustesten på ens moralsk-profesjonelle integritet.»

Mer om HEFs holdning i reservasjonssaken

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...