Publisert 13.11.2007

Årsaken til at Giske kan trikse med fakta på denne måten er statusen til den såkalte "mellomløsningen" i stat/kirke-spørsmålet. Dette er kompromissløsningen blant de tre alternativene Gjønnes-utvalget foreslo for regjeringen i januar 2006.

Mellomløsningen innebærer at alle referanser til statskirken fjernes fra Grunnloven, og at Kirken i framtiden styres av en ny ordinær kirkelov. Det vi si at man løsner på båndene (fjerner kirkeordningen fra Grunnloven), samtidig som man beholder en viss statlig styring gjennom den nye kirkeloven. Dette kan man vekselvis beskrive som en "avvikling"eller en "videreføring" av statskirkeordningen; en balansekunst Giske har vist seg å utøve på ekte machiavellisk vis.

Slalåmkjøringen kom godt til syne under talen til Kirkemøtet i går. Giske mente at "det er et dilemma og tankekors at kirkemøtet i fjor vedtok at statskirkeordningen bør oppheves, samtidig som et stort flertall av menighetsrådene vil beholde den."

Det er kommaet i setningen som markerer skillet. Kirkemøtet har gått inn for mellomløsningen, og i første del av setningen anser Giske dette for å være et ønske om å "oppheve statskirkeordningen". Men etter kommaet gjelder ikke dette mer. Da har plutselig mellomløsningen blitt det samme som "å beholde statskirken".

Annerledes kan det vanskelig forståes når man vet at nesten halvparten av menighetsrådene i stat/kirke-høringen gikk inn for nettopp den samme mellomløsningen. Det er altså ikke noe "stort flertall" blant disse for å beholde en grunnlovsforankret statskirkeordning, som Giske sier.

For å få til et slikt krumsprang, må Giske regne tilhengerne av mellomløsningen blant de som ønsker en "videreføring av statskirken". Samtidig kritiserer han altså Kirkemøtet for å ville "avvikle statskirkeordningen" når de går inn for den samme mellomløsningen. Forstå det den som kan.

I realiteten er det ingen av alternativene som kan smykke seg med å være noe "folkekrav". Hvis man teller opp høringsinstansene og lar dem veie like tungt, er Giskes "folk" i grove trekk delt på midten mellom bevaring av dagens ordning og mellomløsningen.

Men dette er egentlig en høyst villedende måte å framstille virkeligheten på. For det første forutsetter en slik opptelling at kommunestyret på Flatanger eller Utsira menighetsråd veier like tungt som store organisasjoner som Human-Etisk Forbund. En slik likestilling er "hinsides enhver faglig vurdering og metodisk absurd" sa høringsansvarlig Hans Stifoss-Hansen fra KIFO til Fritanke.no i mars.

For det andre er høringen lagt opp slik at samtlige menighetsråd og kirkelige fellesråd er selvstendige høringsinstanser. Dette til tross for at de kirkelige fellesrådene nesten utelukkende består av representanter fra de samme menighetsrådene. Dermed får man en modell der de samme folkene er med og skriver likelydende uttalelser fra ulike høringsinstanser. Det er enkelt å argumentere for man derfor kan se bort fra uttalelsene fra de kirkelige fellesrådene. Meningen deres er jo allerede reflektert i uttalelsene fra menighetsrådene.

For det tredje er menighetsrådene svakt demokratisk forankret. Kun tre prosent deltar i valg til menighetsråd. Det er omregnet ca. 110.000 personer totalt i Norge. Hvis man halverer dette for å få andelen som ønsker fortsatt grunnlovsfestet statskirke, ender man opp på et tall som er lavere enn medlemstallet til HEF.

Det er altså dette som er grunnlaget for Giskes uttalelser om "folkeviljen". Disse innvendingene har likevel aldri hindret Giske i å omtale høringsresultatet på denne måten. Heller ikke er han blitt noe mer tilbakeholden med å sjonglere med gruppa av mellomløsning-tilhengere for å få fram sine retoriske poeng. Kritikken bare preller av. Siden det er vanskelig å gå gehør for kritikk av denne typen i offentligheten, kan Giske definere virkeligheten omtrent som han vil.

Måten Giske presenterte høringen på har også et visst machiavellisk preg. Den ble lagt fram i to omganger. Først presenterte Giske resultatet fra de mest statskirkevennlige høringsinstansene, nemlig menighetsråd, kirkelige fellesråd og kommuner. Det skjedde i januar, og Giske kunne da proklamere at det var et "stort flertall for statskirke".

Resten av høringsinstansene, de mer statskirkekritiske høyere nivåene i Kirken samt organisasjoner som HEF og Senter for menneskerettigheter, ble holdt utenfor. Disse skulle presenteres senere. Da dette ble lagt fram i mars, ble imidlertid ikke resultatene fra denne gruppen presentert for seg selv. Giske slo da alle høringsuttalelsene sammen og stilte på tv med en stor papirhaug som "alle ønsket en videreføring av statskirken". Tilhengerne av mellomløsningen var da selvsagt regnet inn blant "statskirketilhengerne", og de nye høringsuttalelsene fra del 2 ble veid og funnet for lett sammenlignet med den massive bunken høringsuttalelser fra alle landets menighetsråd, kirkelige fellesråd og småkommuner.

Siden statskirkeordningen krever grunnlovsendringer, er Arbeiderpartiet i realiteten på vippen i saken. Statskirkesaken lukket seg derfor på mange måter etter Aps landsmøte i april. Partiet gikk inn for et slags kompromiss mellom fortsatt statskirke og mellomløsningen. Hvis fullt skille er null prosent, mellomløsingen 50 prosent, og videreføring av dagens ordning er 100 prosent, la Ap seg på rundt 75. Partiet vil fjerne kristendom som statsreligion fra Grunnloven, men videreføre alle de grunnlovsfestede mulighetene til statlig kirkestyring. Etter vedtaket har regjeringen begynt å jobbe. Det er en utfordring, siden saken er dypt splittende. Begge ytterpunktene er representert. SV er entydige på at de vil ha fullt skille, mens Sp er like krystallklare på den andre siden.

Konklusjonen vil komme i februar 2008, varslet Giske på Kirkemøtet i går. HEF og andre statskirkemotstandere bør ikke være for optimistiske. SV vil høyst sannsynlig gå på nok et nederlag i denne saken. Sannsynligheten for dette ble ihvertfall ikke svekket av Giskes uttalelse til Bergens Tidende i går: "Det er ikke noe flertall på Stortinget for et skille. Både Arbeiderpartiet, Venstre og langt på vei KrF har gått inn for at vi fortsatt skal ha en kirke som er forankret i Grunnloven."

Giske har selvsagt bedre informasjon om hvor de ulike partiene står enn meg, men skal vi tro Venstres program går de entydig inn for et skille mellom stat og kirke, mens KrF så langt har gått for mellomløsningen. Vi får håpe disse partiene selv er bedre til å beskrive sin egen politikk enn Giske. Hans evner til å framstille saker på en redelig og troverdig måte er ikke spesielt imponerende.

Les mer:

• Kun 50,7 prosent på grunnplanet for statskirke


• - Hinsides en faglig vurdering


• Høringsinstanser holdt utenfor


• - Provoserende og uredelig


• Kommentar fra Kirkerådet til Giskes framstilling