- Det er metodisk absurd å likestille menighetsrådet på Værøy med Human-Etisk Forbund, sier Hans Stifoss-Hanssen, forskningssjef ved KIFO. Han vil likevel ikke kritisere Trond Giskes framstilling av resultatene fra høringen om stat/kirke.

Tekst: Even Gran
Publisert: 28.3.207

Det er Stiftelsen kirkeforskning (KIFO) som har laget rapporten Trond Giske presenterte for mediene mandag kveld. Forskningssjef ved KIFO, Hans Stifoss-Hansen går ikke god for Giskes framstilling, faglig sett.

- Giske spiller på volumet og sammenligner menighetsrådet på Værøy med Human-Etisk Forbund, og kommunestyret på Utsira med bystyret i Oslo. Det er selvsagt metodisk absurd å legge samme vekt på så vidt forskjellige høringsinstanser, sier Stifoss-Hansen.

Han er likevel imponert over Trond Giskes TV-opptredener der han stiller med en stabel høringsuttalelser som skal representere det "flertallet av folket som går inn for fortsatt statskirke".

- Giske gjør et vellykket visuelt grep for å gi uttrykk for sin egen oppfatning. Men det er klart at dette er ikke et nøytralt grep, sier Stifoss-Hansen.

Ikke over streken
Forskningssjefen mener ikke at Giske har tråkket over streken. Giske går så langt han kan for å finne støtte for sitt syn, mener han.

- Han er innenfor de rammene en politiker må kunne tillate seg for å fremme sitt politiske mål. Han gjør en politisk vurdering som det ikke er faglig dekning for, men som det heller ikke er noe i materialet som motsier. Giskes framstilling er med andre ord hinsides en faglig vurdering, sier Stifoss-Hansen.

Det forskningssjefen imidlertid kan si på et faglig grunnlag, er at høringen viser en viss deling mellom "grunnplanet" og "eliten", og at motstanden mot statskirkeordningen ser ut til å øke jo større enhetene blir, og jo lenger opp man kommer i systemet.

- Dette bruker Giske, og med stabelen sin får han på en effektiv måte vist at han er på "lag med folket", sier Stifoss-Hansen.

- Representativt resultat

Til tross for vektingsproblematikk og sprikende høringsinstanser, tror forskningssjefen at høringsrunden viser et noenlunde representativt bilde av folkemeningen.

- I gallupundersøkelser som har blitt gjort de siste årene, ser vi at det grovt sett er rundt 50 prosent som vil bevare statskirken, mens 40 som går for å avvikle den. Resultatet vårt er ikke så langt unna dette, sier han.

- Hvorfor ble høringen presentert i to runder, med de mer statskirkekritiske høringsinstansene til slutt?

- Slik var oppdraget. Vi skulle først presentere tallmaterialet fra spørreskjemaet, og deretter legge fram de mer kvalitative resonnementene og prinsippene. Vi skulle telle først, og lese etterpå. Det var altså ikke slik at vi skulle ta "grunnplanet først", og deretter de overordnede nivåene. Årsaken til at det ble slik, er at grunnplanet i større grad fylte ut spørreskjemaet, mens de overliggende nivåene så bort fra dette, forteller Stifoss-Hansen.