FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt i 1951. I etterkrigstidens Europa med hundretusenvis av fordrevne, måtte statene presses til ansvar. Foto: UNHCR/R.Chalasani

En menneskerett å søke, men ikke å få asyl

Menneskerettighetserklæringen av 1948 gir alle rett til å søke asyl, men det var først med Flyktningkonvensjonen statenes plikt til å beskytte mennesker på flukt ble konvensjon. Likevel praktiseres den svært ulikt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Krigen i Syria, andre væpnede konflikter, fattigdom og autoritære regimers overgrep, har ført til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Mer enn 51 millioner mennesker er på flukt verden over. De aller fleste er internflyktninger – folk på flukt i eget land – mens over 18 millioner har kommet seg over en landegrense og kan søke asyl i et annet land. I Verdenserklæringen om menneskerettighetene fra 1948, heter det nemlig at «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse».

Etterkrigstidens Europa skapte Flyktningkonvensjonen

Fordi Verdenserklæringen ikke sier noe om statenes forpliktelser til å gi asyl, utarbeidet FN Flyktningkonvensjonen som ble vedtatt i 1951. I etterkrigstidens Europa med hundretusenvis av fordrevne, måtte statene presses til ansvar. Konvensjonens artikkel 1 sier at flyktninger med en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe» må tilkjennes visse rettigheter og bli beskyttet mot å sendes tilbake til områder der deres liv og sikkerhet er truet.

Sentrale land står utenfor

Selv om nær 150 stater har sluttet seg til konvensjonen, har mange land sentrale i flyktningesammenheng – som India, Pakistan og land i Midtøsten – ikke gjort det. Sannsynligvis vegrer de seg for å anerkjenne rettighetene som flyktningene har krav på i oppholdslandet.

Det er for øvrig interessant at retten til asyl ikke er inkludert i de viktigste konvensjonene om menneskerettigheter, og at flyktningretten behandles som et eget fagfelt. Antakelig vil ikke statene, som de forfulgte ønsker å reise til, gjøre flyktningretten til et spørsmål om menneskerettigheter. Generelt kan man si at menneskerettighetene gir et dårligere vern for de som er utenfor og vil inn et land, enn for dem som er kommet inn og ikke vil ut.

Ulik tolkning av artikkel

Flyktningkonvensjonens artikkel 1 er fremdeles den viktigste rettesnoren når statene vurderer hvem som skal få asyl. Ulike stater kan imidlertid tolke artikkelen ulikt. Skal forfulgte homofile beskyttes? Hva med religiøse minoriteter, konvertitter og funksjonshemmede? Kvinner som frykter tvangsekteskap og æresdrap – skal de omfattes? Selv om FNs høykommissær for flyktninger har utarbeidet retningslinjer og EU-landene har en felles forståelse, finnes ingen internasjonal myndighet som i praksis kan avgjøre tolkningsspørsmål. Eksempelvis har seksuelle minoriteter rett til asyl i Norge, men ikke i andre land. Selv om Verdenserklæringen sier at alle kan søke asyl, er det ikke en menneskerett for alle å få det.

De fleste flykter til naboland

De fleste av verdens flyktninger finner nødhavn i nabolandene. Faktisk huser utviklingslandene 80 prosent av alle dagens forfulgte. Tyrkia, Libanon og Jordan har eksempelvis mottatt 2,8 millioner flyktninger fra krigen i Syria. For mennesker som vil søke asyl i Europa, venter store utfordringer. En av dem er strenge visumregler, som i praksis uthuler retten til å søke asyl. EU krever visum fra de fleste flyktningeproduserende landene. Hvis en person der oppgir asyl som formål for reisen, vil søknaden bli avvist. Videre bygger stater ved Europas yttergrenser grensesperringer og gjerder og intensiverer kontrollen for å hindre migrantene i å komme inn. Konsekvensen av den strenge politikken er at mange prøver å ta seg ulovlig inn, for eksempel i småbåter fra Afrika til Italia og Hellas.

