Reaksjonene er sterke i HEF etter at den statskirkekritiske del 2 av stat/kirke-høringen ble lagt fram i går. Saken ble solgt direkte inn til utvalgte medier og presentert som "nok en seier for statskirketilhengerne". - Provoserende og uredelig, sier Kristin Mile.

Tekst: Even Gran og Kirsti Bergh
Publisert: 27.3.2007

I går la Stiftelsen kirkeforskning (KIFO) fram del 2 av den store stat/kirke-høringen. Del 2 har med høringsuttalelsene fra tros- og livssynsamfunn utenfor Kirken, høyere organer i Kirken, samt diverse faginstanser. Felles for disse er at de er langt mer kritiske til statskirkeordningen.

Felles for dem er også at de ikke var med den 25. januar, da del 1 av høringen ble lagt fram.

Da ble resultatet fra menighetsrådene, de kirkelige fellesrådene og kommunene lagt fram alene. Resultatet viste 57 prosent for fortsatt grunnlovsforankret statskirke, og ble presentert i mediene som "folket vil ha statskirke".

- Provoserende og uredelig
Kristin Mile, generalsekretær i HEF, er skuffet over at de som ikke fikk være med i første runde ikke blir presentert med samme tyngde nå.

- Dette er en mildest talt uhederlig måte å legge fram resultatene på. Trond Giske lar hvert eneste menighetsråd i Norge telle like mye som store organisasjoner med et representativt demokrati, og bruker deretter kjøttvektargumentet. Dette er en provoserende og uredelig strategi, sier Mile.

Hun legger til at Giske også teller de samme folkene flere ganger.

- De kommunale kirkelige fellesrådene teller som selvstendige høringsinstanser, selv om de nesten utelukkende er sammensatt av representanter fra de samme menighetsrådene som allerede har levert uttalelse. Denne dobbelttellingen gjør ikke saken noe bedre, sier hun.

Mile hadde forventet at også de mer statskirkekritiske skulle bli presentert på samme måte som den mer statskirkevennlige delen som ble lagt fram i januar.

Da hele høringsrapporten ble lagt fram i går, kom imidlertid saken direkte på NRK, uten at det hadde blitt invitert til noen åpen pressekonferanse eller lagt ut noen pressemelding på departementets nettsider.

Vinklingen i NRK og i de andre mediene, tok ikke for seg de høringsuttalelsene som ble utelatt i første omgang. Isteden ble det fokusert på helheten, og at den fortsatt viser et flertall for statskirke.

På kveldsnyhetene i NRK stilte Giske med en 1,5 meter høy bunke høringsuttalelser som "vil ha statskirke", mens han viftet med en tynn bunke papir ved siden av som skulle illustrere hvor "få det er som egentlig vi ha et skille mellom kirke og stat".

Demokratisk grunnlag på 63.000 personer

Kristin Mile har lite til overs for denne måten å presentere høringsresultatet på.

- Jeg synes dette er skikkelig juks med tall. Jeg vil ikke unnslå at folket er delt omtrent på midten i denne saken. Det er ikke vi som ønsker et skille som har flertall. Langt ifra. Men det er uredelig å nulle ut høringsuttalelser fra de minoritetene som føler seg diskriminert av statskirkeordningen, store organisasjoner og faginstanser, med uttalelser fra lokale menighetsråd og småkommuner, sier Kristin Mile.

Hun peker også på at Giske er inkonsistent når han i det ene øyeblikket framholder menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene som representanter for "folket", og i det neste kritiserer de samme instansene for ikke å være demokratisk valgt.

- Det er tre prosent som deltar i valg til menighetsråd. Det er ca. 110.000 mennesker. Hvis vi tar 57 prosent av disse ender vi opp med ca. 63.000 personer. Disse danner det demokratiske grunnlaget for den andelen av menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene som ønsker å videreføre statskirkeordningen. Dette er færre enn det er medlemmer i Human-Etisk Forbund, understreker Mile.

- Hvor representative er menighetsrådene?

Også Jan Benjamin Rødner, styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, reagerer på Giskes presentasjon.

- Jeg synes presentasjonen er preget av det som har preget hele diskusjonen hittil fra statkirketilhengerhold: nemlig en forbausende liten vilje til prinsipiell debatt. Personlig mener jeg at det er mer eller mindre uinteressant hva man måtte mene land og strand rundt om dette, fordi det dreier seg om grunnleggende menneskerettslige spørsmål.

Rødner mener diskusjonen om statskirkeordningen på grunnplanet har manglet prinsipielle betenkninger mens frykten har fått råde.

- Det er skapt et inntrykk av at alt det gode kirken står for vil være i fare hvis man løsner båndene til staten. Det innebærer en merkelig mistro til egne organer og egne trosfeller som for meg er uforståelig. Jeg skulle gjerne sett at kirkestatsråden hadde latt denne kampen få et noe mer preg av opplysthet enn det den har fått, sier Rødner.

Han synes det er problematisk at alle høringsuttalelser i Giskes oppsummering vektes likt. Samtidig finner han det naturlig at Den norske kirke med sin størrelse har flere høringsinstanser.

- Men det er et stort men: hvor representative er disse høringsinstansene? De representerer ikke mer enn 3-4 % av det norske folk, som er deltagelsesprosenten i menighetsrådsvalg. Det er veldig få som står bak dem. Vi vet ikke hva folket som sådan mener, selv om 1462 kirkelige instansene har uttalt seg. Jeg vil kanskje tro at det norske folk som sådan er mer prinsipielle her, men i utgangspunktet er jeg prinsipielt uinteressert i hva de mener. Når noe er galt, blir det ikke bedre av at mange mener at det skal være slik, avslutter Rødner.