Tragedier på havet

Den illegale båttrafikken har eksplodert de siste årene og ført til utallige tragedier. Forliset ved den italienske øya Lampedusa høsten 2013, der 366 mennesker druknet, er bare et eksempel. Mer enn 20 000 mennesker har mistet livet i forsøkene på å krysse Middelhavet de siste tjue årene. Mange organisasjoner, deriblant Flyktninghjelpen, sier at det er totalt uakseptabelt at mennesker på flukt fra krig og forfølgelse må risikere livet for i det hele tatt å kunne søke asyl. Organisasjonen mener også at det er et problem at så mange europeiske stater tar imot så få. Av den knappe halve millionen asylsøkere som ble registrert i Europa i 2013, var det bare fem land som tok imot brorparten, nemlig Tyskland, Frankrike, Sverige, Tyrkia og Storbritannia.

Ulik praksis

Regelverket som gir mennesker rett til å søke asyl, mens det i stor grad er opp til landene selv å utforme sin asyl- og innvandringspolitikk, fører til ulik praksis. Mens Sverige tok imot 54 tusen asylsøkere i 2013, tok Norge imot knappe tretten tusen. Fordi det bare er forfulgte flyktninger som har rett til asyl, mens flere andre søker, må myndighetene behandle hver enkelt sak individuelt. 65 prosent av alle asylsøkere fikk opphold i Norge i 2013, mens de resterende fikk avslag. Etter å ha investert krefter, fremtidshåp og store pengesummer på reisen til Europa, oppleves det negative vedtaket som et enormt nederlag. Mange bruker sin rett til å klage og klamrer seg til håpet om omgjøring. Andre reiser tilbake til hjemlandet frivillig. Atter andre vegrer seg og venter. Noen venter helt til politiet transporterer dem ut, om nødvendig med tvang.

Ureturnerbare

Det finnes også dem som går «under jorda». I 2008 ble det anslått at tolv tusen av de anslagsvis atten tusen som oppholdt seg «papirløst» i Norge, var asylsøkere med negativt vedtak. Det er også fem tusen med endelig avslag som bor på asylmottak rundt omkring i landet. Mange av disse kan ikke returneres. Hjemlandet kan nekte å ta imot dem, sikkerhetssituasjonen kan være for farlig eller så har norske myndigheter ingen returavtale. Selv om de får mat og tak over hodet, er hverdagen svært vanskelig. De er ulovlig i landet og får ikke skattekort, bankkort eller andre viktige dokumenter. De har heller ikke krav på utdannelse og arbeid. Livet deres er satt på vent. Uansett hvor vanskelig situasjonen er, vil de ikke tilbake til hjemlandet. For mange er den subjektive frykten for hva som vil møte dem, høyst reell.

Flyktningkrisen – en langvarig utfordring

Dagens enorme flyktningkrise og hvordan vi forholder oss til den, er utfordringer vi vil bære med oss lenge. Hvordan vi svarer, vil ha konsekvenser, både for de som flykter og for oss selv. For i vår tid henger alt sammen med alt. Kriger der ute skaper asylsøkere her hjemme.

Siste nytt i Bakgrunn Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Jakten på det ekte selvet

Jakten på det ekte selvet

Om å jage i flokk etter et indre, unikt og ekte selv

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Slik rettferdiggjør den kristne høyresida sin Trump-støtte

Slik rettferdiggjør den kristne høyresida sin Trump-støtte

Donald Trump har et synderegister lenger enn sju onde år, og er neppe særlig religiøs selv heller. De kristne vet dette, men støtter ham likevel. Unnskyldningen finner de i Bibelen.

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Humanismens moderne ideer:

Mill – friheten og kvinnesakens førstemann

Filosofen John Stuart Mill synliggjorde at individets frihet også kan trues av et tyrannisk flertall. Og han var blant de første menn som propaganderte for kvinners likeverd og stemmerett på like vilkår som menn.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...